Avhørsekspert Asbjørn Rachlew fortalte om KREATIV som metode i etterforskning. K = Kommunikasjon, R = Rettssikkerhet, E = Etikk og empati, A = Aktiv bevisstgjøring, T = Tillit gjennom åpenhet, I = Informasjon, V = Vitenskapelig forankring.
- Kan ikke lene oss tilbake og tro alt fungerer som det skal
De siste tyve årene har avhørsmetodene norsk politi bruker bedret seg drastisk, men ifølge avhørsekspert Asbjørn Rachlew er det ingen grunn til å tro alt er perfekt i dag.
Asbjørn Rachlew er en av Norges fremste avhørseksperter, og kom med uttalelsen da han holdt foredrag om utviklingen i avhørsmetodikk på Forsvarerseminaret på Farris Bad i høst.
Den positive utviklingen kan fort reverseres, advarte han.
– Vi må ha hele tiden ha «guarden» oppe. Dere advokater må stille opp i høringsuttalelser, og samle erfaringer som gjør at vi kan forbedre våre teknikker og metoder, sa Rachlew.
Avhørsmetodene som benyttes i Norge i dag kan ikke sammenlignes med de som var i bruk på midten av nitti-tallet, understreket han.
Den gang, før Birgitte Tengs-saken skapte en endring, var det ofte et hovedfokus for etterforskerne å få en mistenkt til å tilstå. Advokater ble betraktet som et hinder som måtte ut av avhørsrommet, og varetektsinstituttet ble brukt til å «mørne» en siktet, fortalte Rachlew.
Så kom Tengs-saken i 1995, der politiet først to år etter drapet fikk en pågripelse.
– Etter å ha avhørt Birgittes fetter i 180 timer, kom han med en forklaring som politiet mente måtte tolkes som en tilståelse. Fetteren trakk senere tilståelsen, men ble dømt med bakgrunn i tilståelsen i byretten, men senere frifunnet i lagmannsretten.
En av verdens fremste eksperter på falske tilståelser, islendingen Gisli Gudjonsson, som er professor i rettspykologi ved King’s College i London, intervjuet fetteren, og kom i retten med knusende kritikk av norsk politi, fortalte Rachlew.
– Jeg husker hvordan jeg selv og mine kolleger reagerte da denne professoren kom. Vi tenkte «Manipulasjon! Press! Hva vet han!» Han refererte til bøker og vitenskapelige artikler om falske tilståelser og uetiske avhørsmetoder som jeg som drapsetterforsker aldri hadde sett. Her kom en person fra England, ikke langt unna, med arbeidsverktøy jeg aldri hadde hørt om, fortalte Rachlew.
Han begynte da å forske nettopp på politiavhør, og tok senere doktorgrad i kriminologi og rettssosiologi, og skrev doktoravhandlingen «Justisfeil ved politiets etterforskning, noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak».
Avhørsmetoder og vitnebruk som gir gale avgjørelser, samt falske tilståelser, er fortsatt aktuelle problemstillinger i dag, fremholdt Rachlew. Fortsatt er det mye vi har for lite kunnskap om, sa han.
– Vi må forske på hvordan påtalemyndigheten vurderer bevis, og også se nærmere på påtalemyndighetens rolle. Noen høyt oppe i påtalemyndigheten fortalte meg at «de hadde forholdt seg objektive i hele karrieren». Et slikt utsagn vitner om at de ikke har særlig kunnskap om hvordan hjernen fungerer. I det øyeblikket et menneske gjør seg en oppfatning, starter ubevisste bekreftelsesstrategier. Informasjon som taler mot vårt etablerte syn, har vi en tendens til å ignorere eller bortforklare, sa Rachlew.
Åpenhet har gjort norsk politi godt, og er den eneste riktige utviklingen, påpekte han.
