språk
Vil fjerne ordene lagmannsrett, lagmann og førstelagmann
- De siste årene er mange yrkestitler endret for å få til positiv endring for et mer likestilt samfunn. Nå er det på tide at det samme blir gjort i domstolene, mener justisministeren.
Gulating lagmannsrett i Bergen.
Foto: Kari Hegstad
På frigjøringsdagen den 8. mai la regjeringen frem et forslag om å innføre kjønnsnøytrale titler og betegnelser i domstolene.
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår følgende endringer:
- Lagmannsrett byttes ut med lagrett.
- Lagmann byttes ut med lagrettsleder eller nestleder .
- Førstelagmann byttes ut med førstelagrettsleder, eller leder i X lagrett.
Forslaget er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra april 2019 der det het at Stortinget ber regjeringen om å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter.
- Norge går fremover, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en melding.
Domstolkommisjonen foreslo fire alternativer
I høringsnotatet vises det til at dommerne i lagmannsretten kalles lagdommere, mellomledere som også er dommere kalles lagmenn, og lederen for hele lagmannsretten har tittelen førstelagmann.
Domstolkommisjonen foreslo i NOU 2019: 17 å bytte ut benevnelsen lagmannsrett med et kjønnsnøytralt begrep.
Kommisjonen foreslo alternativer som lagrett, ankerett, overrett eller ankedomstol.
Departementet har innvendinger mot alternativene ankerett (mener benevnelsen skildrer retten til å anke og kan skape forvirring), overrett (mener benevnelsen ville ha vært mer nærliggende dersom tingrett ble kalt underrett) og ankedomstol (mener navnet bør inneholde ordet rett, som tingrett og Høyesterett), og konkluderer med at lagrett er den mest aktuelle betegnelsen.
Må endres i 21 lover og i Grunnloven
«Dersom ein tek i bruk nemninga «lagrett» vert
namnet på denne instansen i stor grad vidareført som i dag. Fram til juryordninga
vart avvikla i 2018 var «lagretten» det offisielle namnet på juryen i lagmannsretten, og vil kan hende for nokon gi assosiasjonar til dette. Historisk sett har nemningane
«lagrett», «lagting» og «lagmannsrett» likevel i nokon grad vorte brukt om
kvarandre, og omgrepet har i ulike formar ein svært lang tradisjon som nemning for
eller knytt til ein overordna domstol i Noreg», heter det i høringsnotatet.
Ordene lagmannsrett, lagmannsretten, lagmannsrettens og lagmannsrettene foreslås endret til lagrett, lagretten, lagrettens og lagrettene i domstolloven og i tjue andre lover der disse ordene forekommer.
Rett24 peker på at ordet lagmannsrett benyttes i Grunnloven § 87, og at denne bestemmelsen først kan endres etter stortingsvalget om fire år.
Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske og administrative kostnader, ifølge høringsnotatet.
Høringsfristen er 25. august.
- Historieløst land
Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) er uenig i navneendringen.
– Det viser en mangel på språklig og kulturell ryggrad når Arbeiderpartiet går inn for å fjerne et slik godt norsk ord. Det kan ikke fortsette slik, det gjør oss til et historieløst land, sier Klinge til TV2.
Hun viser til at ordet lagmannsrett har bestått fra Magnus Lagabøtes landslov fra 1274.
– Nå er det ikke lenger lov å bruke lensmann og rådmann. Fortsetter vi slik, blir ordet «mann» i betydningen menneske snart utrydda fra det norske språk. Jeg frykter at ordet nordmann er det neste som skal ut, sier Klinge.