Fikk nok av lav salærsats og verge-ordning

Arvid Mellingen. Foto.– Vergeklientene jeg har sagt fra meg, mister en talsperson som kan ta fatt i saken deres vis-a-vis hjelpeapparatet, sier advokat Arvid Mellingen.

Advokat Arvid Mellingen i Sogndal har nettopp sagt fra seg elleve vergeoppdrag på grunn av lav salærsats – og fordi stadig flere av dem han er verger for, må betale vergen av egen lomme.

– Salærsatsen er ikke hovedgrunnen, men et tilleggsmoment. Det mest sentrale for meg er at fylkesmannen har skjerpet inn godtgjøringsvedtakene, slik at stadig flere av vergeklientene må betale for vergebistanden selv, sier Mellingen.

Klientene som han nå har sagt fra seg bor i hovedsak på institusjon, og har alvorlige sinnslidelser. Påtrykket fra mange av klientene er stort.

– Mange vil ha kontakt med vergen ofte, men uten å forstå at det koster penger. Jeg kan for eksempel bli oppringt ti til tyve ganger på en dag av en klient, og jeg har en som ringer meg hver eneste natt, forteller Mellingen.

– Det er svært vanskelig å få andre enn advokater eller andre profesjonelle til å ta denne typen vergeoppdrag, fordi klientene er krevende og som oftest sliter ut dem som står dem nærmest, sier Mellingen.

LES OGSÅ: Aksjonerer for forhandlingsrett om salærsatsen

– Blir galt

Å si fra seg vergeoppdragene er et gjennomtenkt trekk, forteller han.

– Det er rett og slett advokatetisk problematisk for meg å kreve betaling fra klienter som ikke forstår at de pådrar seg utgifter, sier Mellingen.

Han har hatt en mengde vergeoppdrag siden fylkesmannsembetet overtok vergeområdet i 2013.

– I løpet av de siste fire årene har jeg hatt om lag femten-seksten vergeoppdrag. Noen av oppdragene jeg sier fra meg nå, har jeg hatt helt siden 2012, forteller han.

Takker nei til salærsats-oppdrag

Mellingen er ansatt advokat i Advokatfirmaet Tollefsen i Sogndal, og er en av seks advokater i firmaet.

– I firmaet ser vi at vi er nødt til å redusere omfanget av oppdrag på offentlig sælarsats, fordi vi rett og slett tjener for lite på disse. For private kan vi ta fra 1800 til 2500 kroner pr. time, altså opp til over det dobbelte av salærsatsen. Vi har nok å gjøre, derfor er det ikke noen krise for oss å si fra oss oppdrag på offentlig salærsats, sier Mellingen.

Men det koster:

– Vi føler jo et visst ansvar for å ta den sakstypen både domstolene og det offentlige ber oss om å ta. Men vi er kommet til et metningspunkt, også i forhold til utviklingen i salærsatsen over flere år. Og neste år er salærsatsen foreslått uendret. Nok er nok, sier Mellingen.

Mens privatpersoner og private bedrifter fremover vil få større fokus fra Mellingen, vil altså elleve vergetrengende folk i distriktet miste ham som verge.

– De mister en støtteperson som sørger for at de har tilfredsstillende institusjonstilbud og sosiale tilbud fra kommunen, og som følger opp i samarbeidsmøter med kommunale tjenester, og som kan øve trykk i deres sak der det er nødvendig.

Som verge har han bidratt til at klienter har fått institusjonsplass, forteller han.

43 millioner ekstra

I forslaget til statsbudsjett for 2018 foreslår Regjeringen å styrke vergemålsordningen med 43 millioner kroner.

Ifølge en pressemelding fra Justis- og beredskapsdepartementet er styrkingen nødvendig fordi det har vært mer krevende enn antatt å gjennomføre den nye vergemålsloven, som trådte i kraft i juli i 2013. Ifølge departementet skyldes dette både innføringen av et nytt IKT-system, en økning i antall vergemål, samt en stor økning i søknader fra mindreårige, enslige asylsøkere som kom til Norge høsten 2015.

Ifølge tall fra Høyre, var det i 2016 registrert 64.000 vergemål på landsbasis, og 3800 vergemål for enslige, mindreårige asylsøkere.

Stort press på ordningen

Da statsbudsjettet ble lagt frem, sa statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justis- og beredskapsdepartementet til Advokatbladet at vergemålsordningen er under press.

– Fylkesmannsembetene har lovpålagte oppgaver for å sikre at de som trenger verge, både voksne og barn, får sine behov og rettigheter ivaretatt. Det har vært et stort press på denne ordningen, og fylkesmennene har uttrykt et behov for flere midler for å kunne ivareta disse oppgavene. Midlene vil gå både til advokater og andre som er verger, og til de vergetrengende, sa Brein-Karlsen.

Advokat Arvid Mellingen, som kom fra stillingen som juridisk sjef hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane da han i 2010 begynte i advokatfirmaet Tollefsen, har inntrykk av at de ekstra millionene regjeringen har lovet å tilføre vergemålsordningen i første rekke vil gå til administrasjon.

– Jeg har selv jobbet femten år hos Fylkesmannen, og har kunnskap om hvordan apparatet fungerer. Jeg mistenker at det ikke er de hjelpetrengende som vil nyte godt av pengene, men at de vil dekke administrasjon av vergemålsordningen. De behandler alle våre godtgjøringskrav, og saksbehandlingsmengden er stor, sier Mellingen.

LES OGSÅ:

Krasse reaksjoner mot statsbudsjettet på Forsvarergruppens høstseminar