Wiersholm har ført ni saker pro bono for Høyesterett
Advokatfirmaet Wiersholm har jobbet rundt 30.000 timer pro bono i NOAS' domstolprosjekt, som feirer tiårsjubileum i år. - Vi har vært med å utvikle asylretten, sier advokat Odin Breidvik.
Wiersholm har vært med som samarbeidspartner helt siden NOAS overtok domstolsprosjektet for ti år siden. Her generalsekretær i NOAS Mads H. Almaas og ansvarlig for prosjektet i Wiersholm, advokat Odin Breidvik.Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
I år fyller NOAS' domstolprosjekt ti år. Dette ble markert onsdag før pinse med et fagseminar hos advokatfirmaet Wiersholm, som er en av prosjektets samarbeidspartnere.
- Domstolsprosjektet er en viktig del av firmaets samfunnsansvar, samtidig som det gir våre advokatfullmektiger verdifull rettserfaring, sa leder av prosjektet fra Wiersholms side, advokat Odin Breidvik.
Annonse
– Prosjektet gir våre fullmektiger mulighet til å ta saker for retten, med både støtte fra en prinsipal i Wiersholm og en kontaktperson i NOAS. Dette sikrer at fullmektigene får god oppfølging både på utlendingsretten som rettsområde, og rundt de mer praktiske sidene ved å gå i retten, sa han.
Arbeidet med sytti saker
I løpet av samarbeidstiden har Wiersholm påtatt seg om lag sytti saker og jobbet rundt 30.000 timer pro bono i prosjektet. En stor drivkraft for firmaet har vært opplevelsen av at de bidrar til å sikre asylsøkeres rettssikkerhet, fortalte Breidvik.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
NOAS gir rettshjelp i saker om asyl, familieinnvandring, permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap, avslag etter søknad om assistert retur og engangsløsning.
Fra 2015 til mars 2024 hadde 104 saker blitt henvist til rettslig prøving i domstolsprosjektet. I 82 av sakene er det kommet endelig avgjørelse, der 46 saker har fått endret resultat i klientens favør.
– Gjennom prosjektet har vi blant annet hatt ni saker for Høyesterett, hvor vi har vært med å utvikle asylretten, forhåpentligvis i en retning som styrker asylsøkeres rettigheter. Formålet med arbeidet er ikke at asylsøkere skal få asyl, men å sikre en rettferdig rettergang.
Prosjektet har dessuten verdi langt utover den norske asylretten, ifølge Breidvik.
– Asylretten angår oss alle. Vi lever i en urolig tid, og det er dessverre ikke helt utenkelig at noen av oss kan oppleve å bli asylsøkere selv i fremtiden. Asylretten er tett sammenvevd globalt, og avgjørelser i ett land kan påvirke resultatet i et annet. Derfor er initiativ som NOAS' domstolsprosjekt viktig for oss alle.
Samarbeider med flere advokatfirmaer
I 2015 etablerte NOAS i samarbeid med flere advokatfirmaer et prosjekt som gir gratis rettshjelp i utvalgte asylsaker for domstolene.
Siden etableringen har domstolsprosjektet vurdert 175 saker. I 51 av sakene som er blitt behandlet av retten, har asylsøkerne fått positivt resultat.
- Dette prosjektet handler om å prøve viktige prinsipielle saker, avklare rettspraksis, og ha en mulighet til å prøve saker for domstolen hvor man ser at gjentatte omgjøringsbegjæringer til Utlendingsnemnda ikke fører til en reell ny vurdering av faktum i saken, sa seniorrådgiver i NOAS og leder av domstolprosjektet, Jon Ole Martinsen, under seminaret.
Seniorrådgiver i NOAS og leder for domstolsprosjektet, Jon Ole Martinsen.Foto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
UNE har fattet 98.000 vedtak i perioden 2014 til 2023. I underkant av én prosent av disse vedtakene ble prøvd for retten. Av sakene som ble prøvd vant klageren frem i rundt tretti prosent av tilfellene, fortalte Martinsen.
- Dette viser behovet for rettslig prøving av UNEs vedtak, sa han.
Advokatfirmaene som jobber i prosjektet jobber i utgangspunktet gratis, og får kun betalt dersom saken vinnes. Wikborg Rein og Sulland er blant firmaene som bistår i prosjektet.
- Utviklingen bygget på feil juss
Forløperen til domstolprosjektet er Advokatforeningens aksjons- og prosedyreprosjekt, som pågikk mellom 2007 til 2014.
– Prosjektet begynte som
et initiativ fra advokatene Arild Humlen og Jonas Myhre, som mente at utviklingen på asylrettens område bygget på feil juss, fortalte Advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith.
Asylsakene inneholder både vanskelig faktum og juss, påpekte hun.
- Har man ikke råd til en flink advokat er sjansene for å nå frem begrenset. På tiden da prosjektgruppen startet opp, var dessuten synet på å vinne frem i retten med en asylsak en helt annen enn i dag. Det hendte svært sjeldent at man vant frem i retten.
- Myndighetene bør skamme seg
Merete Smith berømmet innsatsen som NOAS har gjort de siste ti årene for å styrke asylsøkeres rettssikkerhet.
Fra v. Merete Smith, høyesterettsdommer Kine Steinsvik, Ingrid Skog Hauge fra Regjeringsadvokaten, advokat Arild Humlen og Odin Breidvik fra Wiersholm.
- Det at dette dugnadsarbeidet har skapt store endringer
både i forvaltningspraksis og i domstolenes rettspraksis på utlendingsrettens område, kan vi være stolte av i dag.
Smith mener at det er en svakhet at myndighetene ikke tar større ansvar på et rettsområde som har stor betydning for de det gjelder.
Ane Kanutte Hagen SandbergFoto: Maria Øyvindsdatter Robertsen
- Rettssikkerheten på utlendingsrettens område har lenge vært, og er også i dag, i stor
grad et dugnadsprosjekt. Gjennom NOAS' domstolsprosjekt tar advokater disse
sakene pro bono. At et slikt dugnadsarbeid er nødvendig, bør myndighetene skamme
seg over, sa Smith.
Saker om enkeltmennesker
Advokatfullmektig i Wiersholm, Ane Kanutte Hagen Sandberg, prosederte i samarbeid med en medfullmektig en sak gjennom domstolsprosjektet. Hun opplevde dette som en nyttig erfaring.
- Prosjektet er en super sjanse for fullmektiger til å få prosessuell erfaring, og sette seg inn i et nytt rettsområde. I tillegg er disse sakene viktige for enkeltmennesker, noe som gjorde arbeidet spesielt givende, sier hun.
Advokatforeningens asyl- og prosedyreprosjekt
Advokatforeningen drev i
nærmere sju år et aksjons- og prosedyreprosjekt som ga fri sakførsel til
utlendinger og asylsøkere som ønsket å prøve lovligheten av UNEs vedtak. 1755
vedtak var gjennomgått, og 71 saker henvist til rettslig prøving da prosjektet
ble avsluttet i 2014. Prosedyregruppen fikk medhold eller omgjøring av UNEs
vedtak i cirka sytti prosent av sakene.