Livslang krenkelse på Snapchat: Skulle hun straffes? 

- Vi tror at det er viktig at folk flest i vet hvordan en rettssak går til. Det er en viktig del av rettsstaten at vi har gode domstoler. Det er klart at det å dømme er vanskelig. For dommere ligger menneskelige skjebner i deres hender, sa generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith.

Under Arendalsuka var det igjen duket for Advokatforeningens «Rettssak som rollespill». Konseptet er at publikum får prøve seg på nettopp den vanskelige øvelsen: Å være dommer og ta stilling i en straffesak.

Den fiktive rettssaken var basert på en en ekte hendelse og en ekte dom (TVES-2022-76986). I følge Advokatforeningen er hensikten å vise hva som faktisk skjer i en rettssal og tydeliggjøre hvilket ansvar som følger med det å dømme.

Se hva publikum stemte lenger ned i saken!

Filming på dansegulvet

Straffesaken baserte seg på et scenario som i dagens teknologiske samfunn er høyst relevant, og som forsvarer Eva Johnsen Holm uttalte det:

- Et øyeblikks impulshandling kan gjøre at man tar bilder. Vi har en bildedelingskultur hvor vi sender «morsomme og drøye» bilder til hverandre. Noen ganger går man over streken - er det straffbart?

Hendelsen forløp seg slik: Under en tradisjonsrik samling i juleferien møttes ungdommer på siste år på en videregående skole på et utested. I svært beruset tilstand hadde to av ungdommene utført seksuelle handlinger midt på dansegulvet.

Mange av de som var til stede hadde filmet hendelsen, men tiltalte hadde sendt videoklippet på cirka ti sekunder til fem venner på Snapchat. Fornærmedes ansikt var ikke synlig på videoen.

Ved en feil hadde tiltalte også delt videoen på sin Snapchat-story, slik at den ble synlig for over 100 personer. Dette gjorde at videoen ble lagret av tiltaltes Snapchat-venner.

Den tiltalte jenta slettet videoen så fort hun skjønte at hun hadde publisert den. Da hadde den, i følge tiltalt, ligget ute i rundt en halvtime og blitt lagret av to-tre personer. Den tiltalte jenta erkjente ikke straffskyld.

For den fornærmede jenta fikk videoen og spredningen store konsekvenser. Fra vitneboksen fortalte hun at fraværet hun hadde hatt som følge av den psykiske påkjenningen, gjorde at hun ikke klarte å fullføre videregående skole.

Spørsmålet i saken var om den tiltalte jenta skulle frikjennes for en uaktsom og spontan handling eller om hun skulle straffes for deling av krenkende bilder etter straffeloven § 267 a. Det andre spørsmålet som retten skulle ta stilling til, var utmålingen av straff. 

Satte hun seg selv i posisjonen?

Forsvarer Eva Johnsen Holm mente at krenkelsen til klienten var ubetenksom, men ikke bevisst, og ba retten om å dømme klienten på mildeste måte.

- Det er menneskelig og dumt å gjøre ting som dette. Jeg mener man kan si at delingen var berettiget og at fornærmede satte seg i denne situasjonen. Det var ingen tekst eller ansiktsvisning på videoen. Samtidig får det alvorlige konsekvenser for tiltalte som bare er 18 år, sa hun.

- Når dette skjer på offentlig sted, er ikke det et visst samtykke?, var et spørsmål som Johnsen Holm stilte fornærmede, etter at gutten som spilte en fiktiv vekter uttalte at han var mer overrasket over den faktiske hendelsen enn selve filmingen, som han, basert på sine egne erfaringer omtalte som «veldig vanlig».

Åpenbart

Politiadvokat Per Thorbjørnsen var ikke enig. Han informerte at det i saken er et lovtolkningsspørsmål: Spørsmålet er om tiltalte har filmet innholdet, om innholdet er krenkende og om det er uberettiget.

- Høyesterettspraksis sier at det kreves samtykke for å filme seksuell omgang. Eventuelt kan det være slik at filmingen ikke er uberettiget dersom den ikke er egnet til å individualisere vedkommende, sa han.

- I vårt tilfelle rammer det åpenbart fornærmede selv om man ikke ser ansiktet hennes. Derfor må tiltalte straffes. Rettsvillfarelse er ikke unnskyldelig. Hvis hun ikke har skjønt at dette var straffbart, må man altså se bort fra det. Heller ikke feil gjort på grunn av alkohol er unnskyldelig: Du skal dømmes som om du var edru, fortsatte politiadvokaten.

Når det gjelder straffutmålingen, må man vurdere hvorfor man har bestemmelsen.

- Det er sterke allmennpreventive hensyn som gjør seg gjeldende. Nettopp fordi det er så enkelt å ta opp telefonen og filme i dag, og at det har så stor betydning, må dette straffes strengt, sa politiadvokaten og la ned påstand om fengsel på 60 til 90 dager.

Streng forsamling

I en avstemming på Kahoot hvor publikum i Arendal rådhus hadde valget mellom fire alternativer, stemte ni prosent på alternativet «7 dagers ubetinget fengsel og 7000 kroner i erstatning», 21 prosent stemte på «Erstatning på 5000 kroner og inndragelse av mobil», 19 prosent stemte for «Frikjennelse», mens 51 prosent mente at «60 dagers betinget fengsel og 7000 kroner i erstatning» var riktig straff.

Over halvparten av salen ønsket seg altså den strengest mulige straffen av de fire alternativene. Dette stemte helt overens med tingrettsdommer Johanne Ugulens dom i den reelle straffesaken som gikk for Vestfold tingrett i 2022. 

- Når vi har hatt disse sakene tidligere år, har publikum ofte stemt på frikjennelse i den virkelige verden. Dermed tror jeg vi må si at dere her i dag har vært strenge, konkluderte Merete Smith etter avstemmingen.

Livslang krenkelse

- Eller så kan man si at man har blitt klar over hva som er lov og ikke lov, supplerte Astri Aas-Hansen. 

Et moment var at videoen ble lagret av andre og at den kunne deles helt ukontrollert videre.

- Hvorvidt videoen når ut til få eller mange, får betydning for den straffen som blir idømt. I det øyeblikket innholdet legges ut, så mister du kontroll over innholdet. Det er en veldig klar begrunnelse både for at dette er straffbart, at vi har fått en bestemmelse for dette i straffeloven og at Høyesterett sier at dette får betydning i straffutmålingen. Dette er en potensiell livslang krenkelse, sa Aas-Hansen.

- Dette er et område hvor lovgivning og domstol har klart å følge med i tiden og tatt inn over seg den nye virkeligheten, fortsatte Smith.

I kjernen av ny straffebestemmelse

Under betydningen av at de seksuelle handlingene ble filmet på offentlig sted, heter følgende i den reelle dommen:

«Det er menneskelig å gjøre dumme ting og foreta ukloke valg, og kanskje særlig når man er ung og påvirket av alkohol. Disse dumme og ukloke valgene, kan føre til at det oppstår situasjoner som en i ettertid angrer på. Et øyeblikks ungdommelig dumhet eller ubetenksomhet kan få enorme konsekvenser for ofrene dersom handlinger filmes og spres, og kan forfølge dem som rammes resten av livet».

Og videre:

«Det er nettopp filming og deling av slike situasjoner straffeloven § 267 a er ment å beskytte, og bestemmelsen er derfor tatt inn i straffelovens kapittel om Vern om den personlige frihet og fred. Slik retten vurderer det er den delte filmen i kjerneområdet av det den nye bestemmelsen i § 267 a er ment å beskytte. Tiltalte kan således ikke høres med at hun var «berettiget» til å dele filmen fordi den ble tatt på et offentlig sted».