En av fem nordmenn som har vært i en juridisk konflikt, anslår at de har brukt over femti timer eller mer av arbeidstiden på konflikten

Det er analysebyrået Opinion som på vegne av HELP Forsikring har gjort en undersøkelse om advokatbruken i Norden. 

- Det mest overraskende funnet for meg er at så mange tror at behovet for advokater vil øke, ikke avta, som følge av kunstig intelligens, sier kommunikasjonsdirektør Dag Are Børresen i HELP.

Undersøkelsen viser at hele 17 prosent av respondentene i Norge tror at bruken av KI vil øke behovet for advokater i ganske stor grad (14 prosent) eller i svært stor grad (tre prosent).

Til sammenligning mener 23 prosent det motsatte; at KI vil føre til et redusert behov for advokater.

At såpass mange mener at KI vil gi advokater mer å gjøre, mener Børresen kan skyldes at mange tar rådet om å utvise kildekritikk på alvor.

- Dette er positivt. Dessverre ser vi nok også at KI skaper merarbeid, fordi det i noen tilfeller skaper juridisk virkelighetsflukt. I begge tilfeller er advokaten god å ha, sier han.

Presenteres på Arendalsuka

Opinion har på vegne av HELP spurt et representativt utvalg av befolkningen i Norge, Sverige, Danmark og Finland en rekke spørsmål om folks bruk av advokat i Norden.

Blant spørsmålene er hvem man ville søke hjelp hos med et juridisk problem, i hvilken grad kunstig intelligens virker inn, om man de siste tre årene har vært i situasjoner der man kunne ha trengt advokatrådgivning, og om man selv har vært i en juridisk konflikt - og også om årsaker til at man har latt være å søke bistand.

Undersøkelsen legges frem på et arrangement på Arendalsuka onsdag 12.august.

- Vi savnet ferske tall om behovet for juridiske tjenester, og hva som eventuelt hindrer publikum fra å søke hjelp, og siden HELP tilbyr advokatforsikring i Skandinavia og Finland er det nyttig for oss å studere likheter og forskjeller i demografi og behov, sier Børresen.

Økonomi og usikkerhet viktigste årsaker

Han er ikke overrasket over at økonomi og usikkerhet om hvor man finner riktig hjelp er hovedårsakene for ikke å søke hjelp.

- Kunstig intelligens er dessuten x-faktoren som alle må forholde seg til, og som nok både vi og andre er nysgjerrige på effekten av. Da er det også nyttig å vite hvordan publikum tenker om dette, sier Børresen.

Til å diskutere om juridiske klasseskiller kan fjernes, har HELP invitert både en teknolog, en stortingsrepresentant, samt Fagforbundet, Advokatforeningen og Kontoret for fri rettshjelp til debatt i Arendal.

«Hvem kan søke juridisk hjelp når de trenger det, og hvem faller utenfor rettssamfunnet» er blant spørsmålene som skal debatteres.

- Vi vil gjerne diskutere med et klokt panel hvordan enda flere kan få tilgang til rettsstaten. Potensialet er jo stort, og kunstig intelligens gir bruksmuligheter for både advokater og publikum, som jeg gleder meg til å høre mer om, sier Børresen. 

Flest arbeidslivskonflikter i Norge

I undersøkelsen som legges frem har over fire tusen respondenter svart på spørsmål om sine erfaringer og holdninger knyttet til advokatbruk og juridiske konflikter.

I Norge svarte 17 prosent at de i løpet av de siste tre årene har vært i en juridisk konflikt, eller i en situasjon som kunne ende der. 

På spørsmål om hva konflikten har handlet om, topper arbeidsliv som største område: Hele 21 prosent av de norske tvistene handlet om konflikter mellom arbeidstagere og arbeidsgivere.

Som nummer to kommer kjøp eller salg av eiendom, mens konflikter knyttet til arv er det tredje største området, fulgt hakk i hæl av nabokonflikter og samlivsbrudd (se tabell lenger ned på siden).

Risikoen for å havne i en juridisk konflikt har økt, mener de nordiske respondentene: I Norge tror 8 prosent at risikoen har økt betydelig, mens 43 prosent mener den har økt noe. Til sammenligning mener 14 prosent av finnene at risikoen har økt betydelig, mens femti prosent mener den har økt noe.

Spør heller venner og familie om hjelp enn en advokat

På spørsmål om hvor man mest sannsynlig ville søkt hjelp hvis man hadde et juridisk problem, svarer 41 prosent familie, venner og kjente, mens 39 prosent svarer advokat. En fjerdedel - 25 prosent - svarer KI-tjenester som ChatGPT og Google.

Tretti prosent av respondentene i Norge svarer at de én gang (22 prosent) eller flere ganger (8 prosent) har latt være å ta rettslige skritt, til tross for at de mente at de hadde rett.

På spørsmål om årsaken til at man unnlot å ta saken til domstolene, er høye kostnader til advokat og eksperter den viktigste årsaken (46 prosent), mens stress og emosjonell belastning den nest viktigste (41 prosent). 31 prosent krysset også av for at kostnadene ved en juridisk tvist er høyere enn fordelene.

Brukte arbeidstid på konflikten

HELP har også spurt om man har vært i en juridisk konflikt som på noe tidspunkt spiste av arbeidstiden. I Norge svarte 15 prosent ja, og 85 prosent nei.

På spørsmålet om hvor mye arbeidstid man anslår at man har brukt til å fremskaffe informasjon eller dokumentasjon om konflikten, til å ha møter, telefonsamtaler, og tid man har brukt til å bekymre seg, tenke på om man burde kontakte advokat eller andre tidstyver, svarer hele 21 prosent at de har brukt femti timer eller mer av arbeidstiden til dette (se tabell).