advokatetikk
Advokatnemnda overså klagefristen - felte advokat for ti år gammelt forhold
Nå har klagesaken blitt behandlet på nytt.
Illustrasjonsfoto: Thea N. Dahl
Våren 2025 ble en advokat meddelt kritikk av Advokatnemnda for feil gjort under opprettelsen av et testament for en klient helt tilbake i 2015.
Det hele startet faktisk enda ti år før - i 2005. Da bistod advokaten den samme klienten med å opprette et første testament. I 2015 opprettet altså klienten et nytt. Da klienten så døde i 2024 ble det oppdaget at bestemmelser i det første testamentet gjorde at klagers arverett i det andre testamentet, falt bort. Det var nettopp dette som var grunnlaget for disiplinærfellelsen i vår.
Nemnda konkluderte med at klager, som var klientens enke, ikke hadde forutsetninger for å vurdere gyldigheten av det andre testamentet, at innklagede ikke informerte om virkningene av bestemmelsene i det første testamentet, og at advokaten derfor burde rådet klager om alternative fremgangsmåter for å sikre klager økonomisk.
Nå har saken blitt behandlet av Advokatnemnden på nytt (saksnummer: 23024).
Tok ikke hensyn til klagefrist
Med henvisning til advokatloven § 56 tredje ledd har den innklagede advokaten bedt om en ny vurdering.
Da saken ble behandlet første gang, og innklagede informerte om at det aktuelle advokatoppdraget ble avsluttet i 2015, tok ikke Advokatnemnda hensyn til den absolutte klagefristen på tre år.
Advokaten viser til advokatloven og anfører at den skal ivareta hensynet til advokatens rettssikkerhet.
«Advokaten må kunne ha tillit til
at Advokatnemnda vurderer at fristen som følger av loven blir vurdert
når en klage blir tatt opp til behandling. Det er åpenbart at nemnda har gjort
en feil i sin behandling. Beslutningen må omgjøres og beslutningen må anses som
ugyldig.»
Hadde ikke adgang til å behandle saken
I behandlingen av omgjøringsvedtaket argumenterer den klagende enken med at hun ikke var klar over at det eksisterte et klagegrunnlag før hennes ektefelle gikk bort i mai 2024. Hun viser til at avdøde både levde og døde i den tro at testamentet var gyldig.
Dette til tross konkluderer Advokatnemnda med at dens første vedtak er ugyldig som følge av manglende hjemmel for realitetsbehandling, og videre med at saken i sin helhet avvises.
I omgjøringsvedtaket skriver nemnda at det er «(...) på det
rene at klagen ble fremsatt mer enn tre år etter at advokatoppdraget ble
avsluttet. Bestemmelsen oppstiller en absolutt
klagefrist. Advokatnemnda hadde dermed ikke adgang til å fatte
realitetsavgjørelse i saken, herunder å ilegge advokaten kritikk for brudd
på Regler
for god advokatskikk.»
Advokatlov § 56: Krav til disiplinærklager
(1) Advokater og advokatfullmektiger kan klages inn for Advokatnemnda av en klient eller andre som påvirkes av at en advokat eller advokatfullmektig under utføringen av et oppdrag har overtrådt regler gitt i eller i medhold av denne loven. Også overtredelser begått av et advokatforetak eller organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater kan klages inn for Advokatnemnda.
(2) Disiplinærklagen skal være skriftlig og inneholde en kort beskrivelse av hva det klages over. Departementet kan gi forskrift om hvordan disiplinærklager skal fremsettes, og hva klagen skal inneholde.
(3) Disiplinærklager må fremsettes senest seks måneder etter at klageren ble gjort kjent med forholdet klagen gjelder. Klager som er fremsatt senere, kan behandles dersom det foreligger særlige grunner. Klager som er fremsatt senere enn tre år etter at advokatoppdraget ble avsluttet, skal avvises.
(4) En disiplinærklage kan avvises dersom den er åpenbart grunnløs, eller den ikke oppfyller kravene til skriftlighet og innhold, og dette ikke blir rettet etter oppfordring fra Advokatnemnda.
