- Så lenge aksjonen rammer sårbare grupper, tenker jeg at den nå bør avsluttes

Denne uken presenterte regjeringen sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, hvor det ble klart at justisminister Emilie Mehl ønsker å heve rettshjelpssatsen i 2024 med ytterligere 50 kroner. Dermed ender den på 1265 kroner. 

Et av de store spørsmålene i kjølvannet av budsjettet, er hvilken betydning satsøkningen får for advokatstreiken. Etter alt å dømme blir ikke det avklart før i neste uke, men Forsvarergruppen er i gang med behandlingen av spørsmålet. 

Flere advokater, deriblant tidligere leder av Forsvarergruppen, Frode Sulland, tar i sosiale medier til orde for at aksjonen må utvides og fortsette. Han får støtte fra flere bransjekolleger, men ikke alle er enige. 

- Aksjonen var nødvendig for fokus på konsekvenser av salærsatsen. Og nå har den gitt resultater. Vi  har ikke nådd målet, men synes å være på vei. Så lenge aksjonen rammer sårbare grupper, tenker jeg at den nå bør avsluttes, og at vi eventuelt tar en ny aksjon om høstens budsjett ikke gir ytterligere opptrapping, sier fast forsvarer i Oslo tingrett, Aase Karine Sigmond, til Advokatbladet.

- Fokuset på løftebrudd treffer ikke 

Sigmond har støttet aksjonen og selv aksjonert ved å si nei til oppdrag.

- Imidlertid synes jeg at fokuset på løftebrudd ikke helt treffer, fordi det ble tatt forbehold om budsjettmessige forhold i avtalen som ble inngått. Det som er ille, er at det opprettes et svært kompetent salærråd, som gir forventninger om at Justis- og beredskapsdepartementet vil følge deres faglige velbegrunnede anbefalinger. 

LES OGSÅ: 

Mehl: Ingen kobling mellom advokatenes aksjon og økningen av rettshjelpssatsen

Når departementet ikke følger anbefalingene om sats og opptrappingsplan, ser hele opprettelsen ut som en skinnmanøver, mener Sigmond. 

- Jeg tror vi har oppnådd det vi kan med tanke på sats nå. Vi bør heller jobbe videre med andre forhold - som er vel så viktige som selve satsen - for advokathverdagen på fri rettshjelp.

Stykkpris og kveldstillegg

Sigmond eksemplifiserer med at reisegodtgjørelsen ennå ikke er tilbake på hundre prosent. 

- I tillegg må vi se på forholdet stykkpris og medgått tid, og komponenten for stykkpris. Vi må se på økt kompensasjon for helge- og kveldsarbeid, noe som er særlig aktuelt i strafferettspleien, hvor vi har avhør på kveldstid og 365 dager med rettsmøter i året - hvor politi og domstoler får ekstra betalt. Her må vi særlig vurdere ankesaker i lagmannsretten, som er langt mer tidkrevende enn det stykkprisen gir forventninger om, fortsetter hun. 

- Samtidig må vi motsette oss forslaget om begrensning av antall dager i retten for saker hvor det er fri rettshjelp.

- Aksjon ikke alltid løsningen

Det er bra at regjeringen tar rettshjelpsløftet på alvor, selv om man ennå ikke er i mål, mener John Christian Elden. 

- En overdreven tro på fortsatte aksjoner er imidlertid ikke alltid løsningen. Skal rettshjelpstilbudet til de svake i samfunnet bli forsvarlig, må man være forsiktige med å ramme samme gruppe over tid, sier han. 

- Jeg er enig med advokat Sigmond i at man også må se på andre forhold enn salærsatsen alene, herunder økte satser for å rykke ut i helger og fritid som alle andre i samfunnet har, sier Elden.