Vil kutte ut de aller fleste advokat-verger

Justis- og beredskapsdepartementet vil stramme inn bruken av advokater som verger, og bare betale salærsats for vergeoppdrag som handler om mulige brudd på avtaleloven.

Det foreslås også å innføre en ny sats for arbeid utført i starten av et vergeoppdrag, samt en ny og høyere sats for særlig krevende oppdrag.

Forslaget til endringer i vergemålsloven om godtgjøring til verger har nylig vært ute på høring.

I dag er det slik at advokater kan bli oppnevnt som verger på offentlig salærsats «dersom vergeoppdraget i all hovedsak inneholder oppgaver som krever advokatbistand», ifølge høringsnotatet.

Dersom vergeoppdraget ikke krever særskilt juridisk kompetanse, får advokater den samme godtgjørelsen som andre verger. Satsen for faste verger er nå 400 kroner i timen, mens såkalte alminnelige verger får 200 kroner pr. time. Alminnelige verger er som oftest et familiemedlem.

Disse har arbeidet med høringsuttalelsen:

Advokatforeningens lovutvalg for velferds- og trygderett har arbeidet med høringsuttalelsen.

Utvalget består av leder Thorgeir Hole (bildet), Siw Bleikvassli, Gorm Are Grammeltvedt, Olav Lægreid og Anette Wattø Schei.

I tillegg har advokatene Magnhild Pape Meringen og Paal-Henrich Berle deltatt i arbeidet med uttalelsen.

- Folk flest kontakter ikke advokat

Departementet synes at utgangspunktet må være at personer med verge må kjøpe advokattjenester på lik linje med andre som trenger spesialisttjenester, og poengterer at folk flest ikke oppsøker advokater.

«Vergemålsordningen skal hjelpe vergehaveren slik at han eller hun klarer det personer uten verge klarer selv. Folk flest kontakter ikke advokat for alt som har med juss å gjøre. Forvaltningen har en alminnelig rettledningsplikt i forhold til juridiske problemstillinger som gjør at de fleste ikke har behov for advokat», heter det i høringsnotatet.

Og videre:

«Folk flest kommer svært sjelden / aldri i slike situasjoner, noe som ikke gir grunn til å fravike utgangspunktet om at vergehaveren bør kjøpe advokattjenester på lik linje med folk flest.»

Advokatverger kan få salærsats dersom det i mandatet er slått fast at advokaten skal hjelpe personen ut av ugyldige avtaler som er inngått som følge av vedkommendes tilstand, der tilstanden også er grunnlaget for oppnevningen av verge, foreslår departementet.

«Andre oppgaver vil etter forslaget ikke kvalifisere til godtgjørelse på offentlig salærsats», heter det i forslaget.

- Svakere rettsvern

Advokatforeningen mener at personer som trenger verge vil få et svakere rettsvern som følge av forslaget, og understreker at personer som har fått oppnevnt verge som oftest har psykiske lidelser, rus, kognitive sykdommer eller skader.

«Menneskene som er rammet, har få eller ingen ressurser til å orientere seg i en komplisert regelhverdag. Parallelt legger forslaget opp til, både direkte og indirekte, en nedbygging av ordningen med advokater som verger. Konsekvensene for den vergehavende – som er syk – kan bli katastrofale. Den aktuelle NAV-skandalen illustrerer én side av dette», skriver Advokatforeningen i sin høringsuttalelse.

Den viser til at det i 2013 ble innført en ordning med fast årlig godtgjøring i ulike satser for ulike typer verger, at muligheten for timebasert godtgjørelse ble strammet inn, og at advokatverger bare skulle honoreres etter salærsatsen i saker der det var behov for juridisk kompetanse.

Advokatforeningen påpeker at ordningen har fungert i syv år, og at den ikke er evaluert, og reiser spørsmål om man har tilstrekkelig erfaring til å slå fast at ytterligere innstramninger er nødvendige.

Høringsnotatet gir ingen klare holdepunkter for at bruk av advokat som verge er unødvendig og fordyrende, påpeker Advokatforeningen.

Har ikke tall

Hvor mye som utbetales til advokatverger på offentlig salærsats, er ikke departementet sikre på, ifølge høringsnotatet. Advokatverger på offentlig salærsats oppneves i svært liten grad i nye saker, og utgiftene til offentlig salær er derfor knyttet til eldre saker, påpekes det.

En manuell gjennomgang av 150 saker viste at det i ti prosent av sakene ble benyttet advokatverge på offentlig salærsats, og at dette utgjorde 25 prosent av de totale godtgjøringsutgiftene, ifølge notatet.

Tallene sier ingen ting om kvaliteten på bistanden, mener Advokatforeningen.

«Det er ikke drøftet om verge uten kompetanse og erfaring som advokat ville ha brukt mer tid på sin bistand. Det er ikke vurdert om bruk av en alminnelig eller fast verge i disse sakene ville medføre behov for kjøp av ekstern juridisk bistand. Når dette ikke er belyst, så fremstår forslag til begrensning i adgang til å oppnevne advokatverger utelukkende basert på mulighet for reduksjon av timesats. Det er ikke gitt at dette medfører noen fordel for vergehaver», skriver Advokatforeningen.

- Advokater særlig godt egnet

Advokatforeningen er ikke enig i virkelighetsbeskrivelsen til Justisdepartementet om at folk flest ikke har behov for advokatrådgivning.

«Advokatforeningen er sterkt uenig i at forvaltningens rettledningsplikt om juridiske problemstillinger gjør at de fleste ikke har behov for advokat, slik det kommer til uttrykk i høringsutkastet. Forvaltningens rettledningsplikt omfatter ikke privatrettslige spørsmål. Den kunnskap og erfaringsbakgrunn som kreves for å kunne gi kvalifisert rettledning i sivilrettslige spørsmål må antas noe begrenset i forvaltningen», skriver foreningen.

Advokatene er også svært godt egnet til å vurdere hva som ligger i vergens mandat, og at oppgaver som støttekontakt og omsorgsyter ligger utenfor oppdraget, mener foreningen.

«Advokatforeningen vil fremheve at våre medlemmer har en kompetanse og erfaring som tilsier at vi er særlig egnet til å kunne gi effektiv hjelp til vergehaver innen flere komplekse saksområder. Utfordringen ligger i om advokatene kan og vil yte denne type bistand i fremtiden. »

I 2019 ble det forvaltet vergemål for 21,3 mrd kroner.