- Bedrøvelig lav kvinneandel

STOCKHOLM: – Det holder ikke å være en kjempeflink jurist. Man må kunne drive prosjekter, engasjere folk, og selge advokatfirmaets tjenester. Da hjelper det ikke bare å være «flink pike». Jeg påstår absolutt ikke at alle kvinner er «flinke piker», men jeg mener firmaene kanskje ikke har vært så flinke til å tydeliggjøre hvor mye arbeid partner-rollen krever, sier Anne Ramberg.

For elleve år siden tok hun initiativ til et nettverk for å hjelpe kvinner opp og frem, ikke bare som advokater, men i hele jus-bransjen.

– Vår målsetning var, og er fremdeles, å styrke kvinner i deres profesjonelle utvikling, så de vil ta på seg lederroller, slik at de faktisk velger å bli partnere i advokatselskapene. Men vi arbeider med hele rettsvesenet, og det har generelt sett skjedd en stor forbedring. I dag har vi for eksempel mange kvinnelige sjefer i de største domstolene, sier Ramberg.

Nettverket Ramberg dannet består i dag av fire ulike prosjekt: Månedlige lunsjforedrag, en årlig konferanse, og to mentorordninger.

Advokatbladet møter Advokatsamfundets generalsekretær i organisasjonens staselige lokaler i et ambassadestrøk i utkanten av Östermalm, et par kilometer øst for Stockholms sentrumskjerne. Rambergs romslige kontor har en herlig sjøutsikt - en hvilken som helst toppsjef verdig.

– Når det gjelder advokatbransjen har vi ikke kommet like langt. Omtrent tretti prosent av advokatene er kvinner. Men man skal huske på at da jeg begynte her på begynnelsen av 2000-tallet var andelen bare femten prosent, påpeker hun.

– Og om man titter på den kvinnelige partnerandelen i de store byråene ser det bedrøvelig ut, innrømmer hun, før hun raskt tillegger;

– Blant advokatene som ansettes i dag er nesten seksti prosent kvinner, så utviklingen går i riktig retning.

Men hva kan man egentlig gjøre? Generalsekretæren mener at bransjen må ta grep.

– Men jeg er ikke enig i dem som sier at kjønnsubalansen bare skyldes mannlige strukturer og fordommer. Det største hinderet er nok de ubevisste fordommene vi har, der må man være veldig oppmerksom.

Ramberg mener at kvinnene selv må bære en del av ansvaret.

– Som ung tror jeg også man må være litt realistisk. Advokater gifter seg ofte med hverandre, da er det to som skal gjøre karriere. Da må man faktisk sette seg ned å bestemme hvordan man vil organisere livet sitt, sier Ramberg.

Hun mener å se eksempler på at mange unge kvinner vil få til alt.

– Man kan ikke gjøre karriere som partner, ha tre barn man skal hente klokken fire på ettermiddagen, trene, bake boller, og ha samme sosiale omgang med venner som før. Det fungerer bare ikke. Da må man gjøre valg. Jeg opplever innimellom at mange har vanskelighet med å gjøre dette valget – man vil liksom gjøre alt.

Inntjeningskravet blant advokatselskapene er ifølge Ramberg noe av det som gjør det tøffest å være partner.

– Derfor kan vi ikke sammenligne oss helt med domstolene. I vår bransje er det veldig stor konkurranse. Og digitaliseringen bidrar på en måte positivt at man kan være tilgjengelig hjemmefra. Samtidig er det mye som tyder på at det også er en stressfaktor, påpeker Ramberg.

Hun tror det kommer til å ta lang tid før totalandelen kvinner menn blant advokatpartnere nærmer seg femti-femti.

– Mange kvinner er ikke klar for å kjenne på det stresset, uberegneligheten, og følelsen av å ikke kunne ha balanse i livet, og leve opp til de forventninger familien har. Da gjør kvinner valg og prioriterer det fremfor å gjøre karriere og tjene penger. Der tror jeg faktisk man er ulike, selv om man liksom ikke skal si det. Enn så lenge vil jeg hevde at så lenge kvinner føder barn kommer det til å være en forskjell på menn og kvinner.

– Jentene som kommer inn i bransjen går gjerne ut av både skolen og universitetet med de høyeste karakterene. Så kommer de til advokatfirmaene der det er enorm konkurranse om hvem som skal bli partner. For guttene er dette selvsagt, men for jentene er det ikke sånn. De har ikke trent på det, de har jo alltid vært best! Dette er i ferd med å endre seg, og kommer til å forandre seg enda mer fremover - og dermed kommer det til å komme opp flere dyktige kvinnelige partnere, tror Ramberg.

– I tillegg har vi den ekstrafaktoren her i Norden at vi gjerne skal gjøre alt selv. Alt fra å bake perfekte muffins til å hente barna i barnehagen klokken fire. I vår kultur er det litt tabu å ha hjelp til slikt. Da sønnen min var liten, drev jeg egen virksomhet, og var gift med en advokat som også jobbet mye. Jeg hadde faktisk aldri klart meg uten barnepike på den tiden.

– Hvordan ser du tilbake på den perioden?

– Med jätte-glede! Jeg vil påstå at jeg har engasjert meg vel så mye i min sønn som andre foreldre har gjort i sine barn. Jeg tror faktisk han vil si at jeg har engasjert meg aldeles for mycket, selv om jeg jo samtidig jobbet veldig mye, sier Ramberg leende.