Baneheia
Baneheia-saken: Forvaringsdom prøves av Høyesterett
Lagmannsretten var delt da Jan Helge Andersen, uten at påtalemyndigheten hadde bedt om det, ble dømt til forvaring tidligere i sommer. Nå skal spørsmålet til Høyesterett. – Gledelig, men ikke overraskende, sier forsvarer Svein Holden.
Svein Holden er partner i Hjort.
– Vi er naturligvis fornøyd med at anken har sluppet gjennom, men det var egentlig forventet. Påtalemyndigheten ba ikke om forvaring, begge fagdommerne mente at forvaringsvilkårene ikke var oppfylt og Riksadvokaten stilte seg også bak Andersens anke.
Det sier Jan Helge Andersens forsvarer Svein Holden, etter at anken over Andersens forvaringsdom slapp inn til høyesterett 1. september.
Jan Helge Andersen ble den 30. juni i år funnet skyldig av lagmannsretten for drapet på den eldste jenta i Baneheia-saken, i tillegg til den yngste som han var dømt for fra før. Han ble da dømt til to år ubetinget fengsel med forvaring.
Lagmannsretten delte seg i spørsmålet om forvaring. Andersen hadde på tidspunktet dommen ble avsagt ifølge domstolen levd mer eller mindre fritt i ti år.
Den 1. september slapp Høyesterett inn en anke i saken. Anken gjelder idømmelsen av forvaring.
Påtalemyndigheten hadde ikke bedt om forvaring
Påtalemyndigheten hadde før behandling i lagmannsretten ikke lagt ned påstand om forvaring. Lagmannsretten understreket likevel at dette ikke var bindende for domstolen.
Det var et flertall bestående av bare rettens meddommere som kom til at vilkårene for forvaring var oppfylt.
Fortsatt i fornektelse
Flertallet bestående av sakens meddommere la blant annet vekt på at Andersen fortsatt nekter alt det vesentlige av de seksuelle overgrepene mot jentene. I følge dommen legger han fortsatt alt ansvar på Viggo Kristiansen, som nå er frikjent.
Meddommerne viste også til at Andersen ikke har mottatt behandling for pedofili eller problematikk knyttet til seksuelle overgrep mot barn. Han har også nektet for å ha behov for slik behandling.
Samlet sett viser dette manglende evne til selvrefleksjon og motivasjon for endring, mente flertallet. Dette underbygget etter deres syn faren for gjentakelse. De viste også til en sakkyndig undersøkelse fra 2009 som viste at Andersen fornekter sider ved seg selv, og skårer høyt på antisosial skala.
Befatning med overgrepsmatriale
Flertallet viste også til en sak fra 2022 der Andersen ble dømt for befatning med overgrepsmateriale.
Politiet hadde under en ransakelse av Andersens bolig funnet spor av nedlastning av en mengde pornografiske bilder, der et lite antall viste overgrep mot barn. I tillegg hadde fant de ni noveller som beskrev overgrep mot og/eller seksualiserte barn.
Saken ble den gang avgjort med et forelegg på 10.000 kroner, blant annet med henvisning til at det ikke var tilstrekkelig bevist at Andersen hadde forsett om å laste ned bilder av barn.
Lagmannsrettens flertall viste til uttalelser fra sakkyndige som omtalte befatning med overgrepsmateriale som et uttrykk for en reell fare for at Andersen kunne gjøre alvorlige forbrytelser igjen.
Viste til allmenn rettsfølelse
I den helhetlige vurderingen av behovet for samfunnsvern viste flertallet også til Andersens voldspotensial og den alminnelige rettsfølelsen. I dommen heter det:
«I den samlede vurderingen av behovet for samfunnsvern, har flertallet også vektlagt at det med utgangspunkt i As voldspotensiale, sammenholdt med manglende erkjennelse, behandling og innsikt, samt befatning med overgrepsmateriale så sent som i juni 2022, vil stride mot den alminnelige rettsfølelsen om han ikke undergis et regime som gir samfunnet trygghet for at han ikke på ny begår tilsvarende overgrep».
Mindretallet: I praksis ikke en fare
Lagmannsrettens mindretall, bestående av sakens to fagdommere, kom til at vilkårene for forvaring ikke var oppfylt.
Mindretallet mente at handlingene Andersen var dømt for viste et «ekstremt voldspotensial». De mente også det var alvorlig at han i 2022 hadde befatning med overgrepsmateriale til tross for fokuset han hadde rettet mot seg.
Lagmannsretten viste likevel til at han hadde levde i mer eller mindre i frihet i ti år, uten å begå straffbare handlinger av noe slag. De viste også til at Andersen har et sosialt liv med noen mennesker rundt seg.
Samlet sett mente fagdommerne at Andersen i praksis har vist at han de ti siste årene ikke har vært en fare for samfunnet.
Les lagmannsrettens avgjørelse og ankeutvalgets beslutning her.
