Advokatforeningen: Venstre topper listen over god justispolitikk

– Jeg skjønner at vi må ha uttømmende partiprogram for å få laud hos Advokatforeningen, spøkte Senterpartiets Erlend Grimstad da justispolitikerne ble grillet over partiprogrammene.

Venstre toppet listen over god justispolitikk, mens FrP kom bak Arbeiderpartiet og Høyre.

– Dette er veldig skuffende for oss. Er det noen som har tatt initiativ på justispolitikkens område de siste fire årene, så er det FrP. Når det gjelder interpellasjoner og antall saker som er tatt opp i Stortinget, så er det Høyre og FrP som topper statistikken, sa Hans Frode Kielland Asmyhr fra FrP.

Fokus ved hvert valg

Advokatforeningen tar sikte på å gjøre denne øvelsen i forkant av hvert valg, for å sette et ekstra søkelys på partienes justispolitikk.

Jon Wessel-Aas hadde ledet programkomiteen som har pløyd seg gjennom alle partiprogrammene, og han kritiserte alle partiene for det han mente var et totalt fravær av prinsipiell tenking rundt rettssikkerheten.

– De fleste partiene lover å styrke ordningen med fri rettshjelp, men vi savner en konkretisering på hvilke måter de skal styrke ordningen. Det er viktig å øke rettssikkerheten slik at den lille borger får mer vern mot den sterke staten, og det gjelder både for hvilke områder man kan få fri rettshjelp på, og at rettshjelpen må følge lønnsutviklingen, noe den ikke har gjort. Vi tolker det slik at et stort antall av partiene, flere enn ved forrige valg, sier klart i fra at de ønsker strengere straffer.

- Her savner vi begrunnelser som er forskningsbasert. Det finnes en del forskning på området, og den forskningen tilsier ikke at vi bør ha strengere straffer. Vi mener også å se en mangel på refleksjon rundt rettssikkerhet når det gjelder stadige utvidelser av terrorlovgivning og de tilhørende hjemlene for bruk av skjulte tvangsmidler. Det virker som at man ukritisk imøtekommer politiets krav og behov, mens gjennomtenkt kritikk fra andre aktører, som Advokatforeningen, oversees, sa Wessel-Aas.

Brudd eller ikke

Bare Venstre hadde nevnt glattcellebruken eksplisitt i sitt program, og det var særlig glattcellepraksisen som skapte temperatur da alle de ulike partiene skulle kommentere Advokatforeningens kritikk. Særlig arbeiderpartiets statssekretær Kristin Bergersen ble hardt presset.

Da møtelederen og panelet hadde presset henne til det ytterste, kom Frode Sulland på banen og ville vite om regjeringen mente glattcellepraksisen var et brudd på menneskerettighetene, eller ikke. Han står i spissen for en sak anlagt mot staten etter at en 44-åring har sittet isolert i politiarresten i fem sammenhengende døgn, tre døgn etter den tillatte fristen, etter å ha kjørt bil i påvirket tilstand og uten gyldig førerkort.

– Advokatforeningen har stilt regjeringen spørsmål om hvorvidt bruken av glattceller er et menneskerettighetsbrudd, og har ventet i ni måneder på svar. Nå sier departementet at de ikke vil svare oss før saken står for retten. Hva slags politikere er det vi har, som ikke vil svare på hvorvidt de mener denne praksisen er et menneskerettighetsbrudd? spurte Frode Sulland.

Ikke fornøyde

– Det er helt klart at vi ikke er fornøyd med bruken av glattceller i dag, men vi mangler gode tall fra politidirektoratet på hvor mange som sitter der fordi de venter på at mor eller far skal komme og hente dem, og hvor mange som sitter og venter på en videre saksbehandling. Vi ba politidirektoratet om bedre statistikk i fjor vår, og de er i gang med å innhente data, sa Kristin Bergersen.

– Politikk er å ville. Om man som parti mener at glattcellebruken er et brudd på menneskerettighetene, så gjør man noe med det. Det mente jeg da jeg ble justisminister, og vi laget et program for å få slutt på glattcellebruken. Jeg ringte hver dag til politimestre som brøt dette programmet, helt til det ble slutt på problemet, sa Else Bugge Fougner fra salen.

– Det er tydelig at vi står lengre fra hverandre enn jeg hadde trodd, når vi ikke en gang kan erkjenne at glattcellebruken er et menneskerettighetsbrudd. Vi tok med dette i partiprogrammet fordi vi har fått kritikk fra FN på vår bruk av glattcelle, og om det da ikke kommer med i et partiprogram, skjønner jeg ikke hva som er en prioritet i justispolitikken til partiene, sa Iselin Nybø i Venstre.

Hvorfor ikke bare kjøpe inventar

– Jeg kan ikke se en eneste grunn til at man ikke skal kunne utstyre cellene med så mye inventar at fangene får en viss følelse av normalitet, sa Sturla Henriksbø i KrF.

– Dette tar vi jevnlig opp i regjeringssamarbeidet. Det er ikke viljen det står på, men politiet og justisdepartementet sier at det er en vanskelig problemstilling å ta tak i, sa Alexander Dypvik Myklebust fra SV.

– Jeg skjønner ikke hvorfor ikke Stortinget kan behandle et så viktig dokument som strategi for fengselsomsorgen. Når vi har bedt om å få det til behandling, henvises vi bare til departementet, sa Høyres Anders Werp.

– Dette strategidokumentet vil først bli behandlet i departementet, for at det så skal legges frem for Stortinget. Det som er viktig med dette arbeidet, er hvilken retning vi skal gå i forhold til hvilken fengselsomsorg vi skal ha, svarte Bergersen.