FULLSTENDIG ISOLASJON ved risiko for bevisforspillelse. Rettspolitiske vurdering

Formålet med avhandlingen er å bidra til at lovgiver kan treffe mer reflekterte valg om reglene om fullstendig isolasjon i varetekt.  Bruken av isolasjon i varetekt er omstridt, og Norge har flere ganger blitt kritisert av internasjonale menneskerettsorganisasjoner for bruken av isolasjon.

Avhandlingens siktemål er rettspolitisk og kan sies å rette seg mot lovgiver, skriver Horn innledningsvis. Hans oppgave har vært å bidra til en diskurs sett ut fra et utvalg av relevante perspektiver, ikke alle tenkelige perspektiver, skriver han.

Han starter med å definere begrepet isolasjon, gir oversikt over sentrale punkter i regelverket, og drøfter skadefølger av isolasjon. I bokens andre bolk, kalt Historikk, kritikk og nåtid, drøfter han isolasjonsbrukens historiske plass i fengselsvesenet, kritikken fra Den europeiske torturforebyggingskomiteen, lovendringer som kom i 2001 og 2002, samt dagens situasjon.

I tredje bolk – Menneskerettssystemet som kilde for rettspolitiske argumenter – drøfter han uskyldspresumsjonen og retten til frihet, vernet mot tortur, vernet av det personlige liv, samt rettspolitiske føringer. I bolk 4, Risikovurderingen, skriver han om risiko og rasjonelle idealer og utfordringer for disse, og ser også hen til dansk rett. I siste bolk skisserer Horn noen veier videre, og gir innspill til konkrete regelendringer.

«Ønskes det en kursendring kreves det derfor at lovgiver går foran og gir tydelige signaler om at vi må akseptere en viss risiko for bevisforspillelse, og at fullstendig isolasjon ikke kan anvendes på grunnlag en «optimeringsmaksime», skriver Horn. Med sistnevnte mener han en praksis der målet er å fjerne eller motvirke enhver risiko for at bevis kan bli forspilt.

Thomas Horn, Fagbokforlaget, 585 sider, 899 kroner.

Les utdrag fra Thomas Horns disputas her