Intervjuet ble foretatt i 2003
67 år. - Og i ny jobb
- Jeg leste ikke jus for å redde menneskeheten! Som dommerfullmektig fant jeg ut at jeg slett ikke egnet meg til den utpreget emosjonelle advokatrollen. Jeg har alltid vært så rett frem og utålmodig, sier den rutinerte og anerkjente forretningsadvokaten, høyesterettsadvokat Annikken Høeg Rasmussen. I en alder av nettopp fylte 67 år sluttet hun hos Schjødt. To dager etter var hun på plass som partner i BA-HR, som ektemannen Knut Rasmussen var med på å stifte. Der skal hun veilede husets unge advokatfullmektiger.
Klart hun ville intervjues om forretningsjus, advokatetikk og annet som det kan være interessant å mene noe om. Men ikke før rypejakten var over!
- Hvordan gikk jakten?
- Ikke verst, bikkja oppførte seg vidunderlig. Den beste og vakreste jeg noen gang har hatt. Det er den fjerde hunden, en fire år gammel stor engelsk setter. Han har litt av et navn også. Martell. Man kan ikke skifte navn på en hund. Vi har alltid kjøpt voksen hund som andre har trent. Da er gemyttet klarlagt, og hvalpetrening krever veldig mye tid. Vi hadde ikke tid til slikt, Knut og jeg.
- Hvor mange ryper skjøt du?
- Vet du ikke at det er veldig uhøflig å spørre slik? Man spør ikke om antall ryper, man kan derimot spørre om hvor mange situasjoner en jeger hadde under jakten. Altså hvor mange man kunne ha fått hvis ikke det eller det hadde inntruffet. Sammen med sønn og datter fikk vi rikelig til julemiddagen. Vi har et terreng ved Hallingskarvet ikke langt fra hytta på Ustaoset.
Vi våger ikke flere spørsmål om jakt. Det er ingen aggressiv kvinne vi snakker med, men det er ganske tydelig helt fra start at faren for å irritere henne med dumme spørsmål er ganske overhengende. Og det stemte.
- Hva irriterer deg mest?
- På en dårlig dag kan jeg irriteres av det meste, men det er ikke ofte jeg har en så dårlig dag. Jeg har hatt et aldeles vidunderlig fint og hektisk yrkesliv og har det fortsatt. Jeg hadde aldri drømt om et så rikt arbeidsliv da jeg studerte.
Jeg synes at skravl og utenomsnakk er forferdelig lite oppløftende. Skal man meddele noe, så skal det være klart og konsist. På jobb, vel å merke. Privat er det selvsagt både naturlig og greit at man skravler, rir sin kjepphester og gjentar seg selv. I mitt arbeid har jeg alltid vært utålmodig. Dette har også skapt problemer fordi utålmodighet kan være uberettiget. Jeg reagerer spontant og kan buse for fort ut med noe. Jeg er ikke flink nok til å kontrollere slikt i det hele tatt, og det har jeg ikke vunnet noe på.
- De utålmodige er ofte også svært resultatorienterte?
- Ja, det er det som er gevinsten, kan du si. Men det endrer ikke på det faktum at utålmodighet ofte ikke er bra.
Ordet faktum blir et nøkkelord i en lang samtale med forretningsadvokat Annikken Høeg Rasmussen, som egentlig heter Anne Cathrine. Teknisk sett født i Trondheim, som hun uttrykker det, men alltid bare Oslo bortsett fra tiden som dommerfullmektig i Stavanger etter en embetseksamen som vi ikke gidder å spørre om var god. Det må den ha vært. Hun vokste opp på Berg mellom Tåsen og Ullevål Stadion i et intellektuelt hjem uten paragrafer. Faren var professor i botanikk.
Uovertruffen
Datteren falt et stykke fra stammen, kan man si. I
BA-HRs pressemelding om hennes partnerskap, sto det at Annikken er en nestor og foregangskvinne i advokatbransje. «Antagelig er hun den kvinnelige høyesterettsadvokat med lengst fartstid innen forretningsjussen. (…) Til oss bringer hun med seg en nærmest uovertruffen sum av erfaring og kompetanse innen olje- og offshoresektoren. Dertil tror vi hun vil kunne virke til støtte og inspirasjon for yngre, uerfarne advokater.»
- Jeg visste at jeg skulle studere et eller annet, men ikke hva. Den yngste av de tre eldre brødrene mine studerte juss og så ut til å trives godt med det. Jeg tenkte på filologi, men kom jo frem til at sjansen for å ende som lektor da var meget stor. Og lektor ville jeg absolutt ikke ha egnet meg som! Det er viktig å se på linjen, retningen som følger av et valg. Så det ble juss, det kunne brukes til mangt.
- Som så mange andre fant du kanskje mannen din blant medstudentene?
- Neida, Knut var 11 år eldre enn meg. Det ville seg slik at en venninne av meg og en venn av ham giftet seg, og da traff vi hverandre. Vi hadde 40 års godt, givende og stimulerende ekteskap. Knut var avgjørende for utviklingen i mitt liv, både privat og profesjonelt. Han var plaget av sykdom de siste årene, men det var allikevel brått og uventet at han gikk bort 31. juli.
- Hvorfor skiftet du jobb 67 år gammel?
- Det er ikke noe dramatisk ved dette i det hele tatt. I Advokatfirmaet Schjødt går en partner av ved fylte 67, slik er regelen. Siden jeg ikke vil slutte å være advokat med det første, fant jeg et annet sted. Det ble BA-HR, men ikke fordi min mann var der fra starten i 1965 og står for bokstaven R. Knut sa tidlig at vi kunne være gift, men slett ikke jobbe i samme firma. Det var jeg helt enig med ham i. Han hadde for lengst gått av for aldersgrensen da det ble avtalt nå i vår at jeg skulle begynne i BA-HR, så vi har holdt oss til vår avtale.
Det var et veldig spennende prosjekt min mann var med på å starte for 35 år siden. Advokat Frederik Bugge gikk ut av firmaet Bugge og Christiansen der jeg arbeidet som advokatfullmektig i min startfase. Bugge startet
BA-HR sammen med Lars Arentz-Hansen og Knut.
De hadde en visjon om noe nytt. De ville bygge opp et advokatfirma der ingen kunne «eie» sine klienter. Alle skulle være til for klientene. Firmaklienter var den overordnede forretningsideen og var grunnlaget for en stor suksess. En strømlinjeformet enhet og stort mangfold internt. Innad skulle det være diskusjoner og kreativitet, men utad skulle alle i BA-HR stå samlet, være en enhet. Og slik er det jo blitt. Det myldrer og bobler i et hus med godt over hundre advokater, det merker jeg jo godt som ny partner.
Utad er alle BA-HR, en samlet flokk.
Jeg har ikke akkurat hatt det med å skifte arbeidssted, smiler Annikken Høeg Rasmussen. – Da Bugge gikk ut, slo min prinsipal Erling Christiansen seg sammen med Mathias Dahl-Hansen og Annæus Schjødt, som ble min andre prinsipal. Dette bygget seg opp til Advokatfirmaet Schjødt. 37 år på samme sted!
- Du kunne vel ha
avsluttet som dommer?
- Jeg tenkte den tanken, men slo den fra meg. Å sitte og høre på en advokat som mishandler sin sak, det er nok ikke min greie!
Utålmodig
- Jeg har alltid hatt denne utålmodigheten, vet du, selv om jeg prøver å dempe den i mitt arbeid som forretningsadvokat og rådgiver uansett hvor lange løpene kan være. Det skjer hele tiden noe underveis i en prosess.
Jeg er også utålmodig ved bridgebordet blant venner og på den velsignede golfbanen. Merkelig nok er jeg ikke utålmodig ute i naturen. Jeg kan faktisk stå i en lakseelv og fiske i time etter time.
Men på jobb i hverdagen, da rir utålmodigheten meg i jakten på resultater med høy kvalitet. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ønsket å arbeide med arv, skifte, ekteskap etc. Jeg er ikke særlig egnet for slike emosjonelle utfordringer, det fant jeg definitivt ut i tiden som dommerfullmektig – en fin tid som jeg for øvrig varmt anbefaler nye jurister. Man møter et mangfold av tvister og utfordringer samtidig som man finner ut hva som er spennende å fortsette med og hva man ikke vil gjøre.
- Men all advokatpraksis har vel et emosjonelt aspekt?
- Det er helt riktig observert. Det er emosjoner også i forretningsjuridiske sammenhenger, men klientene har tross alt en større distanse til problemene. Vi har lettere for å nå frem med fornuftige argumenter og har gjerne flere å diskutere med.
I familiekrangler om arv eller barnefordelingssaker har jeg inntrykk av at de involverte ofte har låst seg, kjørt seg fast. De klarer ikke å se på saken fra andre vinkler, fornuften når ikke frem. Jeg er ikke flink i slike følelsesmessige oppgjør. Som forretningsadvokat og juridisk rådgiver har jeg bruk for noe som Annæus Schjødt var veldig god til, han la så mye vekt på å trenge inn i og beherske faktum. Det er et grunnleggende prinsipp for meg at jeg skal møte klientens versjon av saken med sunn skepsis. Vedkommende har sin egen oppfatning. Faktum må kunnes og verifiseres, det er for meg fundamentet i all juss. Da må jeg bidra med å stille de riktige spørsmålene for å finne ut hva som må belyses. Jeg må spørre slik at jeg får et fullstendig bilde før jeg kan gi vettuge råd. Og forutsetningen for å kunne spørre kritisk er gjensidig tillit mellom klient og advokat. Jeg må gå tett på klingen for å finne faktum. Det fullstendige faktum. Enten man liker faktum eller ikke, det må kjennes til bunns. Jusen henger ikke på greip hvis den ikke er relatert til riktig faktum.
- Er yngre forretningsadvokater nok fokusert
på dette?
- Jeg vet ikke noe om kvaliteten deres generelt. Men vi eldre har samlet mye erfaring og har en plikt til å lære dem opp. Intet kan erstatte et godt og grundig arbeid med faktum som første skritt. Vi må aldri gå på akkord med kvaliteten på det vi leverer og betydningen av å levere i tide. Klienten må kjenne at vi samarbeider for et best mulig resultat. Først da aksepteres det lettere at forlik kan være bedre enn konflikt i et videre perspektiv.
Konflikløsere
- Vi skal først og fremst være konfliktløsere, og jeg håper at det ikke er utbredt med det motsatte. Det finnes dårlige advokater som gir dårlige råd. Om de dårlige rådene skyldes pengebegjær eller mangel på dømmekraft, det vet jeg ikke. Vi vet jo at det finnes mindre gode utøvere i alle yrker, og alle kan ha en dårlig dag.
Det kan vel gå litt kjapt blant de yngre, men det har eldre folk alltid sagt. Det å ha tittelen høyesterettsadvokat nå begynner nok å bli et tegn på senilitet, ler Annikken Høeg Rasmussen, som har prosedert syv-åtte ganger i Høyesterett.
Balder-triumfen
Senil er hun ikke. Ganske nylig innkasserte hun sin kanskje aller største seier etter et 20 måneder langt løp for Esso i Balder-saken mot Smedvig-rederiet, som hele tiden holdt fast ved at oljeselskapet hadde kjøpt en installasjon uten feil eller mangler. 30. juli falt dommen i Stavanger tingrett: Esso hadde hevet kjøpet berettiget og ble tilkjent over 500 millioner kroner pluss renter. Balder-saken er norgeshistoriens dyreste og mest omfattende sivile rettssak. Bare kopieringsutgiftene utgjorde 18 millioner kroner!
Men løpet var ikke over for Chief Legal Counsel, Annikken Høeg Rasmussen. Hun arbeidet videre med forberedelser til en eventuell anke. Esso hadde jo ikke fått et så høyt beløp som selskapet hadde krevet, og Smedvig hadde tapt. Men ankefristen på fire uker løp ut uten et pip fra partene.
Hun var i mål.
- En stor seier for Esso og Essos prosessfullmektiger. Jeg ble veldig glad for utfallet, det var riktig å avslutte tvisten. Det var en allmen oppfatning at konflikten kunne vært unngått. Jeg er vel mest fornøyd når partene kommer frem til løsninger som overflødiggjør en rettssak, men det lar seg ikke alltid gjøre. Vi skal bidra til å finne en konstruktiv vei videre for klienten. Dette kan innebære samtaler med klienten om at godheten i saken må revideres. Den eneste som helt sikkert vil tjene på rettssak, er advokaten. Utfallet er aldri garantert. Mens forhandlinger pågår bør partenes jurister åpent gjennomgå sine svake og sterke sider i saken. Men blir det ikke forlik, så er det uetisk å bruke fortroligheter som argumenter i rettssalen, sier seierskvinnen til Advokatbladet, og fortsetter:
- Klienten må få klar beskjed om hvor mye en rettssak vil kreve av tid og ressurser for ham. Alternativet, et forlik som man kan leve med og bli ferdig med, er ikke så lett å se når det sner som mest.
En Pyrrhos-seier er ikke bra. Et Pyrrhos-tap er verst av alt, hvis jeg kan si det slik. Men når prosessrisiki er lagt frem, er det ikke noe galt i å ta et rettsoppgjør. Det må respekteres at klienten kan ha behov for en avgjørelse.
- Hva skar seg i
Balder-saken?
- Partene hadde vidt forskjellige meninger, det var ikke rom for forhandlinger. Profesjonelt var dette en seier, og ikke en gitt seier, selv om min part ble tilkjent et vesentlig nedkortet beløp. Det var en stor, omfattende og komplisert sak.
- Tar du gjerne en ny styrkeprøve som denne som arbeidende pensjonist?
- Nei, absolutt ikke! Det er for meg en voldsom påkjenning å være hjemmefra fire dager i uken i over halvannet år. Jeg sa klart fra at jeg ikke ville stå i retten i en eventuell ankerunde. Jeg skal ha et roligere arbeidsliv nå. Det virker behagelig. Men det betyr ikke at jeg skal spare meg på jobb. Det har jeg aldri gjort. Jeg stimuleres av å ha mye å gjøre, det blir ikke stress. Det har vært en glede å arbeide hardt og mye. Det var mulig også da mine barn vokste opp, fordi jeg hele tiden hadde hjelp hjemme.
Like viktig var det nok at livets elv fløt litt stillere den gang. Alt er blitt så mye mer hektisk. Tempoøkningen har vært voldsom og har sine negative sider. Tidligere skrev advokater brev. Så kom teleks, så kom faksen, e-post og tekstmeldinger. Det er blitt en uhyrlig kjapphet i kommunikasjonen. Det er farlig hvis kravet til tempo fører til at advokater får liten tid til å analysere og tenke. Kjappe meldinger har ofte noe hei sveis! over seg, og det er en farlig stil. Meldingene kan jo faktisk ende opp som bevis i rettssalen, man kan måtte svi kraftig for skriftlig kjekkaseri. Advokater må formulere seg omhyggelig, da må man bruke tid på det skriftlige.
- Hvordan står det til med etikken blant forretningsadvokatene, synes du?
- Det er mitt inntrykk at advokater generelt er meget bevisst på, og opptatt av, etiske spørsmål, men etiske krav er et område under utvikling. Det er det viktig å være klar over. Handlinger og ordninger som var akseptable for 40 år siden er ikke lenger akseptable. Før var for eksempel kombinasjonen styreverv og rådgivning i samme selskap ganske vanlig. Advokater ble mye benyttet fordi loven krevde et antall norske medlemmer i selskaper med utenlandsk eierskap Da var det naturlig å bruke sin advokat. Nå er dette blitt veldig uheldig og skal stort sett ikke finne sted. Utviklingen kan være riktig, men den illustrerer at etikk er noe relativt. Det kan utvilsomt være uheldig hvis en advokat som styremedlem ikke har den nødvendige distanse til råd som er gitt. Oppdragenes størrelse er av betydning. I mindre datterselskaper av utenlandske konserner er det ikke så mye galt en advokat kan få gjort i et styreverv. Men næringslivet er blitt mer komplekst, selskapene er blitt færre og større. Det er også norske advokatfirmaer blitt. At ting som var riktig før er feil i dag, er greit, men det kan gå for langt. Hvis 99 av 100 advokater i et firma skal utelukkes som rådgivere fordi én kollega sitter i bedriftens styre, så blir det feil for meg. Norge er et lite land. Det er ikke altfor mange advokater å ta av. Men jeg er enig i at en rådgiver som hovedregel ikke bør sitte i styret, sier Høeg Rasmussen, som selv har hatt mange styreverv i store norske selskaper og for tiden sitter i styret i Norsk Hydro. Tidligere har hun hatt verv blant annet i Sydvaranger, Norsk Jernverk, Finansbanken, Norgeskreditt og TBK.
- Jeg har samlet opp en del brede erfaringer som kan være til nytte. Allmenkunnskaper, yrkeserfaring og styreerfaring. Jeg sitter ikke i et styre som jurist, sier hun.
- Advokater blir iblant avslørt for innersvinger. Kommentar?
- Jeg vet bare om det pressen har skrevet. Pressen er blitt mer kritisk og oppsøkende, noe jeg synes er bra, men det kan være bekymringsfullt at saker gis så store dimensjoner at de ikke alltid står i forhold til brøden.
- Har du aldri hatt lyst til å tale vanskeligstiltes sak som advokat?
- Noen advokater må arbeide for næringslivet også! Jeg studerte ikke jus for å redde menneskeheten, det har jeg ingen problemer med å stå for. Jeg studerte fordi jeg synes det var spennende og givende lærdom. Det er viktig å gi gode råd til næringslivet også.
- Og dessuten svært innbringende for tiden…
Annikken Høeg Rasmussen rykker til og buser ut: - Du, det der er ikke noe nytt! Det var meget lukrativt å være vel ansett forretningsjurist i Oslo før også. Da jeg begynte som advokatfullmektig i 1965, hadde mine prinsi-paler høye inntekter. De etterspurte tjener godt nå som før.
- Er dere verd så mye?
- Det må du spørre klientene om. De bruker ekspertise for å få gode nok råd. Hvis de får like god kvalitet og effektivitet til lavere pris, ja så går de dit. Det er et marked, en balanse. Får man de beste rådene og den beste assistansen, så er det meget verdifullt for dem. Og altså lukrativt for advokatfirmaet de foretrekker.
Store saker
- Alle saker er blitt så store. Det blir en hær av advokater og rådgivere på begge sider. Vi eldre i bransjen stiller oss undrende til at så å si alle saker er blitt så omfattende og ressurskrevende.
Denne utviklingen har kommet de drøyt ti siste årene, og jeg har ingen forklaring på hvorfor. Klientene er blitt færre og større som enheter.
Det er blitt mer og mer internasjonalisering, og vi har EU- og EØS-regelverket.
Ja vel. Men det forklarer ikke godt hvorfor papirmengden og bevisfremleggelsen er blitt så enorm.
Da jeg var ung advokat, var en stor sak en sak som varte fem rettsdager. Balder-saken tok 20 måneder. Kanskje man skal spørre om ikke retten skal være mer aktiv med å beskjære saker til et overkommelig nivå. Bare en brøkdel av bevismengden blir benyttet, og det forundrer advokater i min generasjon. Advokatene bør bidra til å begrense omfanget.
Vi må spørre oss selv inngående om hva som trengs. Det er blitt lett å legge frem likt og ulikt i stabler med mapper. En mer aktiv rett i saksforberedelsesfasen kan også begrense omfanget. Men det kan ta mer tid for en advokat som vil begrense seg istedenfor å raske sammen alt mulig. Seleksjon krever innsats.
Kvinner og kritikk
Høyesterettsadvokat Annikken Høeg Rasmussen er en drodler. Straks samtalen startet, ringet hun inn
BA-HRs logo øverst til
venstre på A4-blokken.
Utover i samtalen spredte det seg sløyfer og streker og ruter utover arket, lenger og lenger nedover. Litt utålmodig etter å få noen timer som advokat før hun skal hjem til leiligheten i Bygdøy Allé?
Nei. – Jeg trodde at du skulle spørre meg om jeg har følt meg diskriminert som kvinne i et mannsdominert miljø opp gjennom årene, sier hun lett anklagende.
- Ble du det?
- Nei! Jeg lurer heller på om jeg snarere ble behandlet med særlig velvilje som kvinne. At jeg fikk en fordel av det. En mann må tåle kritikk når han kanskje ikke har gjort sine ting godt nok. Det er generelt akseptert og ikke diskriminerende i mennenes verden. Men det kan jo hende at en kvinnelig advokat ikke har satt seg godt nok inn i en sak, ikke utvist godt nok skjønn.
Når kvinner får kritikk for sitt arbeid eller blir forbigått, kan det kanskje være litt for fristende å ty til ordet diskriminering. Selvsagt finnes det kvinner som er blitt diskriminert på jobben, og det er ille. Men argumentet må ikke brukes kritikkløst, sier hun.
Favoritt: Barnebarn
De som kjenner Annikken Høeg Rasmussen fra fjellturer og sosialt samvær, gir henne følgende stempler. Svært intelligent. Morsom. Rappkjeftet. Naturglad. Flink advokat.
En svakhet som var notert, er svakheten for barnebarna. Fire barnebarn som hun nå får mer tid til å skjemme bort. Svakheten var så åpenbart der – hun måtte til sitt kontor for å hente et familiebilde av ti personer på Ustaoset i fjor. Barn, svigerbarn, barnebarn, henne selv og mannen Knut.
Annikken Høeg Rasmussen har engelsk og fransk som arbeidsredskap, står det i den korteste CV’en vi har sett på lenge. Energi, selskapsrett, verdipapir – kapitalmarked og prosedyre er hennes spesialfelt.
Sønnen er jurist i et departement og gift med en jurist som har tatt doktorgraden. To barn. Datteren er sosialøkonom og gift med en siviløkonom. Eller kanskje det var omvendt. To barn. Alt vel, med andre ord.
- Vi har alltid hatt et godt familieliv. Knut og jeg snakket aldri jus hjemme av to grunner. Vi måtte utvise diskresjon fordi vi tilhørte hvert vårt store advokatfellesskap. Det er alltid en fare for at linjer kan krysses. Den andre grunnen var å la det være for husfredens skyld.
- Men naturopplevelsene delte vi, vi bodde ved Markagrensen på Holmenkollen og brukte Marka mer enn de aller fleste. Vi delte interessen for klassisk musikk og var ofte på konsert. Knut var en av de få menn jeg vet om som virkelig likte ballett og opera.
Vi leste alltid mye litteratur. Vi så mye til våre barn og våre venner.
- Du gir deg nok ikke som advokat når tre avtalte år er omme som partner i BA-HR?
- Det kan jeg ikke vite om, det er noe som heter helse, vet du. Den kan bli dårlig for meg også, men pr. i dag opererer jeg med en treårshorisont. Man kan da ikke ønske seg ut av et så fantastisk spennende og morsomt yrkesliv, sier Annikken Høeg Rasmussen.
Som ikke hadde rukket å bli varm i trøya i BA-HR enda, etterarbeidet med Balder-saken og rypejakten var jo bare så vidt avsluttet.
Men hun fant da frem til en BA-HR-brosjyre som vi hadde bedt om.
Den hadde hun også
lyst til å lese!
