Voldgift-bonanza hos BAHR: –Gjelder å temme beistet

– Det er som å skyte med hagle, man treffer stort sett ingen ting og gevinsten er mager.

Atle Skaldebø-Rød, partner i BAHR, sparte ikke på kruttet da han snakket om ugjennomtenkte bevisprovokasjoner,  altså forespørsler om bevis fra motparten.

Onsdag var det nemlig duket for fjerde utgave av BAHR og Wikborg Reins årlige seminar om voldgift. Temaet for årets seminar var bevistilgang. I den anledning har BAHR og Wikborg Rein laget en undersøkelse om bevisregler som de har sendt ut blant aktørene i det norske voldgiftmiljøet.

Funnene i årets rapport ble presentert av Skaldebø-Rød og hans kollega, partner Amund Tørum.

Fremleggelsen av rapporten ble fulgt opp av en debatt ledet av Haavind-partner Mikal Brøndmo. I panelet satt høyesterettsdommer Christian Lund, partner i Gorrisen Federspiel  Henriette Gernaa, partner i White & Case, Filippa Exelin og partner i Snellmann, Pontus Ewerlöf.

Energikrevende

Duoen fra BAHR åpnet gjennomgangen med tall om hvor mye aktører opplever å få ut av bevistilgang.

Svarene tyder på at det kan legges ned for mye energi i dette. 

Et av spørsmålene var om man synes bevistilgang i voldgift generelt bidrar til en mer fortung prosess enn tvistelovens regler. Her svarte respondentene:

• Enig: 40,6 prosent
• Verken enig eller uenig: 45,3 prosent
• Uenig: 14 prosent

Et annet spørsmål var hvor ofte man opplever at bevistilgang fører til fremleggelse av sentrale bevis. Her var svarene:

• Stort sett alltid: 4,7 prosent
• Ofte: 17,2 prosent
• Noen ganger 48,4 prosent
• Sjelden: 28,1 prosent
• Aldri: 1,56 prosent

Skaldebø-Rød mener tallene viser at det er rom for forbedringer på dette feltet.

– Spørreundersøkelsen gir en indikasjon på at utbyttet ikke alltid står i tråd med innsatsen. Man legger ofte mye arbeid i provokasjoner, og det blir mye støy. Realiteten er nok likevel at det ikke alltid kommer så mye ut av det.

Tørum deler dette synet, og mener advokatene har et forbedringspotensial.

– Jeg tror man skal sikte på kvalitet, og ha færre, men bedre funderte provokasjoner.

Internasjonale regler på inntog

Innlederne viste også til at bruken av internasjonale regler har økt. Et av spørsmålene i årets undersøkelse var hvor ofte man opplevde at bevistilgang i voldgift avgjøres etter regler gitt av International Bar Association; Rules on the Taking of Evidence in International Arbitration.

Svarene viser at rundt 39 prosent av respondentene benytter slike regler ofte eller alltid. Skaldebø-Rød mener dette er en naturlig konsekvens av at man trenger et system som passer for alle.

–Man kan spørre seg hva som er alternativet til å bruke IBA sine regler. Analogi fra tvisteloven er ikke beste praksis i dag. Da havner du fort i en black box hvis du ikke bruker IBA-reglene.

Tallene viser også at flertallet av respondenter bruker internasjonale systemer som Redfern Schedule eller lignende for når de skal skal håndtere bevistilgang. Nesten seksti prosent av de som svarte mener at dette effektiviserer prosessen.

Bøllene får bestemme

Et funn som skapte mer bekymring var at nærmere tretti prosent av respondentene mener at de noen ganger opplevde manglende etterlevelse av pålegg om bevisfremleggelse. Tørum mener dette er et økende problem.

– For ti år siden var det veldig ubehagelig å dukke opp i retten første dag og vite at din klient ikke hadde oppfylt pålegg fra voldgiftsretten om å etterkomme provokasjoner. Sånn er det nok ikke lenger. Stadig oftere går man inn i forhandlinger der bevisprovokasjoner blir stående ubesvart.

Skaldebø-Rød stiller seg bak dette, og påpeker at det kan by på vanskelige dilemmaer.

– Hvis denne ukulturen med å ikke svare sprer seg, så kan man spørre seg om man egentlig er tjent med å være flinkest i klassen. Det blir veldig fort bøllene som setter standarden, de som ikke svarer på provokasjonene. Spørsmålet er om det er en utvikling vi ønsker å ha.

Taming the beast

Under paneldebatten stilte ordstyrer Mikal Brøndmo spørsmål om advokatenes rolle i å blåse opp bevisprosesser. Han viste blant annet til et nytt white paper fra den sveitsiske voldgiftforeningen som har fått navnet «Taming the Beast». Sveitserne gir ifølge Brøndmo inntrykk av at bevisprosessene er vel så mye drevet frem av advokatene som av klientene.

Partner i svenske Snellmann, Pontus Ewerlöf, sa seg enig i at advokatene noen ganger går for langt i bevisprovokasjonene, men mener at internasjonale voldgiftdomstoler ofte er gode til å sette foten ned for dette.

Ewerlöf mener likevel at man bør være forsiktig med å sette for stor lit til internasjonale regelverk. Han viser til at også systemer som Redfern Schedules kan dra ut saksbehandlingen hvis de ikke brukes riktig.

Unngå amerikanske tilstander

Høyesterettsdommer Christian Lund er også kritisk til å ha for stor tillit til internasjonale regler. Han mener bevisreglene i norske voldgiftsdomstoler fungerer godt.

– Min erfaring er at bevistilgang i ad-hoc voldgift i Norge fungerer ganske bra. Man har brukt systemet fra tvisteloven, og provokasjoner og anmodninger blir stort sett fulgt. Hvis det ikke skjer, så kan partene påberope seg bevissituasjonen under forhandlingene.

Han advarer mot å ta inn et for komplisert amerikansk system.

– Det jeg kanskje frykter, er at du importerer en amerikansk discovery-prosess, som vi kanskje ikke er tjent med.

Oppsummerte sine tips

Skaldebø-Rød og Tørum avsluttet sin presentasjon med det de mener er den viktigste lærdommen voldgift-aktører kan ta med seg fra årets rapport.

• Ta inn IBA-regler i voldgiftsreglene.
• Bruk færre og mer spissede bevisprovokasjoner.
• Bruk Redfern-schedule, men pass på å bruke den riktig.
• Det er ofte lav forutsigbarhet for regler om bevisavskjæring.
• Dommere bør sette frister for partenes bevisprovokasjoner og for avgjørelser fra voldgiftsretten, og være tydelige i å håndheve disse.