EKSPERTPANELET: Vegard Kolbjørnsrud fra BI (til venstre), Heidi Dahl fra Sintef Digital, Svein Gerhard Simonnæs fra BAHR, ordstyrer Tale Skjølsvik fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Merete Smith fra Advokatforeningen.
EKSPERTPANELET: Vegard Kolbjørnsrud fra BI (til venstre), Heidi Dahl fra Sintef Digital, Svein Gerhard Simonnæs fra BAHR, ordstyrer Tale Skjølsvik fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Merete Smith fra Advokatforeningen.

- Hva blir advokatbransjens svar på Airbnb?

Utfordringene er mange med kunstig intelligens, men dommen fra ekspertpanelet er klar: – Sett i gang, ikke vent på alle andre.

Publisert

Mer enn to hundre påmeldte fylte både auditoriet og den tilstøtende kantinen i BAHRs lokaler på Tjuvholmen onsdag kveld, da Merete Nygaard i Lawbotics, som står bak arrangementene Oslo Legal Tech Meetups, inviterte til debatt med temaet «Hvilke bruksområder har egentlig kunstig intelligens (AI) innenfor jus?».

Ikke til stede? Her kan du se hele seansen i opptak

Enige om konklusjonen

Etter to timer med innledninger fra ekspertpanelet ba ordstyrer Tale Skjølsvik fra Høgskolen i Oslo og Akershus panelet gi ett eneste råd til tilhørerne. Da kom også enigheten mellom teknologene og juristene tydelig fram.

– Sett i gang, ikke vent på alle andre. Dere tilegner dere kompetanse ved å prøve, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Vegard Kolbjørnsrud er seniorforsker i Accenture og postdoktor ved Handelshøyskolen BI, der han også forsker på kunstig intelligens.

– Menneskene og maskinene skal lære av hverandre. Du kan ikke ha en langsiktig plan med kunstig intelligens, ting endrer seg raskt, sier han.

Heidi Dahl er forsker i Sintef Digital, og har en doktor grad i anvendt matematikk.

– Her er det mange lavthengende frukter, tenk gjennom hvor dere starter.

Heller ikke partner Svein Gerhard Simonnæs fra advokatfirmaet BAHR tviler på konklusjonen:

– Det finnes ikke noe alternativ til å gå i gang, sier juristen og siviløkonomen.

Hva er egentlig AI?

Kunstig intelligens, gjerne forkortet AI etter engelske «artificial intelligence», er ikke nytt. Sintefs forgjenger hadde en egen gruppe allerede på 1980-tallet.

– Nå er det full fart igjen. Kunstig intelligens er ikke magi, det er matematiske algoritmer, forklarer Heidi Dahl.

BIs Kolbjørnsrud definerer kunstig intelligens på denne måten:

– Teknologi som kan sanse, forstå, handle og lære av data.

I en organisasjon ser han for seg at bruken av kunstig intelligens kan knyttes til flere digitale roller:

  • Assistenten: Innhente informasjon, tilrettelegge for den som skal utøve skjønn
  • Rådgiver: Innen medisinen brukes for eksempel bildegjenkjenning for å diagnostisere føflekker med høy presisjon
  • Selvstendig aktør, for eksempel som dommer: Dette mener han er rollen som ligger lengst fram i tid

Nåla i høystakken

Praktikeren i panelet, BAHR-partner Simonnæs, mener advokatbransjen allerede har fått mye hjelp av kunstig intelligens. Selskapet har også startet opp BAHR Law Tech Lab.

–  Er det en nål i høystakken? Det er den vi leter etter og der kan kunstig intelligens hjelpe oss, i alle fall med å finne noe som ligner på nåla i høystakken. AI gir oss muligheten til å arbeide på en annen måte, gjøre jobben sikrere og bedre, sier han og sikter til det som i dag ofte er mannskapskrevende arbeid.

–  Noen oppgaver kan snart gjøres uten advokaten, og da er verdibidraget null ved å sette en advokat til oppgaven.

Forandrer verdikjeden

Merete Smith i Advokatforeningen tror den største endringen blir den ingen forutså:

–  Hva blir vår bransjes svar på Airbnb i hotellbransjen, spør hun.

Hun mener kunstig intelligens kan endre hele verdikjeden i juridisk sektor, særlig i form av billigere tjenester gjennom nettbaserte advokatfirmaer, det blir enklere å finne faktum gjennom for eksempel chatroboter og algoritmer som forsøker å forutsi utfallet av rettssaker. Sistnevnte finnes i USA.

Smith ser ikke bort fra at fremtiden vil inneholde erstatningssøksmål dersom en advokat ikke har rådført seg med en algoritme før hun råder klienten til å gå til sak.

–  Dere har kanskje sett «Hva feiler det deg?» med legene på NRK. Jeg ønsker meg et slikt program med advokater og juridiske spørsmål.

Smith lurer også på hvorfor hjemmerobotene som Apples Siri får jentenavn, mens teknologirobotene på jobben får guttenavn som Ross, verdens første «advokatrobot».

Annerledeslandet Norge

Juristene Smith og Simonnæs trekker begge fram utfordringene med å være et lite land med en nordisk lovtradisjon som skiller seg betydelig både fra EU­ og USA, der særlig USA har et mer skjematisk og dermed mer algoritmevennlig system for straffeutmåling.

–  Vår juridiske tradisjon er under press. Vi implementer all EU-rett og vi jobber på engelsk, sier Simonnæs.

Smith mener lovverket i Norge er både kortere og bedre enn i EU og USA og håper norske selskaper vil lykkes med å utvikle AI-teknologi:

–  Tenk om vi skulle skrive lover som passer til kunstig intelligens og amerikanske lover. Skrekk og gru!

Flere av innlederne påpeker også at kunstig intelligens er lite regulert i dag: Spørsmålene om hvem som eier algoritmene og dataene – og hvem som legger dem inn, transparens og innsyn har ikke noen fasitsvar ennå.

Skeptiske ledere

Vegard Kolbjørnsrud har sammen med kolleger fra Accenture Institute for High Performance spurt 1.770 ledere i 14 land på tre kontinenter om jobben deres og hvilke holdninger de har til bruk av kunstig intelligens.

–  Nordiske ledere er derimot svært skeptiske til tanken om å ta imot råd fra intelligente maskiner – faktisk mest skeptisk i hele verden, understreker han.

Litt optimisme om kunstig intelligens fra Simonnæs i BAHR til slutt:

–  Advokatene får det gøyere på jobben!

Fra venstre Svein Gerhard Simonnæs, Heidi Dahl, Vegard Kolbjørnsrud og Merete Smith.
Fra venstre Svein Gerhard Simonnæs, Heidi Dahl, Vegard Kolbjørnsrud og Merete Smith.