Tok ut stevning uten klientens godkjenning: Brudd på god advokatskikk, men ikke ilagt kritikk 

Advokatnemnda avgjorde den 20. august en sak om god advokatskikk. Klager hadde bedt en advokat om juridisk bistand i forbindelse med to skikkethetssaker ved et universitet. Klager tok senere ut klage mot advokaten, med påstand om at han hadde gått utenfor sine fullmakter. Bakgrunnen var at han mente at advokaten hadde tatt ut stevning uten klagers samtykke.

Oppdragets inngåelse

Klager hadde tatt kontakt med en av advokatens fullmektiger på e-post den 6. november 2024, og bedt om bistand med søksmål mot universitetet.

Den 15. november sendte advokaten ved fullmektigen en e-post, der det het at de snart ville komme tilbake til klageren med saken. I e-posten var det vedlagt en oppdragsbekreftelse signert av advokaten, der det blant annet stod:

«Under henvisning til tidligere kontakt bekrefter jeg herved, med oppdragsbekreftelse i overensstemmelse med Advokatforeningens anbefaling, å ha påtatt meg oppdrag med å bistå deg i forbindelse med diverse skikkhetsaker ved Universitetet i X.»

Fullmektigen oppklarte 18. november at han jobbet for advokaten etter spørsmål fra klager. Han ga videre beskjed om at han skulle se på saken og komme tilbake til klager. Dagen etter svarte klager «ok, flott».

Mistet kontakt, sendte likevel stevning

Ti dager senere tok klager igjen kontakt med fullmektigen. Han ba blant annet om estimat på sakskostnader, og en vurdering av saken. Fullmektigen informerte de påfølgende dagene at sakens omfang gjorde at dette ville ta to til tre uker.

Den 13. januar 2025 tok fullmektigen kontakt. Han fortalte at de anbefalte å ta ut stevning mot universitetet, og ba klager om tilbakemelding om hva han ønsket videre. Klager svarte ikke på e-posten.

Etter gjentatte forsøk på å komme i kontakt med klager 17. og 18. januar, der han forklarte at stevningsfristen nærmet seg, tok advokaten ut stevning den 20. januar. Han hadde fortsatt ikke fått kontakt med klager.

Klager hadde selv sendt inn en stevning til tingretten samme dag. Han klaget senere inn advokaten for brudd på god advokatskikk, som følge av at stevningen var sendt uten hans samtykke.

Gyldig oppdragsbekreftelse, ulovlig stevning

Advokatnemnda kom i sin beslutning til at den første delen av e-post-korrespondansen innebar at det var inngått en gyldig oppdragsavtale. Nemnda understreket at det ikke stilles krav om signatur fra oppdragsgiver, og at klager ikke på noen måte hadde motsatt seg oppdragsbekreftelsen. Han hadde heller ikke sagt seg uenig i at det var inngått en avtale.

Det var likevel ikke holdepunkter for å si at advokaten var gitt fullmakt til å ta ut stevning, konkluderte nemnda. Nemnda påpekte at oppdragsavtalen ikke ga advokaten prosessfullmakt til å ta ut stevning, og at klager kun hadde bedt om en anbefaling om videre prosess.

Advokaten hadde på grunn av dette gått utenfor fullmakten ved å ta ut stevning. Dette innebar et brudd på regler for god advokatskikk punkt 1.2 som blant annet pålegger advokater å ivareta klientens interesser.

Slo fast regelbrudd, men ila ikke kritikk

Advokatnemnda kom under tvil til at advokaten handlet i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.2 annet ledd. Der heter det at «advokaten plikter innenfor lovens ramme og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser».

Advokaten ble likevel ikke ilagt kritikk.

Advokatnemnda viser til at den, til tross for bruddet, kan unnlate å gi disiplinær kritikk, og viser til Prop.214 L (2020–2021), pkt. 24, merknader til § 57. 

«Det fremgår der at blant annet subjektive forhold hos advokaten, eller at overtredelsen er liten, kan begrunne at det ikke meddeles kritikk. Advokatnemnda viser til at advokaten handlet i den hensikt å ivareta klientens interesse ved å unngå at søksmålsfristen ble oversittet, og at det var uklart for advokaten hvorfor klager ikke svarte på e-poster og andre forsøk på henvendelser. Videre fremgikk det av stevningen at advokaten ikke hadde fått endelig avklaring fra klienten, og klager har ikke lidt noe rettstap som følge av advokatens opptreden», skriver Advokatnemnda i avgjørelsen.

Begrunnelsen kan reflektere alvorlighetsgraden

Det finnes ikke lenger grader av kritikk, slik som tidligere, da Disiplinærnemnden opererte med tre reaksjoner, der «advarsel» var den strengeste, etterfulgt av «irettesettelse» som nest mest alvorlige, mens betegnelsen «kritikk» var den mildeste reaksjonen. 

Etter at advokatloven trådte i kraft, benyttes bare reaksjonen «kritikk». Men Advokatnemndas begrunnelse i et vedtak hvor kritikk meddeles, kan reflektere alvorlighetsgraden, ifølge kommentaren til § 57.