Høyesterett mente lagmannsretten hadde anvendt loven feil.
Høyesterett mente lagmannsretten hadde anvendt loven feil.

Tidligere advokat dømt for misbruk av advokattittel

«Advokat» er ingen «offentlig tittel», ifølge Høyesterett. Men å utgi seg for å ha den nødvendig autorisasjon, uten å ha det, innebærer misbruk av advokattittelen.

Publisert Sist oppdatert

Den tidligere 76-år gamle advokaten, som tilbake i 2011 mistet bevillingen, kunne ikke domfelles etter straffeloven § 165 bokstav c, slik lagmannsretten hadde lagt til grunn. Advokat er nemlig ingen «offentlig tittel», ifølge Høyesterett.

Øverste instans mente likevel at mannen skulle domfelles for overtredelse av § 167, nærmere bestemt for uriktig å ha utgitt seg for å ha nødvendig offentlig tillatelse eller autorisasjon.

Saken har sin bakgrunn i at mannen sommeren 2018 forsøkte å få DNB til å utbetale nærmere 100.000 kroner i rettshjelpdekning for klientarbeid. Forsikringen hos DNB gjaldt kun bistand til advokat.

Dømt for misbruk av offentlig tittel i lagmannsretten

I lagmannsretten ble den tidligere advokaten domfelt for bedrageri og misbruk av offentlig tittel.

Høyesteretts ankeutvalg slapp ikke anken over bedragerispørsmålet inn til behandling, men tillot anken fremmet hva angikk lovanvendelsen under skyldspørsmålet for overtredelsen av misbruk av offentlig tittel.

I lagmannsretten ble det lagt til grunn at mannen, uhjemlet eller i rettsstridig øyemed hadde brukt «norsk offentlig tittel», nærmere bestemt advokat. Domstolenfant det bevist at den tidligere advokaten, som hadde blitt fratatt bevillingen, hadde fremstilt seg som advokat.

Det ble særlig vist til at det på timelistene sto «Adv. A». Ordene var, ifølge lagmannsretten en «åpenbar forkortelse for advokat og ikke for eksempel advisor». Den tidligere advokaten brukte dessuten brevpapir med logo og firmatittel for Advokatkontoret X.

- Mindre naturlig, men mulig ordlydstolking

Ved sin vurdering av spørsmålet om det forelå misbruk, la Høyesterett til grunn at A rettsstridig hadde utgitt seg for å være advokat. Det springende punkt var hvorvidt advokat-tittelen er en «offentlig tittel», slik at den faller inn under gjerningsbeskrivelsen i § 165 c.

Sakens parter

  • Forsvarer: Bernt Heiberg i Elden Advokatfirma
  • Aktor: Ingelin Hauge i Oslo statsadvokatembeter

Høyesterett la til grunn at «den mest nærliggende språklige forståelsen av «offentlig tittel» er særlige titler som benyttes for personer som har offentlig myndighet eller annen offentlig posisjon i kraft av stilling eller verv».

En mindre naturlig – men mulig – ordlydstolkning er at titler som er gitt ved offentlig bevilling, også omfattes. Dette ville i så fall omfatte tittelen «advokat».

«Advokat» er ingen offentlig tittel

Det var departementets syn at ikke-offentlige stillinger ikke skulle være vernet av § 165. Førstvoterende la derfor til grunn at det var et «bevisst lovgivervalg å avgrense § 165 bokstav c til titler som knytter seg til offentlig myndighet.».

Også sterke reelle hensyn talte for at § 165 ikke kom til anvendelse:

«Paragraf 165 omfatter – som jeg har redegjort for – ikke titler som er gitt ved offentlig autorisasjon, men som ikke er knyttet til offentlig myndighet. Hensynet til tilliten til offentlige autorisasjonsordninger og til at publikum ikke blir villedet, tilsier med styrke at det er tilstrekkelig for straffansvar at gjerningspersonen utgir seg for å ha offentlig tillatelse eller autorisasjon.»

De øvrige rettskildene ga dessuten antydning på at de som er vernet etter straffeloven § 165, er særlige titler som benyttes for personer som har offentlig myndighet eller offentlig posisjon i kraft av stilling eller verv.

Etter dette ble det konkludert med at advokat-tittelen ikke falt innenfor gjerningsbeskrivelsen i § 165 bokstav c.

Gikk utenfor tiltaltebeslutningen

«Advokat» er med det ikke en offentlig tittel, ifølge Høyesterett. Den tidligere advokaten kunne derfor ikke domfelles etter straffeloven § 165 bokstav c, og lagmannsretten hadde trådt feil.

Sakens dommere

  • Bergljot Webster, Aage Thor Falkanger, Arne Ringnes, Erik Thyness og Kine Steinsvik

Ettersom det var tale om samme straffbare forhold, samme strafferamme, samt at verken den rettslige karakteren eller de interessene som skal beskyttes skilte seg vesentlig fra hverandre, fant Høyesterett det riktig å gå utenfor tiltalebeslutningen.

I henhold straffeprosessloven § 38, sto domstolen derfor fritt til å dømme etter et annet straffebud enn hva tiltalebeslutningen viste til, nemlig § 167.

Ulovlig yrkesutøvelse etter § 167

Spørsmålet var derfor om det var adgang til å domfelle den tidligere advokaten etter straffeloven § 167, hvoretter den som utøver et yrke eller en virksomhet uten å ha en «nødvendig offentlig tillatelse» eller «autorisasjon», eller «uriktig utgir seg for å ha dette», straffes.

Etter ordlyden vil den som utgir seg for å være advokat uten å ha advokatbevilling omfattes av den alternative gjerningsbeskrivelsen å utgi seg for å ha «nødvendig tillatelse» eller «autorisasjon», ifølge øverste instans.

Det ble videre utledet at bestemmelsen «retter seg mot den som uriktig utgir seg for å ha en offentlig autorisasjon eller tillatelse», under henvisning til spesialmotivene i proposisjonen. På denne bakgrunn var det lite tvilsomt at mannen kunne domfelles for overtredelse av straffeloven § 167.

Lik straffeutmåling

Straffverdigheten av forholdet i tiltalen var den samme hva enten det straffes etter § 165 eller § 167. Det var derfor ikke grunnlag for å endre lagmannsrettens straffutmåling. Høyesterett fastholdt med det straffen på 30 dagers betinget fengsel og 15 000 kroner i bot.

Den tidligere advokaten ble med det felt. Denne gangen for overtredelse av straffeloven § 167, i stedet for § 165. Lagmannsrettens dom ble således endret på dette punkt.

Dommen kan du lese her.

Powered by Labrador CMS