Rettspraksis.no: – Dette er merkelig juss

Mediekontakt for Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie, tror den midlertidige forføyningen mot dem vil bli hevet.

Under et døgn etter at Lovdata sendte inn begjæringen om midlertidig forføyning ble Rettspraksis.no stengt 1. juni. Nå reagerer de saksøkte på at de muntlige forhandlingene sannsynligvis ikke blir avholdt før i slutten av august.

– Det virker rart at Lovdata kan kneble oss på mindre enn 24 timer, mens vi først får ytre oss tre måneder senere. Vi er også dømt til å betale 100.000 kroner  i saksomkostninger, uten å kunne fortelle dommeren om hvorfor vi mener at Lovdata faktisk tar feil, sier Håkon Wium Lie, mediekontakt for Rettspraksis.no.

Han sier at både han og hans kollega, redaktør for Rettspraksis.no Fredrik Ljone, mener dette er «merkelig juss».

– Vi har ikke klart å finne andre saker i utlandet hvor et nettsted er blitt stengt så fort. Det er kanskje ikke en verdensrekord Norge ønsker å ha.

Ifølge Wium Lie skal altså de muntlige forhandlingene sannsynligvis ikke finne sted før i slutten av august.

Tror forføyningen blir hevet

I sin begjæring til byfogdembetet kommer det fram at Lovdata mistenker Rettspraksis.no for å ha brukt nettroboter til å hente ut informasjon fra deres nettside. Det mener Wium Lie er feil.

– Lovdata hevder vi har brukt avanserte nettroboter for å melke databasen deres, og siden melkealarmen ikke har gått, må nettrobotene ha jobbet lenge. Det er feil. Vi har ikke brukt roboter. På 2000-tallet utga Lovdata CD-ROM med lover og rettsavgjørelser. Vi har lånt disse på Nasjonalbiblioteket, sier han og fortsetter:

– Vi vil videre hevde at Lovdata kommer innunder offentlighetsloven og at rettsavgjørelser uansett ikke har vern etter åndsverksloven. Vi tror forføyningen vil bli hevet.

– Lovdata kan gjøre godt arbeid

I 1994 startet Wium Lie dugnadsprosjektet Norske loWWWer for å legge ut norske lover fritt på nett.

– Lovdata har jo tidligere vist evne til å åpne opp data. Den gang tok Lovdata betalt for lovene, omtrent som de gjør med rettsavgjørelsene i dag. Men etter en hektisk dugnad hvor vi fikk seksti prosent av lovene opp, snudde Lovdata og ga alle gratis tilgang. De gjør nok en bedre jobb med å holde lovene à jour enn det dugnadsprosjektet ville ha klart. Selv om vi føler oss brutalt angrepet av et søksmål uten forutgående kommunikasjon, tror vi fortsatt at Lovdata kan gjøre godt arbeid.

Wium Lie forteller at den midlertidige forføyningen får konsekvenser for Rettspraksis.no-prosjektet.

– Prosjektet må ligge dødt i denne tiden, og vi kan derfor ikke tilby søk i norske rettsavgjørelser. Det er leit, vi var godt i gang, og vi mener borgerne har rett til denne informasjonen.

– Hva vil dere gjøre videre om avgjørelsen fra Oslo Byfogdembete opprettholdes, og Rettspraksis.no må legges ned?

– Vi tror vi vinner, og at forføyningen blir hevet. Uansett engasjerer vi oss for å bevisstgjøre politikerne på hvor dyrt og vanskelig det er å søke i norske rettsavgjørelser uten oss. Vi oppfordrer også Domstoladministrasjonen til selv å publisere dommer fortløpende. Vi samarbeider gjerne med dem om tekniske løsninger.

Tidspunkt ikke avklart

I en epost til Advokatbladet bekrefter Oslo byfogdembete at de planlegger muntlige forhandlinger mellom Lovdata og Rettspraksis.no

– Det er riktig at det er fremsatt begjæring om etterfølgende muntlig forhandling i saken, skriver avdelingsleder og dommer, Hanne Tenden.

Hun skriver videre at rettsmøte ennå ikke er berammet.

– Retten er i dialog med partenes prosessfullmektiger for å finne et tidspunkt for berammelse av rettsmøte som passer for partene.

Skaper debatt i sosiale medier

Før helgen skrev Advokatbladet om at opposisjonen i justiskomiteen vil åpne Lovdata og gjør alt innholdet tilgjengelig – uten vederlag. Det har fått kommentarfeltet på Facebook til å gå varmt. Mens noen holder fast ved at rettsavgjørelser bør være tilgjengelig for alle, er det andre som påpeker at Lovdata, som en privat stiftelse uten støtte fra staten, er avhengig av å få inn penger på en eller annen måte.

Diskusjonen starter med at prosessfullmektig for Lovdata, advokat Jon Wessel-Aas, kommenterer et utspill med at «Lovdata har ingen egeninteresser i det politiske spillet. Lovdata forholder seg til stiftelsesgrunnlaget, sitt oppdrag og sin finansieringsmodell – slik verden ser ut i dag.»

Videre mener Rettspraksis.no at Lovdata ikke holder tritt med nettopp samfunnsutviklingen: «Problemet er vel nettopp at Lovdata verken forholder seg til stiftelsesgrunnlaget eller samfunnsutviklingen. Minner om jussprofessor Jan Fridthjof Bernt sin uttalelse om at «Det må være klart at offentlighetsloven gjelder for Lovdata».»

Det vekker engasjement, og advokat Kristoffer Aurdal svarer at «Lovdata er opprettet som en selvfinansierende stiftelse. Det er kanskje litt vanskelig å finansiere seg selv hvis man ikke kan ta betaling for ting», hvorpå Geir-Arne Nyborg kommenterer at:

«Men Lovdata holder på med veldig mye mer enn å bare tilgjengeliggjøre rettskildene (lover, forskrifter, forarbeider og dommer) som er nødvendige for å sette seg inn i egen rettsstilling. Det gjør at Lovdata er EKSTREMT overpriset for de som kun trenger tilgang til dette. Nå har jeg ikke lest hele stiftelsesgrunnlaget, men om målet var å sikre allmenheten tilgang til disse kildene, har de sviktet og feilprioritert fullstendig. Problemet med å være selvfinansierende når man selv i praksis kan diktere egne inntekter, er at det kan være vanskelig å begrense seg.»

Les hele diskusjonen om tilgjengeliggjøring av rettsavgjørelser på Advokatbladets Facebook-side HER!