Æresmotiv ga strengere straff

I desember 2024 ble fire menn dømt for grove kroppskrenkelser, grove trusler og frihetsberøvelse etter å ha holdt en kvinne inne i sitt eget hjem.

Alle mennene tilhørte den fornærmede kvinnens storfamilie. Bakgrunnen for saken er at mennene mente kvinnen hadde hatt upassende kontakt med en annen mann enn den hun var gift med, noe de mente var til skade for familiens ære.

Volden skulle både tvinge frem en tilståelse fra kvinnen, og i seg selv bidra til å gjenopprette storfamiliens ære.

Spørsmålet om straffeutmåling gikk til slutt hele veien til Høyesterett, som avsa dom 16. juni. For Høyesterett var det særlig vektleggingen av. æresmotivet som stod sentralt.

– Brøt ned fornærmede

Fra dommen fremgår det at kvinnen ble utsatt for omfattende vold og trusler i en periode på over to timer. Om epsioden står det blant annet at

«A uttalte at han skulle drepe henne, og B uttalte at hun skulle ta selvmord. A hentet en kniv som ble holdt foran henne i halshøyde. B hentet en hammer. C sa at det måtte skje i mørket og dro for gardinene.»

Den ene av gjerningsmennene fikk også kontakt med fornærmedes onkel på videolink underveis. Faren var på tidspunktet i Pakistan, men ga konkrete instruksjoner om voldsbruk derfra. I løpet av seansen fikk kvinnen flere slag og spark. På et tidspunkt skal hun ha blitt sparket så hardt i skrittet at det svartnet for henne.

Om frihetsberøvelsen står det blant annet:

«Flertallet finner det utvilsomt at volden og truslene mot fornærmede brøt henne ned, og at hun var fullstendig paralysert slik hun har forklart.»

– Et alvorlig samfunnsproblem

Høyesterett åpnet vurderingen av æresmotivet ved å vise til at vektingen av dette fremdeles ikke er lovregulert, til tross for at dette ble foreslått i NOU 2024:13 «Lov og frihet» som tok opp en rekke problemstillinger tilknyttet negativ sosial kontroll.

Videre viste Høyesterett til at en rekke internasjonale konvensjoner binder Norge til ikke å gi æresmotiv formildende betydning ved fastsettelse av straff.

Høyesterett pekte også på at flere av de generelle momentene i straffeloven § 77 som skal hensyntas når straff fastsettes, er typiske for saker med æresmotiv. Blant annet handlingenes kollektive karakter, offerets svake stilling og velferdstapet offeret lider.

I oppsummeringen av Høyesteretts utredning står det:

«Jeg legger til grunn at æresmotivert kriminalitet bygger på et særlig klanderverdig motiv. Slike handlinger gir uttrykk for holdninger som strider mot grunnleggende rettsstatlige verdier, herunder respekt for den enkeltes selvbestemmelse og frihet. Som jeg har fremhevet, er slik kriminalitet et alvorlig samfunnsproblem og har store negative konsekvenser. Allmennpreventive hensyn tilsier at det må fastsettes en straff som kan få avskrekkende virkning og over tid virke holdningsdannende.»

Markant høyere straff

Før æresmotivet ble tatt i betraktning, tok Høyesterett utgangspunkt i en straff for to av de tiltalte på ett og et halvt år i fengsel, og ett års fengsel for tredjemann.

Høyesterett kom til at straffen for de to første skal økes med syv til åtte måneder på grunn av æresmotivet, mens den siste fikk et tillegg på et halvt år.

Etter å ha tatt høyde for delvis tilståelse fra to av de tiltalte, landet Høyesterett på at to av gjerningsmennene skulle få en straff på to år, mens den siste fikk ett år og seks måneder.

Hver av de tiltalte endte altså opp med omtrent et halvt år lengre fengselstid på grunn av æresmotivet.

Les dommen her (HR-2026-1343-A).

Nøkkelavsnitt: 21–23, 52–53, 55–56