Med en tidligere kulturminister og fire andre som har sittet i justiskomiteen tidligere, vil debattene i komiteen bli spennende å følge fremover.
Ofte trenger en ny komité på stortinget mange måneder på å gå seg varm. Justisfeltet er komplisert å sette seg inn i, medietrykket på enkeltsakene er stort og interesseorganisasjonene er mange. Denne perioden blir overgangen enklere. Vi har snakket med veteranene i komiteen.
Utrolig nok klarer vi å samle alle fem over en kopp kaffe like før Stortinget stenger dørene før jul. Rundt bordet sitter jurist og tidligere kulturminister Hadia Tajik (AP), som også har en periode bak seg i utdanningskomiteen, Jan Arild Ellingsen (FrP) – med to perioder bak seg i justiskomiteen og en periode (forrige periode) som medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen og Ulf Leirstein (FrP) som har en periode bak seg i Finanskomiteen i tillegg til en periode i justiskomiteen. I tillegg finner vi Jenny Klinge (SP) og Anders Werp (H), som begge satt i justiskomiteen også forrige periode. Av 12 medlemmer i justiskomiteen finner vi med andre ord fem som Advokatbladets lesere kjenner godt til, og som i sin tur kjenner godt til Advokatforeningen. Hadia Tajik har dessuten én master i rettsvitenskap og én i menneskerettigheter, mens nykommer Kjell Ingolf Ropstad har en bachelor i jus.
Tunge saker
Den tunge juridiske kompetansen i komiteen vil komme godt med fremover, særlig når politianalysen skal diskuteres bredt. Komiteleder Hadia Tajik understreker at stemningen i komiteen allerede er god. Alle de fem veteranene hadde justiskomiteen som sitt førstevalg, og det var nettopp de tunge utfordringene fremover som trakk dem mot den komiteen på stortinget som har rykte på seg for å være den tyngste rent arbeidsmessig, og som er en av de komiteene der diskusjonene går hardt og media følger tettest med.
– Samarbeidet i Stortinget er stort sett godt – menneskelig sett. Jeg er også usikker på om det er på justisfeltet de heftigste diskusjonene vil komme. Vi er stort sett enige, så debattene går på ting som straffelengde og straffenivå. Vi så en del uenighet i budsjettdebatten rundt fengselsceller, og sikring av Oslo Tingrett. Men, veien videre er vi stort sett enige om, sier Ulf Leirstein.
– Samtidig ser vi at det handler om verdivalg. Vil man primært ha folk i fengsel, eller vil man ha alternative soningsformer. Mens den forrige regjeringen ville ha bøtetjeneste istedenfor fengsel for slitne, bøtelagte narkomane over hele landet, gjorde den nåværende regjeringen dette om til et prosjekt i noen få kommuner, det tilsvarer nesten 50 plasser, kommenterer Hadia Tajik.
– Jeg tror det handlet om prioriteringer. Verdidebatten kommer vel når vi skal diskutere tiggeforbud. Det gleder jeg meg til, sier Leirstein og dulter litt til Senterpartiets Jenny Klinge.
– Ja, vi er spent på den. Hvor låst vil regjeringspartiene være til KrF og Venstre? Her kan vi nemlig være i vippeposisjon, sier Klinge.
– Intensjonsavtalen med KrF og Venstre er viktig for oss. Sonderingene vi gjorde var jo nettopp for å få et stabilt flertall for borgerlig politikk på Stortinget. Det kommer til å ha større vekt for regjeringen, enn å jobbe for å få flertall fra sak til sak. Når det gjelder bøtetjenesten kommer den til å bli gjennomført i løpet av denne stortingsperioden. De slitne rusmisbrukerne trenger ikke ta opp fengselsplasser unødvendig, det hører fortiden ti. Kriminalitetsutviklingen har ført til en ny omdreining og behov for flere fengselsplasser. Da trenger vi mer kapasitet i fengslene, sier Anders Werp.
– Grensekontroll blir i så måte en viktig diskusjon å ta. Vi må unngå fri flyt av kriminalitet over grensene. Vi vil aldri få nok fengselsplasser med de åpne grensene vi har i dag. Senterpartiet har programfestet at vi vil at Norge skal ut av Schengen-samarbeidet, som i dag hindrer personkontroll ved grensene av personer som kommer fra andre Schengen-land. I og med at det ikke er flertall for dette, vil vi arbeide målrettet for at vi må få til en bedre passkontroll innenfor handlingsrommet til Schengenavtalen, sier Klinge.
–Jeg tror for øvrig det kommer til å bli et stadig større press fra andre land i Schengen-området om å gjøre det mulig med strengere grensekontroll igjen. Det har vi allerede sett tilfeller av, f.eks. i Frankrike og Danmark, legger hun til.
– Grenseløs kriminalitet blir en kjempeutfordring, men jeg tror ikke passkontroll på grensen vil løse problemet. Se på England, det er ikke mindre kriminalitet der selv om de har grensekontroll. Jeg tror heller på tiltak som «prosjekt grenseløs», kommenterer Werp.
– Jeg er uenig med Werp. Bare 10 % av de kriminelle i engelske fengsler er utenlandske kriminelle, og andelen har ikke økt de siste årene. I Norge har andelen økt fra noe over det nivået som er i England til over 30 % siden vi ble medlemmer av Schengen-avtalen. Jeg blir oppgitt av at folk kritiserer oss for å ville stenge grensene. Ingen kritiserer England for å ville stenge verden ute. Dette handler om å forebygge alvorlig mobil og organisert kriminalitet, noe som vil spare innbyggerne og samfunnet for mye negativt. Og som sagt, det vil dempe presset på fengselsplasser, svarer Klinge.
– I regjeringsplattformen har vi sagt at vi vil se nøyere på grensekontrollen, sier Leirstein.
– Men, uansett kan vi ha så mange patruljer på gaten som vi bare vil. Politietterretning er viktigere enn passkontroll. Det jeg vil ha mer fokus på, er den kriminaliteten som bruker legitime bedrifter til å hvitvaske penger. Internasjonalt politisamarbeid og etterretning er nøkkelen til å få til dette, sier Ellingsen.
– Vi må nok gjøre begge deler. Vi ser jo at når tollvesenet stopper alle på grensa i kontroller, så finner de mye. Særlig når det gjelder illegal innvandring, kommenterer partikollega Leirstein.
– Så finnes det utrolig mange muligheter til å forflytte seg over landegrensene og å begå kriminalitet på nettet i et moderne samfunn. Det krever nye verktøy. Har vi et lovverk som holder tritt med ny teknologi? Jeg tror teknologiutviklingen ligger langt fremme både med hensyn til de som lager, og de som håndhever lovene, sier Tajik.
– Dilemmaet er at lovgiver aldri kan være i forkant, for da må politiet gis for vide fullmakter. Da dukker det opp konsekvenser vi ikke vil ha, sier Ellingsen.
– Men, hvor mange skritt bak skal vi tillate oss å være? Vi trenger en større grad av bevissthet på disse lovbruddene, slik at ny teknologi og internett ikke blir en frisone for kriminelle, sier Tajik.
– Det handler mye om hvilken kompetanse vi skal ha i politiet. Det er begrenset hva man kan lære på tre år på politihøyskolen, sier Leirstein.
– Samtidig gir teknologien også nye muligheter for politiet. Vi kan få mer dynamiske måter å kommunisere på, droner som kan overvåke situasjoner og mye annet, sier Klinge.
– Ja, med droner kan vi i alle fall få opp responstiden, spøker Leirstein.
– Bemanning og kompetanse i politiet blir en stor utfordring fremover. Vi kommer også til å måtte forholde oss til voldelige ekstremister og hvordan vi skal skape et lovverk og finne virkemidler til å bekjempe dette, i større grad enn justiskomiteene før oss. Her er vi ikke der vi bør være, verken holdningsmessig eller juridisk, og denne komiteen må legge et godt grunnlag, sier Werp.
– Et annet stort tema er beredskap og samfunnssikkerhet. Vi må få en rolleavklaring mellom militæret og politiet. Der trenger vi klarere linjer. Anundsen har to i seg til å være en justisminister som tør å se helheten, som verken er taktisk eller operativ, men holder seg på sitt sted, sier Ellingsen.
– Utfordringen er at justis, slik det omtales i mediene, handler mye om enkeltsaker som treffer folk midt i hjertet. Da er det viktig at vi klarer å være prinsipielle og se helheten, sier Tajik.
– Jeg tror hovedutfordringen ligger på investeringssiden i politiet, både når det gjelder IKT og materiell. Det har vært en vekst i politibudsjettet de siste årene, men ikke på disse områdene, sier Leirstein.
– Først og fremst må vi diskutere målene for politiet, deretter hvordan organiseringen kan understøtte dette, ikke omvendt, sier Tajik.
– Det er sant, som kommunereformen. Man må diskutere innhold før man diskuterer hvor mange distrikter man skal ha. Det vil handle om service, responstid og slikt ting, sier Leirstein.
– Politianalyserapporten konkluderer klart med at vi trenger en reform. Den gir oss premissene, sier Klinge.
– Samtidig har justiskomiteen store oppgaver som berører mye utenfor politifeltet. Vi har et medansvar for ikke å rettsliggjøre feltet. Da må vi holde fast på ansvaret i samfunnet, pliktene folk har. Ikke bare rettighetene. Vi berører mange sivile områder der det er viktig å gi innbyggerne mulighet til å ta ansvar for seg selv og samfunnet. Å opprette særdomstoler tror jeg for eksempel er et blindspor. Da er det en fare for å utvikle et faglig tunnelsyn, sier Werp.
– Komiteen har et fortrinn ved at vi alltid jobber med saker som berører folk og interesserer media. Nå har jeg sittet en periode i forsvarskomiteen, og hvem interesserer seg for forsvaret? Bare de over 75… Å sitte i justiskomiteen gir mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen direkte, avslutter Ellingsen.
