Vergene sliter med behandlingstiden etter reformen

Jan Harsem har over flere år vært verge til tre personer. Nå vil han ikke ta på seg flere. Vergene har fått nye utfordringer etter vergemålsreformen.

 – Jeg forstår at man måtte gjøre en revisjon, men for oss i Asker som hadde advokat Johs Strenge Næss like i nærheten, så var det veldig greit. Asker var jo foregangskommune for vergemodellen der man brukte «vanlige folk» som verge, og ikke bare familiemedlemmer eller advokater. Nærheten var viktig for meg. Det skjer hele tiden at vi fikk utfordringer og trengte raskt svar på spørsmål vi hadde, og da hadde Strenge Næss personlig kjennskap til hver enkelt klient, og kunne gi gode råd på stedet, sier Jan Harsem.

For enkelt

Marianne Karlsen, tidligere overformynder i Bergen, jobbet i hele høst for kommunen med å gjøre opp overformynderiet i Bergen. Hun er oppgitt over holdningen til fylkesmennene.

 – Mitt inntrykk var at de så dette som noe helt nytt, og ikke var interesserte i erfaringene våre. Gjennom hele prosessen har jeg følt at vi ikke ble verdsatt for den kompetansen vi hadde. Fylkesmannen selv har lært opp verger, og man har fokusert på datasystemet og hovedreglene. Men vergemålsretten er så mye mer komplisert enn det. Jeg har aldri holdt et foredrag på området uten å ha fått spørsmål om unntakene, sier Karlsen som er redd for at man nå tar for lett på oppgaven.

 – Kontrollregimet er viktig i vergesaker. Enten får man lang saksbehandlingstid, eller uforsvarlige kontrollrutiner. Hordaland alene har 5000 klienter, med verger som disponerer opp mot 160.000,- per klient. Da jeg var overformynder sjekket vi alle 5000. Min erfaring tilsa at det var under denne kontrollen uregelmessigheter og uønskede handlinger ble oppdaget. Det har man ikke ressurser til å gjøre nå, med mange flere klienter og ikke flere ansatte. Dette løser man med å effektivisere, blant annet har man halvert listen over hvilke grunnlagsdokumenter som må scannes inn, sier Karlsen. 

 Gode intensjoner

Statens sivilrettsforvaltning har i sin «Håndbok for verger» tatt til orde for at lovendringen som kom i juli 2013 markerer en endring i samfunnets tilnærming til mennesker med nedsatt funksjonsevne, fra å være betraktet som «objekter for omsorg», til å bli anerkjent som «subjekter med rettigheter». Paal-Henrich Berle, som har tatt på seg et betydelig antall vergemålsoppdrag de siste 20 årene, er imidlertid skuffet over reformen så langt.

 –Det var store forskjeller mellom overformynderienes praksis, og en overgang til større vergemålsenheter har klart tilrettelagt for kompetanseheving og en mer enhetlig saksbehandling. Min erfaring med reformen hittil, er likevel at det i betydelig utstrekning, ikke merkes så veldig store forskjeller på regelpraktiseringen og saksbehandlingen hos, for eksempel Bergen overformynderi, i forhold til den nye vergemålsseksjonen hos fylkesmannen. Jeg antar at dette har sammenheng med at Bergen overformynderi var et av landets største overformynderier med stor saksmengde og god faglig kompetanse samt at den nye vergemålsloven også viderefører mye fra den tidligere praksis. Dessuten ble flere av overformynderiets ansatte i Bergen med på flyttelasset. Selv om den gamle ordningen, både av hensyn til rettssikkerhetsaspekter, individtilpasning og medbestemmelsesrett samt ut i fra mer praktiske formåls- og lovtekniske hensyn, åpenbart for lengst var moden for revidering, er jeg derfor usikker på hvor langt nyordningen i praksis kommer til å oppleves så veldig forskjellig for disse brukerne i forhold til den gamle ordningen. For brukerne i de mange mindre kommunene vil det åpenbart kunne fortone seg annerledes. Og da klart til det bedre, tror Berle.

 Stort samfunnsansvar

Vergemålsordningen skal sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke kan handle på egen hånd blir ivaretatt. Det påhviler derved et stort samfunnsansvar for fylkesmennene, som nå er blitt utøvende myndighet i førstelinje.

Må agere raskt

Vergemålsloven § 31 angir at vergen innenfor sitt mandat skal ivareta interessene til den som er under vergemål. Siden vergen ofte har en helt sentral rolle i enkeltindividers daglige livsutfoldelse, mener Berle at man som verge er fullstendig avhengig av at vergemålsmyndigheten raskt kan følge opp aktuelle saker og problemstillinger som løpende dukker opp i den praktiske hverdagen.

 – Vergemålsseksjonene hos fylkesmennene er førstelinjetjeneste, og det må da kunne forventes at man, som oppnevnt verge, kan få tak i de rette personer på telefon, og at korrespondanse og saksbehandling fortløpende blir fulgt opp. Vergene må ikke bli overlatt til seg selv når de praktiske og rettslige problemstillingene oppstår.  Dette første halvåret har i betydelig grad vært preget av innkjøringsproblemer hos fylkesmannen. Det er en kjent sak at saksbehandlingsprogrammet, som er spesielt utviklet til formålet, så langt ikke har fungert etter intensjonen. For brukerne har dette medført forsinkelser, uklarheter og merarbeid. Jeg har erfart at det i noen tilfeller ikke har vært fullstendig kontroll over alle de vergetrengende og over hvem som er oppnevnt som deres verger. Det finnes også eksempler på at fylkesmannen ikke til enhver tid har hatt full oversikt over vergetrengendes forvaltningskonti og bankinnskudd. Dette er i seg selv alvorlig, sier Berle, som er oppgitt over at datasystemet har manglet tilfredsstillende søkefunksjoner, og at man ikke i tilstrekkelig grad har vært forberedt på den store postmengden.

 – Fylkesmannens postmottak er i dag en flaskehals. I vergemålsportalen kan det hentes ut diverse skjema og blanketter, men det er en åpenbar svakhet ved systemet at mange av disse ikke finnes i et format som kan utfylles elektronisk. Vergemålsportalen har også lagt opp til at enkelte skjema skal kunne utfylles og sendes elektronisk gjennom Altinn. Min erfaring er at dette systemet ikke fungerer tilfredsstillende. Jeg sender derfor alt inn på «gamlemåten». Det synes åpenbart at man må prioritere å finne løsninger på disse svakheter, og at dette i så fall vil være merkbart ressursbesparende. Jeg er også bekymret dersom opphopningen av saker og restanser medfører at vergemålsmyndigheten ikke fullt ut klarer å ivareta sine viktige kontrollfunksjoner, for eksempel oppfølgningen av vergenes forvaltning av de vergetrengendes midler. Fylkesmennene skal blant annet føre kontroll av vergenes årlige innsendelse av regnskap og kontoutskrifter. Jeg kjenner til at det nå diskuteres internt hvorvidt kapasitetssituasjonen tilsier at kontrollene skal begrenses til å være stikkprøvebasert. Av prinsipielle grunner stiller jeg meget skeptisk til dette, sier Berle.

Mye som gjenstår

Under fagdagene holdt Eldbjørg Sande fra Vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus et lengre foredrag om erfaringene med vergemålsloven så langt. Hun innrømte at man har en lang vei igjen å gå, og at særlig den nyutviklede vergemålsapplikasjonen og vergemålsportalen har bydd på utfordringer.   På grunn av feil i dataløsningen måtte fylkesmennene jobbe manuelt med sakene de første månedene etter igangsetting av reformen 1. juli i fjor.

– Det har vært utfordringer.  Mange var i forkant av reformstart engstelig for at avstanden til vergemålsmyndigheten skulle bli et problem, men dette avhjelpes blant annet av at ansatte i hjemmetjenesten og andre har plikt om å melde fra om de oppdager at personer i deres kommune har behov for verge. En utfordring har vært at vi fortsatt mangler dokumenter fra Oslo overformynderi, dette har medført noe ekstraarbeid.  På grunn av de store utfordringene som oppsto rundt oppstart i fjor har vi dessverre ikke fått prioritert informasjonsarbeidet slik vi håpet. Her er vi imidlertid godt i gang, og vi jobber nå systematisk for å informere verger, ulike kommunale tjenester og pårørendes organisasjoner.  Hva angår det nyutviklede datasystemet er det fortsatt ikke helt som vi håper på, men det har blitt gjort en rekke forbedringer. Dette arbeidet fortsetter utover året, sier Sande.

Mange saker på vent

Kravet om samtykke har vært noe av det som har skapt mye støy for Vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. I dag er hovedregelen samtykke, men i praksis blir det unntakene – siden flertallet er eldre demente uten samtykkekompetanse. Det er ofte i en del tilfeller stor uenighet blant de pårørende om hvorvidt de eldre er samtykkekompetent. De skjerpede kravene til legeerklæring skaper i noen tilfeller også problemer, fordi legene synes det er problematisk at pasientene deres blir satt under vergemål. . Da må man innhente 3-4 legeerklæringer, fortalte Sande. Mandatet skal være veldig konkret, noe som har vært en utfordring siden saksbehandlingstiden har vært så lang. Da tar det tid å endre på mandatet. 

To saker har vært behandlet i tingretten så langt, og Sande mener det åpenbart ligger an til en økning av rettssaker fremover.

– Fratakelse av rettslig handleevne besluttes av tingretten, men fylkesmannen har adgang til midlertidig å frata handleevne, og det har vi gjort i noen saker. De fleste sakene hvor det nå er sendt stevning til tingretten, er saker der vi har fattet slikt midlertidig vedtak, sa Sande.

Sande er litt usikker på hvordan legalfullmakten kommer til å slå ut. Tanken om å gi en slik fullmakt til å drifte vanlig levestandard er god, synes hun, men den praktiske nytten er man så langt usikre på. det kan synes som blant annet bankene er noe skeptiske til ordningen, dette kan nok bedre seg når den blir bedre kjent. Fremtidsfullmakten mener hun er mer anvendelig. Fremtidsfullmakten er et privat alternativ til vergeordningen, og er et av lovens mange grep for å sikre økt selvbestemmelse. Her skriver man, med vitners nærvær, hvem man vil skal ivareta interessene sine når en selv mister evnen til dette. Det er ikke etablert noe registerordning for fremtidsfullmakter, men fylkesmannen kan stadfeste at denne er trådt i kraft.  

Det er fylkesmannen som har myndighet til å fatte vedtak etter vergemålsloven, med unntak av beslutninger om fratakelse av rettslig handleevne og fratakelse av vergefunksjonen for verger til mindreårige. Disse sakstypene skal behandles av domstolen.

Det er også nye regler om forvaltning av midler tilhørende personer med verge.  Det er inngått avtale med 46 banker, og vergen skal i utgangspunktet ta stilling til hvor midlene skal plasseres.

 – Enkelte verger synes dette blir krevende å følge med på, da vil fylkesmannen velge den plasseringen som gir best avkastning. Det er en del frustrasjon blant verger som tidligere hørte til overformynderiene i Oslo og Bærum.  Avkastningen de hadde på var vesentlig bedre enn hva de får i dag, sa Sande.

Sande opplyste at det er svært ulikt i hvilken grad de tidligere kommunale overformynderiene har benyttet advokater som verger. En ser derfor at det i enkelte saker er oppnevnt advokat, selv om det neppe er behov for dette. I disse tilfellene kan advokaten velge å gå over til timesats for faste verger, eller frasi seg oppdraget. I saker der det er behov for advokatverge betales offentlig salærsats.

 – Det er viktig for fylkesmannen at vi beholder tilstrekkelig med advokater som ønsker å ta oppdrag i de sakene der det er behov for dette, samtidig må lovgivers intensjoner følges opp med hensyn til at vi over tid bytter til faste verger når behovet ikke tilsier juridisk kompetanse hos vergen.

Lite statistikk

Det er pr. 31.05.14 registrert inn 435 advokatverger i ARVE. Når det gjelder hvor mange advokatverger som mottar den faste satsen på kr. 400,- og hvor mange som godtgjøres etter den offentlige salærsatsen, finnes dessverre ingen god statistikk utfra det eksisterende uttrekk pr i dag.

Med bakgrunn i saksbehandlingstiden for aktiviteter i mai kan vi trekke følgende konklusjoner om gjennomsnittlig saksbehandlingstid:

        Opprett vergemål (alle sakstyper):                               28 dager

        Opprett vergemål (kun voksne):                                  46 dager

        Behandle søknad om vergegodtgjørelse:                   23 dager

        Behandle søknad om FM godkjenning/samtykkesaker         19 dager

Det er betydelig variasjon mellom de enkelte sakene og mellom embetene. Alle embeter har også som praksis å sile ut hastesaker, typisk hvor det er behov for oppnevning av midlertidig verge ved dommeravhør i straffesaker, slik at disse forespørslene behandles nærmest umiddelbart.

Det tar tid å implementere en så vidt stor reform. Etter at SRF har gjennomført 11 av 18 embetsbesøk i løpet av første halvår i år, har Statens sivilrettsforvaltning tillit til at fylkesmennene rekrutterer og følger opp vergene i form av fortløpende veiledning og opplæring. I forkant av reformstart 01.07.13, ble det avholdt opplæring og kursing av verger, og de fleste embeter har også i etterkant gjennomført eller planlagt å avholde ytterligere opplæringssamlinger for "sine" verger. Fylkesmennene har også gjennomgått sin "vergemålsportefølje" og avklart for hvilke vergemål det er behov for advokatbistand som godtgjøres etter den offentlige salærsatsen og for hvilke det er tilstrekkelig med en fast verge til kr. 400 pr. time. Oppnevnte verger som ikke er advokater, er for øvrig underlagt taushetsplikt etter loven, og har plikt til blant annet sikker oppbevaring av regnskap og tilhørende bilag. Sivilrettsforvaltningen har tillit til at vergene gjennom veiledning og informasjon fra embetene og ved større bevisstgjøring evner å følge med i markedet slik at de tar initiativ til omplassering av midlene tilhørende personen med verge for å sikre en til enhver tid best mulig avkastning på de forvaltede midler.

 

Powered by Labrador CMS