Anders Ryssdal

Intervjuet ble foretatt i 2008

Anders Chr Stray Ryssdal 

bestillte bilder

Anders Ryssdal går nå av som leder etter fire turbulente år for advokatbransjen. Presset har kommet på mange områder, men det sureste nederlaget mener han selv har vært at foreningen ikke fikk hjelpeintervenere i Transocean-saken, og at Høyesterett ikke la tilstrekkelig vekt på advokaters taushetsplikt .

 

Det er lett å like Anders Ryssdal, selv om han snakker som om han skulle være født og oppvokst på Oslo Vest. Ryssdal er ikke bare fra en juristfamilie; hans mor og mormor var kvinnelig høyesterettsadvokat nummer to og tre i Norge og far var høyesterettsjustitiarius. Likevel mener han at han tok valget om å bli jurist helt på egen hånd, og at familie, venner og kolleger ikke har kommet med sterke innspill på hvordan han skulle lede Advokatforeningen i en periode med mye press mot bransjen.

 

Advokatforeningen får – mot reglementet – slippe inn på Ryssdals kontor høyt oppe i etasjene til Wiersholm. Advokatfirmaet holder til på toppen av ”House of Oslo”, noe så sjeldent som et skandinavisk designkjøpesenter. Hit kommer de med mye penger – og forretningsklienter. Ryssdal er en av landets mest kjente forretningsadvokater, han grunnla (og ledet) firmaets Europa og konkurranserettsavdeling, har ført mange omtalte høyesterettssaker og var formann i Konkurranselovutvalget og Verdipapirhandellovutvalget. De fleste mente det var et kupp å få ham som leder av Advokatforeningen i 2004. Særlig siden mange av advokatene i de store forretningsadvokatfirmaene lenge hadde følt at foreningen ikke var der for dem og fokuserte på deres utfordringer.

 

Bare uker etter at Ryssdal ble valgt som formann, eksploderte det i media med flere dårlige advokateksempler på førstesidene av tabloidene, og sterk kritikk mot ”grådighetskulturen” i bransjen. Politikerne var på banen, og man raslet med sablene i forhold til å oppheve prosessmonopolet og sette makspris på advokattjenester. Gode råd var dyre. Ryssdal, som hadde tatt seg en velfortjent ferie, måtte gi svar på tiltale. Mange svar. Da han kom tilbake fra ferie satte han i gang arbeidet med en tiltakspakke som skulle gi konkrete løsninger på den konkrete kritikken som var reist. Men, også det måtte skje hurtig. Så hurtig at det ikke ble tid til å samle alle tillitsvalgte. Formannen tok en sjefsavgjørelse og fikk forslagene banket i gjennom uten en bred demokratisk prosess i forkant. Mest bråk ble det rundt vedtaket om at foreningen skulle gå inn for opphevningen av prosessmonopolet. Punktet som ga mye skrik og lite ull. Når alt kom til alt har verken politikerne eller dommerne hittil villet ha prosessfullmektiger uten bevilling i stor skala i landets retter. Mindre bråk var det rundt innføring av oppdragsbekreftelse, selv om det kravet endret på servicenivået til advokatene.

 

– Tiden var overmoden for oppdragsbekreftelse. Advokatbransjen stod langt bak alle andre bransjer når det gjaldt moderne kundebehandling. Det var også et klart behov for en god advokatportal på nettet – ”www.advokatenhjelperdeg.no”. Selv om monopolet ikke er opphevet, har vår tilnærming endret både holdningene til publikum og holdningen i Advokatforeningen. Dessuten har vi jo fått flere rettshjelpere og advokatkjeder, sier Ryssdal.

 

Min baby

Man kan naturligvis gi Ryssdal honnør for en rekke av de endringer som Advokatforeningen har vært gjennom de siste fire årene, men det er særlig to ting som endret seg da Merete Smith og Anders Ryssdal tok over styringen. For det første ble foreningen mye mer synlig. Ryssdal sier selv at han ble veldig overrasket over det store medietrykket som kom høsten etter utnevnelsen, og medias interesse har ikke akkurat dabbet av med tiden. Først og fremst må lederen ut og kommentere grådige, uetiske og kriminelle advokater som havner på tabloidenes førstesider. Kanskje ikke så moro, men Ryssdal mener at så lenge advokatene er en viktig gruppe i rettsstaten må man bare godta det kritiske søkelyset. Dessuten er han overbevist om at tilgjengelighet for mediene i slike saker vil gi Advokatforeningen tilgjengelighet til mediene i rettspolitiske saker. Den andre store endringen som kom med Ryssdal, var årstalen. I løpet av kort tid ble formannens årstale en av de viktigste begivenhetene i juristkalenderen. Justispolitikere, høyesterettsdommere, hovedstadspressen, Riksadvokaten – ja alle strømmer til for å høre formannens tanker rundt rettsutviklingen en gang i året. Og for å få seg en deilig middag. Men, først og fremst talen. For, det ligger betydelig med arbeid bak årstalen. Foreningens sekretariat jobber med talen i månedsvis; utarbeider statistikk, analyserer rettssituasjonen, tenker høyt i flere fora. Målet er at talen ikke bare skal provosere og sette dagsorden. Den skal tilføre den rettspolitiske debatten noe nytt.

 

– Ja, dette var min baby. Jeg så at vi manglet et rettspolitisk forum i Norge, det var et udekket behov for å drøfte prinsipielle spørsmål. I gamle dager hadde vi medlemsmøter og debattprogrammer i radio og TV. I dag er det vanskelig å samle til slike møter, og etermedia gir ikke rom for de dype analysene. Jeg håper jo at foreningen vil følge opp tradisjonen, men kanskje ikke over helt den samme lesten, sier Ryssdal.

 

Abstinenser

Den 52-årige formannen innrømmer at det er med blandede følelser han gir foreningens lederkjede videre til nestemann. Han er fremdeles sugen, men mener det er en fordel av stafettpinnen går videre hvert fjerde år. Neste formann (kvinne) må imidlertid regne med å få et par velmente telefoner fra Ryssdal når det stormer første gang. Han ser nemlig for seg at han kommer til å få abstinenser når kjedet er tatt fra skuldrene hans. Ikke første uka, for da er han voldgiftsdommer i Stockholm og leder en internasjonal voldgiftsrett. Men, senere vil det nok krible i fingrene etter å ringe media eller den nye lederen.

 

– Tiden har gått fort, men det gjør den jo når man har det fint. Et paradoks det der, at tiden går sakte når man kjeder seg, og fort når man har det gøy. Egentlig burde det ha vært omvendt. Jeg har nok forsømt andre ting, men klager ikke. Jobben har vært givende og erfaringen oppveier definitivt ulempene, sier Ryssdal som har jobbet 133 % de siste fire årene. 100 % som advokat og 33 % som leder.

 

– Heldigvis har ikke de store mediesakene og de store rettssakene kommet opp samtidig. Da hadde jeg hatt et problem, smiler Ryssdal.

 

Skal lederen være ærlig har han nok forsømt det meste utenom ledervervet, advokatgjerningen og familien. Morsomt nok setter han ledervervet på førsteplass, men modererer seg litt når han blir konfrontert med forkleinelsen av familien.

 

– Ledervervet har kommet først når ting har smelt i media. Da må jeg bare slippe alt og være tilgjengelig. Jeg har jobbet hardt for å være tilgjengelig for media, sier han og gir honnør til firmaet som har støttet ham selv om han har prioritert jobben etter ledervervet når presset fra media har vært stort.

 

– Det er viktig at det er en kultur for at de store firmaene stiller opp. Wiersholm har hatt stor forståelse for at jeg har brukt mye tid andre steder, sier han takknemlig.

 

Svakes forkjemper

”I forhold til de politiske myndigheter og den offentlige forvaltning har vi en særlig oppgave når det gjelder å ”se rettsstaten nedenfra”. Med det mener jeg at vi alltid må ha et våkent øye for at alle samfunnsgrupper får tilgang til de rettigheter de er tiltenkt. Vi må stå på de svakestes side” sa Anders Ryssdal til Advokatbladets juninummer etter at han hadde blitt ny leder for fire år siden, da Advokatbladet spurte ham om hva han mente var foreningens hovedutfordringer fremover. Endringer i stykkprisen og innstrammingen i rettshjelp har vel ikke akkurat bidratt til at de svakeste har fått mer rett til rett. Vi konfronterer formannen på om han feilet i et av sine viktigste mål for perioden.

 

– Vi fikk overbevist departementet om at de måtte fjerne moms på pro bono, og nå er det opp til advokatene å ta opp den hansken. En av foreningens store oppgaver fremover vil bli å være klare på hva god rettshjelp bør være. Nå kommer det en rettshjelpsmelding der vi må løfte opp de svakes interesser. I dag er det blitt en større og større utfordring for disse å få advokathjelp. De er dessuten ofte i en motpartsituasjon til det offentlige, som har enorme ressurser til å føre sin side av sakene, og de vinner derfor ofte, sier Ryssdal som hadde en hel årstale om nettopp det siste.

 

Andre utfordringer som Ryssdal dytter videre til neste leder, er den store debatten om juryen som nok kommer opp i neste periode også. Foreningen bør presse på slik at man får dette prinsipielt vurdert, og ikke bare som en del av en ressursstrategi. Ryssdal mener at dersom man kutter ut juryen, må man i alle fall få inn en stor meddomsrett, og ikke bare dagens lille meddomsrett. Men, de store utfordringene og hendelsene i neste periode kjenner man ikke idag.

 

– Utviklingen av foreningen skjer i sekretariatet og i hovedstyret, mens også fra medlemmene – grasrota – som initierer aksjonsgrupper og tiltak som skyggerapportene om menneskerettigheter, asylsøkende barn og prosedyregruppa for asylsøkere. Det er typisk at engasjementet for de svake vokser from fra medlemmene og de som kjenner området best. Dessuten har vi jo et mer spennende advokatblad enn i andre land, slik at friske innspill kommer frem. Jeg har syntest det har vært bra. Det verste er når det ikke kommer noen reaksjoner, sier Ryssdal raust.

 

Uavhengigheten fremst

Ryssdal har brukt mye tid på å reise rundt i kretsene og høre på hva advokatene er opptatt av. Tilbakemeldingene har vært ganske unisone. Folk er opptatt av at advokater skal være frie og uavhengige, og at det offentlige rettshjelpstilbudet skal være godt. Advokatene er opptatt av å ha gode arbeidsverktøy , som uavhengighet, taushetsplikt og en stykkprisforskrift som i dag ikke gir gode nok rammer.

 

Ryssdal har også vært i dialog med dommerne, men der er han ikke like lydhør for kritikk. Han reagerer skarpt når dommere behandler advokater respektløst i retten, og hovedstyret har klaget inn og fått medhold på to dommere i perioden.

 

– Dommerkritikk mot at advokater vidløftiggjør sakene slår tilbake på dommerne selv. Dommere har alle virkemidler til å føre en fokusert prosess. De må ikke irritere seg istedenfor å gå i dialog med advokaten. Dersom advokaten nekter å rette seg etter dommeren, så har man et problem, men det tror jeg knapt skjer i det hele tatt. Hvis det foreligger klanderverdige forhold, bør dommere (og andre) heller klage advokaten inn til disiplinærsystemet istedenfor å beklage seg på bakrommet og i media. Jeg er skuffet over at dommerne, med et hederlig unntak for Høyesterett, i for liten grad er opptatt av advokatens betydning for at de selv skal kunne gjøre en god jobb. De burde våre de første til å gå ut og støtte advokatrollen, sier Ryssdal på inn- og utpust.

 

Samtidig er Ryssdal enig i at advokatreglene er fragmentarisk og lite helhetlig, og foreningen har tatt initiativ ovenfor departementet for å se nærmere på advokatlovgivningen. Det kan være på tide med en egen advokatlov, mener Ryssdal. Særlig siden foreningens egne virkemidler ikke er tilstrekkelige ovenfor dem som bryter de etiske reglene.

 

– Advokatene beholder yrkesstatusen sin selv om de ekskluderes fra foreningen, de mister ikke bevillingen. Vi ser også gang på gang at medlemmene melder seg ut når det er igangsatt en eksklusjonssak mot dem. Dermed virker det som at det er de som har meldt seg ut, og ikke vi som har presset på for å få dem ut. Norge er i særstilling sammen med Malta og deler av Sveits ved at medlemskap hos oss er frivillig. Andre steder i Europa er medlemskapet knyttet til bevillingen, og gir foreningene et sterkere grunnlag for å disiplinere standen. Vi har foreslått ovenfor departementet å se på denne delen av lovgivningen, sier han.

 

Det er mulig vi også må revurdere rutinene for å sette i gang en eksklusjonssak overfor dem som begår alvorlige overtramp. Før visste vi ikke hvor mange saker som var på en advokat. Nå kan vi i praksis lettere sette i gang eksklusjoner ved gjentatte disiplinærreaksjoner og ved alvorlige disiplinærreaksjoner, sier Ryssdal.

 

Forening for hvem?

De sterkeste kritikerne mot foreningen har i de siste årene vært medlemmer som har kommet i vanskeligheter, og følt at foreningen tar avstand fra dem istedenfor å støtte dem i en vanskelig tid. Mange har pekt på at leger som får problemer i en langt større grad for støtte av sin forening enn det advokatene opplever. Ryssdal synes kritikken er urettferdig.

 

– Jeg kan ikke si å ha sett at Legeforeningen går ut og støtter leger som er mistenkt for økonomisk svindel eller vanskjøtsel av pasienter. Det er dessuten en utbredt misforståelse blant advokater om at det er lett for Advokatforeningen å slippe til i mediene. Vi gir som regel et nøkternt og saklig svar, men det er ikke sjelden for lite fargerikt til at det blir trykket. Rent generelt forsvarer vi advokaters taushetsplikt og advokatenes rolle. Dessuten har vi Støtteforeningen som kan hjelpe økonomisk. Noe av det som har overrasket meg mest disse årene, er hvor fort mediene overser det som er grunnleggende prinsipper for advokater. Vi må så og si ved alle henvendelser hver gang på ny begrunne advokatenes rolle og forklare vår jobb. Dersom mangelfull forståelse for advokatrollen brer seg, kan advokatene få mange vanskelige situasjoner fremover. Tradisjonelt har det i domstolene vært advokatene har møtt mest forståelse for disse spørsmålene. Domstolene har inntil nå vært våre sterkeste støttespillere, men Høyesteretts avgjørelse i Transocean-saken er sterkt bekymringsfull, sier han oppgitt.

 

Advokatrolle i endring

Bare de siste få årene har vi sett en tydelig endring i advokatrollen. Advokaters plass i granskninger, meklinger, forberedelse av opsjonsordninger, tarifforhandlinger, fusjoner, privatisering, offentlig anskaffelse og ikke minst som PR-agent for klienter som ikke nødvendigvis er ute etter en juridisk løsning på problemet sitt, har gjort advokatyrket mye bredere. Dette har ført til utfordringer for foreningen, men Ryssdal mener det er ingen vei tilbake.

 

– Vi vet ikke hvor vi havner, men vi ser at vi får et bredere og bredere spillerom. Da må vi også tåle et sterkere søkelys. Det er viktig at advokatene understreker når de opptrer som advokater, for en klient når de er privatpersoner og når de er politikere og eksperter . Foreningen kan ikke detaljregulere hva advokatene skal si. Da får vi heller ta med oss tåpeligheter som en kostnad ved ytringsfriheten.

 

Mange av endringene og utfordringene vi har her i Norge, er de samme som man opplever i utlandet. Advokatforeningen samarbeider med de andre advokatorganisasjonene i Europa, og Ryssdal har reist på mang en konferanse for å diskutere felles problemer.

 

– Det gir en følelse av solidaritet å møte andre, og man får mange gode innspill til løsninger. I hele Europa er advokatenes taushetsplikt under press, mediefokuset er stort, spredningen i inntekter er store og alle foreningene opplever at noen ødelegger for alle andre. Å forklare dybden og bredden i advokatsamfunnets roller blir en nøkkeljobb fremover. I Norge har vi klart å holde advokatene samlet, pluss at vi har vært offensive i pressen. Samtidig er det ting vi ikke har fokusert på, som de har jobbet mye med andre steder. For eksempel har den svenske advokatforeningen brukt mye tid på den økende overvåkingen. De har jobbet hardt mot den offentlige registreringsiveren og kjempet mot utvidede politimetoder og romavlytting, sier Ryssdal.

 

Når vi spør han om hva han ikke er fornøyd med når han ser tilbake på fire års jobbing, er det menneskerettighetskortet han trekker opp av hatten. Det føler han at han har mye igjen å gjøre.

 

– Jeg har ikke fått til å forandre foreningen og advokatene mer i retning kjernen i rettsstaten, mot menneskerettigheter og fair trial. Jeg skulle ønske at når folk tenker på advokater, tenker de at advokatene er grunnleggende for privatpersoners rettssikkerhet. På samme måte som legene oppfattes som grunnleggende for hver enkelts helse, sier Ryssdal som med andre ord ganske sikkert kommer tilbake for å gjøre en jobb i et lovutvalg eller to. Men ikke med det første.

 

– Jeg tror nok både foreningen og jeg har godt av en pause fra hverandre, sier Ryssdal lett. -Jeg gleder meg til å bruke hele arbeidsdagen på mine klienter, og med mine gode kolleger i Wiersholm.

 

Så får vi se hvor lett det blir for ham å holde seg unna når tabloidene roper til ham fra hver kiosk han går forbi. Da kribler det nok i fingrene etter å slå hurtignummeret til akersgatajournalistene.