Kommune får anke tap i omsorgsovertakelsessak etter at mor fikk nytt barn 

Høyesteretts ankeutvalg har behandlet en sivil anke fra en kommune som tapte i Trøndelag tingrett, etter at Barneverns- og helsenemnda i Trøndelag vedtok å overta omsorgen for et barn født i 2024 (HR-2026-1369-U).

I nemnda var barnets foreldre gitt rett til et minimumssamvær med barnet seks ganger i året i én time pr. samvær, under tilsyn av barnevernet.

I februar i år opphevet Trøndelag tingrett nemndas beslutning, en avgjørelse som kommunen anket til lagmannsretten.

Den 28. april i år besluttet Frostating lagmannsrett å nekte anken fremmet, da ingen av vilkårene for samtykke etter tvisteloven § 36-10 var til stede, ifølge retten.

To bekymringsmeldinger

Kommunen anket avgjørelsen til Høyesterett, og viste til at saken reiser prinsipielle spørsmål knyttet til vekten av kulturelle aspekter ved barneoppdragelse.

Og videre:

«Det er også vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse, som blant annet legger for entydig vekt på den sakkyndiges rapport. Det foreligger nye opplysninger fordi mor har gitt uttrykk for at hun ønsker å få tilbake omsorgen for sitt eldste barn, og fordi foreldrene ikke har gjennomført samvær med C før ankespørsmålet var avgjort. I tillegg er det fremkommet nye opplysninger om at mor har skjult for barneverntjenesten at hun har vært gravid, og hun har nå født et nytt barn. Barnevernstjenesten har mottatt to bekymringsmeldinger vedrørende det nye barnet.»

- Oppdaget graviditeten etter rettssaken

Moren, på sin side, anførte at ingen av vilkårene for å gi samtykke til å fremme anken er til stede.

Ifølge henne har kommunen ikke villet etterkomme mor og fars ønsker om rammene rundt samvær. Hun anfører videre at hun først oppdaget at hun var gravid etter at dommen i tingretten forelå, og at hun har født en datter i år, og at både mor og barn er ved god helse.

Nye faktiske opplysninger

Høyesteretts ankeutvalg viser til at det i det vesentligste tiltrer lagmannsrettens resultat for å nekte anken fremmet, blant annet at saken ikke reiser prinsipielle spørsmål, og mener at det ikke er vesentlige svakheter ved lagmannsrettens avgjørelse eller saksbehandling.

Men ettersom det er kommet frem nye opplysninger etter ankenekten, kan Høyesterett ta hensyn til disse, selv om de ikke forelå for lagmannsretten.

«For Høyesterett har kommunen anført at det foreligger nye faktiske opplysninger i form av at foreldrene har fått et nytt barn. Om adgangen til å ta i betraktning opplysninger som er kommet til etter lagmannsrettens avgjørelse, fremgår det av Høyesteretts storkammeravgjørelse HR-2020-661-S avsnitt 66:

«Når det etter lagmannsrettens beslutning om ikke å gi samtykke er fremkommet vesentlige nye faktiske opplysninger, kan Høyesterett etter omstendighetene oppheve lagmannsrettens beslutning på grunnlag av at vilkårene i tvisteloven § 36-10 tredje ledd bokstav b nå er oppfylt, se blant annet HR-2018-1252-U avsnitt 14 med videre henvisning.»»

- Langt større omsorgsforpliktelser

Etter ankeutvalgets syn foreligger det nå nye opplysninger som innebærer at vilkåret er til stede for å gi samtykke til behandling av anken etter tvisteloven § 36-10 bokstav b, skriver utvalget.

«Foreldrene har omsorgen for et spedbarn, og omsorgsforpliktelsene ved tilbakeføring av C vil samlet sett bli langt større enn det som er forutsatt i tingrettens dom og i den sakkyndiges utredning.»

Ankeutvalget opphevet lagmannsrettens beslutning.