Kvinnefronten frykter forslag om samtykke til flytting vil begrense kvinners frihet

Hva skjer dersom mor eller far bryter opp, og den ene forelderen ønsker å flytte med parets felles barn - vil den ene kunne stanse at den andre flytter og tar med seg barnet til en annen del av landet?

Spørsmålet oppstår ofte i forbindelse med at en av foreldrene ønsker å flytte på seg i etterkant av en skilsmisse, brudd eller av andre årsaker, forteller advokat Hanne Sverdrup Dahl. 

Etter dagens regler er det slik at dersom barnet har fast bosted hos den ene forelderen, vil denne kunne bestemme seg for å flytte til andre deler av landet, uten at den andre forelderen som har samværsrett kan motsette seg dette uten mekling eller rettslig prosess, forklarer Sverdrup Dahl.

Slik er det ikke gitt at det vil forbli.

Fare for å miste kontakt med barnet

Sverdrup Dahl satt i det regjeringsoppnevnte Barnelovutvalget som i 2020 la frem en utredning av ny barnelov (NOU 2020: 14 Til barnets beste).

Flertallet i utvalget foreslo at når foreldrene har delt foreldreansvar, må forelderen med samværsrett samtykke dersom forelderen barnet bor hos, ønsker å flytte innad i Norge.

De la vekt på faren for at flytting uten at partene var enige kan gjøre samvær vanskelig og føre til at barnet mister kontakten med den andre forelderen. 

Mindretallet mente derimot at dagens rettstilstand burde videreføres, slik at den barnet bor hos kan avgjøre spørsmålet.

Lovforslaget ble sendt på høring juni 2024. I høringsnotatet foreslo Barne- og familiedepartementet at foreldre som hovedregel skal dele foreldrefullmakten etter samlivsbrudd. 

Kvinners frihet begrenses

Kvinnefronten er sterkt imot en endring av dagens ordning.

- Forslaget om at samværsforelder kan nekte hovedforelder - som stort sett er kvinner - å flytte, vil innebære en alvorlig begrensning i kvinners frihet, sier Line Schou, som er sentralstyremedlem i Kvinnefronten.

Under årets 8. mars tog er «Nei til flytteforbud og sosial kontroll i den nye barneloven» Kvinnefrontens parole.

Schou forklarer at dersom loven stiller krav til samtykke om flytting, vil dette i realiteten innebære at forelderen med lite samværsrett vil kunne legge ned veto mot den andres ønske om flytting.

- Med et krav til samtykke vil en forelder med tre timers samværsrett i måneden kunne nekte den forelderen barnet bor hos å flytte, helt uavhengig av grunn. Dette vil dessuten slå ekstra ille ut i saker der det har vært vold og sosiale kontroll i samlivet, påpeker Schou.  

Loven skal ikke ivareta foreldrene

Advokat Hanne Sverdrup Dahl tilhørte mindretallet i Barnelovutvalget som var imot en endring av dagens rettstilstand. 

Sverdrup Dahl har forståelse for at det kan oppleves som en vanskelig situasjon for forelderen med samværsrett, dersom den andre forelderen velger å flytte langt vekk med barnet. Samtidig peker hun på at lovgivningen ikke skal ivareta foreldrene.

- Det er ikke sabotasje eller urettferdig overfor den ene forelderen at den barnet bor hos har kompetanse til å velge hvor den ønsker å bo. Det er barnets beste som er den overveiende vurderingen i disse sakene, forklarer hun.

Sverdrup Dahl peker på at valget om å flytte nettopp kan ha sammenheng med ønsket om å ivareta barnet.

- Problematikken rundt flytting oppstår sjeldent i de tilfellene hvor mor og far samarbeider godt, men gjerne i de mer konfliktfylte sakene som vi ser at ender i retten. Det kan være mange grunner til at man ønsker å flytte, og dersom den ene forhindrer dette, kan det være vanskelig å ivareta barnets beste. 

Problematikken er praktisk, og Sverdrup Dahl har sett en rekke saker om spørsmålet. 

- Disse sakene er vanskelig, særlig i de tilfellene hvor den barnet bor hos ønsker å flytte langt vekk. Samtidig har mitt mantra i disse sakene hele tiden vært hva som er barnets beste. Vi er internasjonalt forpliktet til å ivareta dette hensynet, og det er må være vårt viktigste hensyn, uavhengig av om saken handler om samvær, bosted, eller flytting, forklarer hun.