Forbered deg godt, og begynn tidlig, råder Kristian Råum (fra venstre), Rasmus Asbjørnsen og Pål Martin Abell i Haavind.
Forbered deg godt, og begynn tidlig, råder Kristian Råum (fra venstre), Rasmus Asbjørnsen og Pål Martin Abell i Haavind.

Struktur og tid viktigst

Hvorfor er saken der?

Publisert Sist oppdatert

Ordentlig struktur på stoffet ditt, og dønn kontroll på tiden. Det er de viktigste rådene til deg som skal forberede deg til første prøvesak i Høyesterett.

– Er strukturen og tiden på plass, skal det mye til å stryke, konstaterer Rasmus Asbjørnsen. I år er det ti år siden den første saken hans for Høyesterett.

Haavind-partneren har satt seg ned sammen med senioradvokatene Kristian Råum og Pål Martin Abell for å snakke om de gode tipsene. Råum og Abell har gjort unna den første prøvesaken for en tid siden – med andre ord har de færre saker bak seg, men kortere tid siden debuten

– Det er veldig viktig å ha en idé om hva Høyesterett har sett i saken; hva det er de ønsker å si noe om, sier Asbjørnsen

Hvis du er i tvil, kan det være et signal i henvisningen, der det kan stå at det er bare ett spørsmål som skal behandles. I neste omgang: Høyesterettsdommere møter godt forberedt. Det må du også gjøre. Det juridiske utdraget skal Høyesterett få uken før saken, og de kommer til å lese det.

LES OGSÅ: Tar prøve-kurs

– Det betyr at de kan ha spørsmål ganske parat. Og selv om motparten har med et lass med EMD-avgjørelser og du tenker at de ikke har noe å si for deg, så sett deg inn i dem. Du kan ikke ta sjansen på å la være, slår Rasmus Asbjørnsen fast.

Dessuten vil du helst ikke ha spørsmålet om at det og det poenget ikke er med i utdraget – er dette veloverveid? Da bør det helst være en god grunn til at de er utelatt.

– Høyesterett er en rettssikkerhetsgarantist. Advokatene og Høyesterett skal samarbeide om å få til riktig avgjørelse. Du skal være advokatorisk, og jobben din er å vinne saken, men samtidig skal du være lojal overfor Høyesterett, sier Asbjørnsen.

Når du får spørsmål, er det slett ikke fordi dommerne er ute etter å «ta» deg.

– De har definitivt ikke onde hensikter. Men de er veldig direkte i spørsmålsstillingene, slik at det kan hende du oppfatter dem som kritiske, sier Kristian Råum.

– Samtidig skal du være klar over at du har ganske mye kortere tid enn i tingretten og lagmannsretten, sier Pål Martin Abell.

– En stor forskjell er også at du er mye bedre forberedt på hva som kommer fra den andre siden, ettersom saken har vært ført to ganger allerede.

Det er gjerne en fordel å unngå å være kjedelig. Du snakker til dommere som hører på prosedyrer dag ut og dag inn.

– Behersk språket ditt, bruk gode bilder og trekk inn ting fra allmenne observasjoner. Men det å være morsom, er sjelden vellykket, og spesielt ikke å forsøke å være det på motpartens bekostning, sier Rasmus Asbjørnsen.

– Vær litt ydmyk. Ting er sjelden svart-hvitt i Høyesterett, og det motparten kommer med, er ikke bare tull.

Det viktigste rådet fra de to som har én prøvesak bak seg?

– Begynn forberedelsene i veldig god tid, sier Kristian Råum. Pål Martin Abell roser også Høyesteretts egne nettsider. Der ligger mye nyttig, praktisk informasjon.

Rasmus Asbjørnsen minner også om at det er viktig å få svar på alle de praktiske spørsmålene, slik at stressnivået kan senkes: Hvilken etasje skal du til? Hva tar du med deg inn? Har du matpakke?

Og ikke minst: Er saken stor nok som prøvesak? Det får du ikke vite før etterpå.

– Er du ankende part og det er satt av én dag, så er saken stor nok. Er du innanket og det er satt av fire timer, ville jeg ha telt på knappene om jeg skulle tatt den som prøvesak, sier Rasmus Asbjørnsen.

LES OGSÅ: Slik består du prøvene i Høyesterett

Bård Christian Braathen har nettopp ført sin første prøvesak for Høyesterett, med god støtte i forberedelsene fra kollegene i DLA Piper.

– I forkant gjennomgikk jeg innlegget med advokater som har møterett, inkludert prosedyreansvarlig i firmaet.

Siden saken til Braathen handlet om skattespørsmål, gikk han også gjennom de rettslige problemstillingene med en tidligere kollega utenfor firmaet som har lang erfaring med å prosedere skattesaker for Høyesterett.

– Innholdet måtte være bra, sier han, og er glad han fikk hjelp til å få kontroll på det i forkant.

Braathen har arbeidet med skatterett i alle år. At det var nettopp han som møtte i Høyesterett denne gangen, skyldtes at det handlet om en skattesak.

– Jeg trives med å jobbe med prosedyre også, understreker han, og peker på at det er viktig å ta den tiden som trengs for å være godt forberedt.

– Du må føle deg trygg når du står der. Det var den materielle jussen som hadde fokus, men vi brukte også litt tid på prosedyrer og hvordan ting skulle gjennomføres. Saken var spennende, og fra et faglig ståsted reiste den flere prinsipielle spørsmål både om lovfortolkning og om skatteetatens praksis, fastslår Bård Christian Braathen.

Klienten hans tapte saken under dissens og uten sakskostnader, men Braathen gjorde sine saker godt nok til at han er én prøvesak fra møterett.

Han har ikke planlagt noen prøvesak nummer to. Den kommer først når det er snakk om en ny skattesak.

  • I 2014 møtte 77 prøveadvokater for Høyesterett.
  • 56 av dem hadde sin første prøvesak.
  • 47 advokater (61 prosent) besto prøven.
  • 15 advokater strøk.
  • For 15 advokater ble saken ikke funnet egnet som prøvesak.
Bård Christian Braathen fikk hjelp både i og utenfor DLA Piper før den første prøvesaken sin for Høyesterett.
Bård Christian Braathen fikk hjelp både i og utenfor DLA Piper før den første prøvesaken sin for Høyesterett.
Powered by Labrador CMS