- Peder Ås er mest sannsynlig både norsk, hvit og mann

Kronikken ble først publisert i Uniform. 

Selv om jeg er ikke-jurist, er jeg svak for Peder Ås. Det er universitetshistorisk sus over hvordan han går igjen i juristutdanningen i godt over hundre år.

Som ikke-jurist er det ikke min jobb å mene noe om hvordan praktikumsoppgaver bør utformes, men jeg håper at fremtidens oppgaver kan klare å videreføre tradisjonen med Peder Ås, men i et eksamensoppgavesamfunn som er like mangfoldig som det norske samfunnet som møter juristene vi har utdannet.

Lang historie og særegne tradisjoner

Jeg jobber på Det juridiske fakultet, men er det som på fakultetet kalles ikke-jurist. Dette skriver jeg med kjærlighet: Det er vel ingen andre yrkesgrupper som kategoriserer alle andre utenfor egen stand på denne måten. Faktum er at juristene er en yrkesgruppe med lang historie og særegne tradisjoner, og det er noe av det som gjør det interessant å jobbe med dem, selv som ikke-jurist.

Arvelig belastet med juss som jeg er – faren min er langt fra den eneste juristen i familien – så har jeg snust litt på jussen i forskjellige sammenhenger, først med rettslære på videregående, for å få i hvert fall et lite inntrykk av hva jeg planla å velge bort på universitetet, og deretter diverse juridiske emner som en del av bachelor-graden i klarspråk.

Rettslære var bare kjedelig. Juss-emnene var mer interessante, men jeg skjønte raskt at jeg var interessert i å lære om prinsippene bak jussen og ikke å ta jussen i bruk.

Ta forvaltningsretten. Vi lærte om hvordan reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven skal bidra til rettssikkerhet for den enkelte borger – kjempeinteressant – men når det kom til faktisk å bruke de enkelte reglene og løse case-oppgaver, i jussen kalt praktikumsoppgaver, så måtte jeg ta meg selv i nakkeskinnet for å få gjort noe jeg syntes var innmari kjedelig.

Jeg var særs lite interessert i å utrede hvorvidt Peder Ås – den tradisjonelle hovedpersonen i praktikumsoppgaver – var inhabil som saksbehandler i byggesaken til sin svigerinnes eksmanns fetter i den fiktive småbyen Lillevik. Og så videre. Akkurat forvaltningsrettsoppgavene om inhabilitet hadde kanskje vært mer interessante å løse om jeg hadde tatt emnet etter de siste årenes habilitetsskandaler i politikken.

Peder Ås' betydning

Tilfeldigvis fikk jeg et par år senere i oppgave å lese praktikumsoppgaver som en del av jobben min. Forskningsrådgiver er som kjent noe av en potet-stilling – den brukes til alt – og én av mine oppgaver er å være sekretær for fakultetets Utvalg for likestilling, inkludering og mangfold (LIMU). På et tidspunkt var utvalget interessert i å få vite mer om hvordan praktikumsoppgavene utformes.

Peder Ås er mest sannsynlig, som navnet indikerer, både norsk, hvit og mann. Hva betyr det for hva slags samfunn studentene møter i praktikumsoppgavene? Dette har noe å si fordi praktikumsoppgavene utgjør en viktig del av studentenes utdanning.

Det er mange slike oppgaver på masterstudiet i rettsvitenskap; i tillegg til 1-3 eksamener per semester har studentene også kurs- og fakultetsoppgaver, og de anbefales i tillegg å øve seg på å løse gamle eksamensoppgaver eller oppgaver fra oppgavesamlinger.

Peder Ås/Aas har røtter tilbake til 1800-tallet. Det juridiske fakultet var ett av fire fakulteter da UiO ble opprettet i 1811, og i 1865 utkom Samling af Juridiske Opgaver til Brug for Studerende, hvor forfatteren Anders Færden har samlet et utvalg oppgaver gitt til juridisk embetseksamen fra 1830-årene og fram til forfatterens tid.

Allerede i den andre praktikumsoppgaven figurerer Peder Ås, i en arvetvist, og oppgaven avsluttes med en setning som vil lyde kjent for mange av dagens jurister og jusstudenter: «Herover affattes en Betænkning, hvori de foreliggende Retsspørgsmaal drøftes og afgjøres.»

Hvordan reflekterer eksamensoppgavene samfunnet rundt?

For å kunne si noe om Peder Ås og hans praktikumsoppgavesamfunn, leste jeg gamle eksamensoppgaver på de obligatoriske emnene på studiet i ti år bakover. Det var overraskende underholdende, for fakultetet har mange kreative undervisere som legger mye arbeid ned i å skrive eksamensoppgaver, og det var langt mer interessant å lese oppgavene når jeg ikke selv var forventet å løse dem.

Det hadde vært veldig interessant å gjøre tilsvarende øvelser i andre perioder i historien. Hvordan reflekterer eksamensoppgavene samfunnet rundt? Er det spor av unionsoppløsningen? Kvinnelig stemmerett? Landssvikeroppgjøret? Studentopprøret på 1960- og 70-tallet? Har det variert i perioder i hvilken grad eksamensoppgavesamfunnet har vært påvirket av samfunnet rundt? Dessverre er ikke historien direkte relevant for fakultetets mangfoldsarbeid i dag, så jeg har måttet nøye meg med de siste ti årene.

Eksamensoppgavesamfunnet av i dag er ikke utelukkende sentrert rundt den hvite mannen, om han så heter Peder Ås eller ikke. Det er skilsmisseoppgjør mellom to kvinner, #metoo-saker mellom en kvinne med makt og en mannlig underordnet, og krangel mellom døtrene til avdøde Peder Ås i arveoppgjøret. En mannlig statssekretær henter i barnehagen. Folk med annen etnisk bakgrunn enn norsk og folk med nedsatt funksjonsevne er også i noen grad til stede.

Bakgrunn som speiler samfunnet ellers

Vi begynner å så smått å snakke om klasse i akademia, og det ble tydelig da jeg leste eksamensoppgavene at det hadde vi kanskje ikke tenkt så mye over ennå ved Det juridiske fakultet heller. Mange av oppgavene var sentrert rundt hytteliv – villaer og tomter med utsikt og strandlinje – og båter og båtliv, jakt, fiske, friluftsliv og speideren. Vintersport var også fremtredende, med skiløyper som kilde til konflikt.

Kanskje kan slike praktikumsoppgaver bidra til å bygge opp under stereotypen om juristen som en søkkrik mann i dress som pendler i Teslaen sin mellom toppleiligheten på Frogner, kontoret på Tjuvholmen og hyttene på fjellet og ved sjøen. Slik er ikke jurister flest, og slik ønsker vi heller ikke at de skal være.

I stedet ønsker vi at både studenter og ferdigutdannede jurister, både i og utenfor akademia, skal ha bakgrunn som speiler samfunnet ellers. I motsetning til meg er det mange barn fra juristfamilier som selv blir jurister, men jurist skal du kunne bli selv om ingen andre i familien er jurister eller engang har høyere utdanning.