Foto: iStock/ Chai_pagchong
Foto: iStock/ Chai_pagchong

Advokat frifunnet for ansvar etter at klient tapte oppsigelsessak

En advokat ble saksøkt etter å ha bistått en arbeidstaker i en oppsigelsessak. Klienten tapte rettssaken mot arbeidsgiveren. Retten fant at advokaten hadde gitt forsvarlige råd, også om prosessrisikoen, og frifant advokaten.

Publisert

Dette fremkommer i en avgjørelse fra Sogn og Fjordane tingrett avsagt 31. januar 2019 (sak 18-118481TVI-SOFT). Bakgrunnen for saken var at arbeidstaker A ble vurdert som overtallig i forbindelse med nedbemanning hos sin arbeidsgiver. A fikk bistand fra advokat B i prosessen, herunder i drøftelsesmøter. A ble i denne forbindelse tilbudt arbeid hos arbeidsgiver på et annet distriktskontor, noe A takket nei til. A mottok deretter oppsigelse. A gikk til søksmål mot arbeidsgiver og anførte at oppsigelsen var ugyldig. Advokat B bistod A i rettssaken i tingretten. A tapte saken. A byttet prosessfullmektig og anket til lagmannsretten. A tapte saken også i lagmannsretten.

A tok deretter ut søksmål mot advokat B og advokatens forsikringsselskap. A gjorde gjeldende at advokat B hadde opptrådt uaktsomt i forbindelse med de råd som ble gitt da A takket nei til arbeidsgivers tilbud. Advokaten avviste å være ansvarlig.

Råd om å gå til søksmål

Tingretten legger til grunn at det foreligger et strengt profesjonsansvar for advokater. Videre uttaler retten følgende om ansvarsvurderingen ved advokaters råd om å ta ut søksmål:

«Kravet til aktsomhet skjerpes når det er spørsmål om å gå til søksmål. Ofte vil det angå saker av stor viktighet for klienten, og en rettssak er regelmessig en relativt kostbar affære. Er klienten en privatperson, er det grunn til å vie både rådgivning og kostnadskontroll særlig oppmerksomhet. Advokaten må gjøre en forsvarlig vurdering av det sannsynlige utfallet av saken, gjerne betegnet som prosessrisikoen, formidle resultatet av vurderingen til sin klient, og gi sine råd på dette grunnlag utfra hva advokaten mener klienten er best tjent med. Det gir seg selv at det ofte vil være stor usikkerhet knyttet til vurderingen av prosessrisiko. Selv om saken tapes, kan advokatens arbeid ha vært helt i tråd med de krav som følger av profesjonsansvaret. Spørsmålet er om advokaten har gjort en faglig forsvarlig innsats, hensett til hvor enkel eller komplisert saken var, rettslig og faktisk».

Når det gjaldt den aktuelle rådgivningen i saken, var partene uenige i hvilke råd som faktisk var gitt. A anførte at han fikk råd om å avslå tilbudet og heller ta ut søksmål. Advokat B mente å ha gitt råd om at A burde akseptere tilbudet og at det var gitt adekvate råd om foreliggende prosessrisiko. Det forelå ikke noe skriftlig av den rådgivningen som ble gitt fra advokaten i denne forbindelse.

Bevissituasjonen var således «ord mot ord». I følge tingretten var det uheldig at advokaten ikke sørget for notoritet om innholdet i de vurderinger og råd som ble gitt til A på dette punktet. Ifølge tingretten vil advokaten ha bevisbyrden for et faktum som advokaten har en særskilt oppfordring til å sikre notoritet om. Dersom A handlet i strid med advokatens råd om å takke ja til stillingen, hadde advokaten etter rettens oppfatning en særlig oppfordring til å sikre notoritet for dette.

Etter en samlet vurdering fant tingretten likevel sannsynlighetsovervekt for at advokat B faktisk hadde rådet A til å takke ja til stillingen, og at det var gitt nødvendige og forsvarlige råd om prosessrisikoen ved et søksmål. Advokaten hadde da ikke utvist erstatningsbetingende uaktsomhet.

Når A likevel valgte å takke nei til stillingen og heller ta ut søksmål mot arbeidsgiver, så skjedde dette etter rettens oppfatning ut fra As egne vurderinger og ønsker, uavhengig av advokatens råd. A valgte således selv å ta den aktuelle risiko, og måtte selv bære ansvaret for sakens utfall.

Advokaten og forsikringsselskapet ble frifunnet. A ble dømt til å betale 251.779 kroner i sakskostnader. Dommen er påanket.