De store advokatfirmaene er kritisk til at Strandbakkenutvalget åpner opp for billige bachelorjurister, og de juridiske fakultetene ser store utfordringer ved en slik omlegging.
Strandbakkenutvalgets rapport tar opp noen viktige utfordringer vedrørende juristutdannelsen og rekruttering av jurister til offentlige og private virksomheter. De store forretningsadvokatfirmaene, som tar i mot en stor del av de nyutdannede juristene, er kritiske til en todeling av jussutdannelsen i en treårig bachelorutdanning og en femårig masterutdanning.
– Dette vil sannsynligvis øke antall utdannede med kompetanse innen juridisk fag. Men forutsatt at dagens krav om minimum mastergrad i rettsvitenskap for de lovregulerte juristprofesjonene opprettholdes, er det for oss for tiden ikke aktuelt å rekruttere bachelor-kandidater, kommenterer Morten Smørdal i BA-HR:
– Dersom de ulike analyser, som viser at det i løpet av noen år blir et betydelig underskudd i antall nyutdannede jurister i forhold til behov og etterspørsel, er riktig, bør det være egnet til bekymring. Ettersom det er "billig" å utdanne jurister og det antas å bli en økt etterspørsel i fremtiden, bør det legges til rette for økt opptak ved masterstudiet ved universitetene samt opptak også utenom den ordinære opptaksprosess; privatistordningen og interfakultær overgang bør fortsette og det bør i tillegg vurderes om bachelor-kandidater kan gå videre på masterstudiet. Når det gjelder spørsmålet om økt spesialisering i jusstudiet, som også er et av temaene som behandles i rapporten, så er jeg av den oppfatning at det er viktig å videreføre et studieopplegg som gir en bred generalistkompetanse, med særlig vekt på juridisk metode. Hvordan vektingen er mellom de ulike fagdisipliner og rettsområder vil variere over tid, og vi vil uansett gi våre nyansatte opplæring i forretningsjuridiske fag som er viktige for vår virksomhet gjennom vår interne "BA-HR-skole". Et noe større innslag av formuerett og selskapsrett i studiet enn det er i dag ville imidlertid vært en fordel, sier Smørdal.
Ikke aktuelle som fullmektiger
Heller ikke Kai Thøgersen i Thommessen mener bachelorkandidater vil være aktuelle som advokatfullmektiger hos de store.
– En slik utdanning tilfredsstiller ikke behovet for en bred generalistkompetanse med stor kunnskap innenfor de sentrale rettsområdene og grundig trening i juridisk metode. Det er bare masterkandidater som kan tilfredsstille den juridiske kompetansen som må forventes av advokatfullmektiger og advokater. Vi kan heller ikke se at bachelorkandidater vil være spesielt aktuelle for andre type stillinger i advokatvirksomheter. Vi er opptatt av at masterstudiet videreutvikles og at store og praktisk viktige fag som selskapsrett og skatterett får høyere prioritet på studiet. I dag må de store advokatfirmaene selv etterutdanne sine ansatte på sentrale rettsområder som ikke er viet tilstrekkelig oppmerksomhet på masterstudiet. Vi er bekymret for den fremtidige utdanningskapasiteten på masternivå, og mener at det er uheldig å avvikle privatistutdanningen som til nå har vært et godt faglig og kapasitetsmessig supplement til masterstudiet ved universitetene. Kai Thøgersen, Thommessen.
– Når det særlig gjelder masterstudiet, uttaler Advokatforeningen at det ikke uten videre er gitt at dagens mastergrad bør anses som tilstrekkelig til å oppfylle fremtidens kompetansekrav for de lovregulerte juristprofesjonene, herunder advokatene. Foreningen legger imidlertid til grunn som en forutsetning at magistergraden (fortsatt) skal være kvalifiserende for disse profesjonene. Foreningen er i den forbindelse opptatt av at bl.a. straff og prosess fortsatt blir en del av det obligatoriske pensumet, sier Erik Keiserud.
Problematisk for universitetene
Universitetenes juridiske fakulteter sier i sine høringsuttalelser at de er kritisk til en omlegging til 3+2-modellen, og at de i så fall bare en felles omlegging for de tre fakultetene. De ser heller ikke hvordan de skal kunne legge inn flere fag i en modell der studentene skal studere i kortere tid. De er bekymret for ressursmangel og manglende kapasitet ved fakultetene.
– Mastergraden i rettsvitskap er ei einskapleg profesjonsutdanning, der undervisninga bør liggje på masternivå gjennom alle fem åra. Det er dermed problematisk å leggje til grunn at dei tre første åra av utdanninga kan ivaretakast av institusjonar som ikkje er akkrediterte for å tilby mastergradsutdanning. Kapasitetsgrensene for jussutdanning på masternivå følgjer i første rekkje av manglande rekruttering til institusjonane. Ei geografisk spreiing av utdanninga bøter ikkje utan vidare på dette. Eventuelt opptak til masterstudiet av studentar med utdanning frå andre institusjonar bør ikkje gjennomførast slik at det går ut over studiekvaliteten for dei studentane som er tekne opp til fullt masterstudium. Universiteta bør også for framtida få fastsetje innhaldet i jusstudiet -- på grunnlag av forskinga og den gode kontakten med det praktiske rettsliv, sier Kåre Lilleholt ved Universitetet i Oslo.
Universitetet i Tromsø kritiserer Strandbakkenutvalget for å være for lite opptatt av betenkelighetene med en slik omlegging. I sin høringsuttalelse skriver de:
«Det må utredes hvorvidt en omlegging til 3+2-modellen vil kreve en omlegging av dagens studium. I den forstand at det kan være vanskelig definere 1-3. studieår som bachelor og 4-5. studieår som master. Da bachelorkandidatene skal ha en selvstendig grad, er det viktig at 1.-3. studieår legges opp til å gi dem tilstrekkelige kvalifikasjoner slik at de kan gå rett ut i arbeidslivet. I tillegg skal bacheloren også fungere som grunnlag for opptak til masterstudiet (og følgelig mastergraden i rettsvitenskap). For at det skal være mulig å tilby en mastergrad som skal ta opp kandidater med bachelorgrader fra mange forskjellige høyskoler/universiteter vil det være nødvendig med en viss felles fagsammensetning. Dermed bør det komme klare retningslinjer fra departementet hva bachelorgraden skal inneholde. Dette vil også gjøre det lettere for fremtidige studenter å vite hvilke bachelorgrader som rent faktisk kvalifiserer for opptak til masterstudiet. Utredningen påpeker at mange som har valgt bachelorstudier i juss primært ønsket å komme inn på masterstudiet, men ikke hadde nok poeng til det. Vi er enig i at det er lite heldig at de som egentlig søker seg til senere studieår skal konkurrere med de som søker opptak til første studieår. Vi er enige i at ved en eventuell omlegging til bachelor og master, må egne studenter ha fortrinnsrett til masterstudiet. Forslaget om at denne retten skal bestå til og med året etter at bacheloren er fullført fremstår som rimelig. Også her kan det imidlertid være et problem da vi pr telefon har fått opplyst fra Avdeling for utdanning ved UiT at universitetet har prinsipielle motforestillinger mot en slik fortrinnsrett. Det må her vurderes om dette kan være usaklig forskjellsbehandling», skriver UiO. De er uenig i Strandbakkenutvalgets argument med at dagens ordning hindrer studentmobilitet. «I praksis har det vist seg at fravær av bachelorgrad ikke har hatt nevneverdig betydning for studentmobilitet til utlandet. Det er etablert gode rutiner for anbefalingsbrev og utvekslingsavtaler der den integrerte studiemodellen forklares», heter det i høringsuttalelsen. Universitetet i Tromsø advarer også mot endringer som går over smertegrensa i forhold til universitetenes egne kapasiteter: «Studiets reduksjon fra seks til fem år var en vanskelig øvelse, da flere fag måtte reduseres eller fjernes fra studiet. Dersom andre fag skal være del av de rettsvitenskapelige programmene må ytterligere fag reduseres/fjernes, og dette vil etter vår mening være uheldig da vi på mange fag per i dag kun kan opprettholde et minimumsomfang.»
Erik Keiserud og Advokatforeningen mener utvalget som skal se på jussutdanningen ikke har tatt gode nok hensyn til advokatbransjens behov fremover.
