Oslo tingrett dømte i dag Gunnar Stålsett til 45 dagers betinget fengsel.
Foto: Advokatbladet
Stålsett-saken: - Grunnloven § 110 strider ikke mot utlendingsloven § 108
Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen gikk i rette mot de juristene som har hevdet at Grunnloven og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kan stå i veien for å dømme den tidligere biskopen for brudd på utlendingsloven.
I ettermiddag ble den tidligere Oslo-biskopen Gunnar Stålsett (84) dømt til 45 dagers betinget fengsel for brudd på utlendingsloven § 108 tredje ledd, bokstav A. Stålsett aksepterte dommen på stedet, mens påtalemyndigheten anket.
I et innlegg på Rett24 skriver Glittertind-advokat Nils Henrik Pettersson at han håpet domstolen i saken «er seg sitt ansvar bevisst og gjør en grundig, konkret og uavhengig tolkning av ØSK artikkel 6 nr. 1 og artikkel 2 nr. 2, og Grunnloven § 110».
Stålsett-saken
Gunnar Stålsett ble den 28.11.2019 siktet for overtredelse av utlendingsloven § 108 tredje ledd, bokstav A, for forsettelig eller grovt uaktsomt å ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven.
Grunnlaget er at Stålsett i perioden 2008 til 2019 på sin bopel hadde en utenlandsk kvinne jevnlig i arbeid hos seg, til tross for at hun ikke hadde arbeidstillatelse.
Kvinnen har ikke hatt arbeidstillatelse siden 2001.
Strafferammen for tiltalen er bot eller fengsel i inntil to år.
Retten fant at Stålsett har hatt et fast forsett, og at hans gode intensjoner ikke er formildende.
«Etter min mening er det vanskelig å se at de preventive hensyn som påberopes er så tungtveiende at grunnleggende menneskerettigheter skal settes til side på livsvarig basis. Å være dømt til livsvarig arbeidsløshet, endog retten til å arbeide uten vederlag, med de konsekvenser det får for en selv, og ens familie, er et dramatisk inngrep», skrev Petterson.
Vil ha lovavdelingen på banen
Også Henriette Sinding Aasen, professor i velferdsrett ved UiB, har uttalt at både Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og Grunnloven § 110, trenger en snarlig avklaring. « Justisdepartementets lovavdeling bør ta dem opp til vurdering så raskt som mulig», skriver hun i et innlegg på Rett24.
Men dommer Ingmar Nestor Nilsen i Oslo tingrett mener at en slik lovtolkning er uholdbar.
- Før retten går inn på straffeutmålingen, bemerkes det at det har vært enkelte oppslag i mediene med påstander om at utlendingsloven § 108 tredje ledd, bokstav A strider mot Grunnloven § 110 og ØSK artikkel 6 om retten til arbeid, sa Nilsen under domsavsiglesen.
- Ikke holdbar lovtolkning
- En slik lovtolkning er ikke holdbar, jamfør Baklund, Bordvik og Røyneberg: Utvisning, tvangsmidler og straff, side 525, sa Nilsen, og fortsatte:
- Retten viser til at Grunnloven § 110 ikke stifter noen juridisk rett for individet som dette kan kreve gjennomført ved domstolens hjelp. Bestemmelsen retter seg til myndighetene, og bestemmelsen pålegger myndighetene en plikt til å føre en aktiv sysselsettingspolitikk, jamfør Borgartings lagmannsretts dom i sak LB-1995-2823, sa Nilsen.
Han sa videre at heller ikke ØKS eller andre konvensjoner Norge er bundet av, innebærer noen individuell rett til å bli skaffet arbeid, men pålegger staten å føre en politikk som setter inn nødvendige tiltak for at individer kan skaffe seg arbeid.
At Gunnar Stålsetts intensjoner har vært gode, kan ikke tillegges vekt, mente retten. I tillegg til den betingede fengselsstraffen, ble Stålsett ilagt en bot på 10.000 kroner.
Regjeringen: Nytt lovforslag om ureturnerbare
I dag har regjeringen sendt et forslag på høring om en engangsløsning for de såkalte ureturnerbare asylsøkerne.
Asylsøkere som har en alder og oppholdstid i Norge på minst 65 år tilsammen kan få opphold i Norge, dersom oppholdstiden er minst 16 år, ifølge forslaget.
«Forslaget vil kun gjelde dem som oppholdt seg i Norge 1. januar 2019 og frem til saken blir avgjort. Vedkommende kan heller ikke være straffedømt hvis man skal omfattes av forslaget. Forslaget innebærer at utlendinger som får begrenset tillatelse på grunn av ID-tvil skal bosettes, men tillatelsen skal ikke danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller familieinnvandring», heter det i pressemeldingen fra regjeringen.
