– Advokater er en ressurssterk gruppe med godt vern, og jeg ser ikke et behov for nye tiltak og regler for vår del, sier René Ibsen.
– Advokater er en ressurssterk gruppe med godt vern, og jeg ser ikke et behov for nye tiltak og regler for vår del, sier René Ibsen.

Lite vold mot advokater

Få alvorlige trusler

Publisert
– Advokater er en ressurssterk gruppe med godt vern, og jeg ser ikke et behov for nye tiltak og regler for vår del, sier René Ibsen.
– Advokater er en ressurssterk gruppe med godt vern, og jeg ser ikke et behov for nye tiltak og regler for vår del, sier René Ibsen.

Antallet alvorlige trusler mot dommere øker. Advokatforeningen ser ingen tegn til trusseløkning mot advokater. Renè Ibsen ble forsøkt angrepet i rettssalen. Antallet alvorlige trusler mot dommere øker.

I mars i år bad Domstoladministrasjonen (DA) Justisdepartementet om økte bevilgninger til nye sikkerhetstiltak for dommere og domstoler. Bakgrunnen var en fersk kartlegging som viste en økning i alvorlige trusler om vold og drap mot dommere og domstoler i Norge.

Merete Smith.
Merete Smith.

[caption id="attachment_5172" align="alignright" width="235"] Merete Smith. Foto: Monica Kvaale[/caption]

I 2011 viste en undersøkelse i samarbeid mellom Advokatforeningen og Juristforbundet at svært få advokater har opplevd sikkerhetshendelser av alvorlig art.

– Det er ikke gjort en ny undersøkelse siden den gang, men vi har heller ikke mottatt tilbakemeldinger som gir grunn til å tro til at bildet er veldig annerledes nå, sier Merete Smith

I undersøkelsen fra 2011 oppga over halvparten at de hadde opplevd en eller annen form for fremsettelse av trussel på jobb, men de aller fleste var av mindre alvorlig art. Langt under en prosent hadde opplevd svært grove trusler eller konkrete, fysiske angrep.

– Min klare oppfatning er at advokater flest har et reflektert forhold til at jobben deres ofte innebærer møter med folk i kriser og krevende konfliktsituasjoner, hvor det lett kan fremsettes spontane, sinte utsagn. Det tror jeg de fleste advokater både tåler og tar forbehold om i arbeidshverdagen, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Smith mener at fysiske sikringstiltak som bidrar til å gjøre domstolene lukkede må unngås i størst mulig grad.

– Domstolene skal være åpne og tilgjengelige for allmennheten, ikke ugjennomtrengelige fort, sier Smith.

Forsvarergruppen i Advokatforeningen er også opptatt av at eventuelle nye sikkerhetstiltak i minst mulig grad må redusere offentlighetens tilgang.

– Det er også viktig at aktørenes arbeidssituasjon ikke blir unødig belastet, sier Forsvarergruppens leder, advokat Frode Sulland.

– Vi har forståelse for at dommere ønsker sin sikkerhet ivaretatt, men vi har ikke sett behov for å ta tilsvarende initiativ på vegne av våre medlemmer. Selv har jeg ikke opplevd spesielt farlige situasjoner, og sikkerheten har virket godt ivaretatt, sier Sulland.

René Ibsen er en av få norske advokater som har blitt fysisk truet og forsøkt angrepet med våpen i en norsk rettssal. Heller ikke han mener det er behov for flere tiltak for advokaters sikkerhet.

I 2008 var han forsvarer for en av fire tiltalte menn i en gruppevoldtektssak, da den fornærmede, en 22 år gammel kvinne, trakk frem en tyve centimeter lang kjøkkenkniv og gjorde et utfall mot forsvarerbenken fra vitneboksen i Borgarting lagmannsrett.

– Det var overraskende, fordi sikkerhetsopplegget i utgangspunktet var godt. Men det ble aldri dramatisk og en reell risikosituasjon, takket være en usedvanlig kvikk politibetjent, sier René Ibsen.

Det var på forhånd innført ekstra sikkerhetstiltak fordi kvinnen også ble fratatt en kniv under rettssaken i tingretten, hvor hun også hadde fremsatt voldstrusler mot Ibsen for åpen rett.

– Det viste seg at hun hadde gjemt kniven i trusen. Man hadde unnlatt å foreta full kroppsvisitering, da hun bad om å få slippe av kulturelt betingede hensyn. Kniven ga heller ikke utslag på metalldetektoren. Her hadde man en klar og kritikkverdig svikt i sikkerhetskontrollen, men jeg tror også den ble til lærdom for senere anledninger, sier Ibsen, og understreker at han aldri har opplevd noe lignende verken før eller siden.

Hege Salomon.
Hege Salomon.

[caption id="attachment_5173" align="alignleft" width="150"] Hege Salomon.[/caption]

Som profilert bistandsadvokat i femten år, har Hege Salomon aldri opplevd alvorlige trusler eller selv vært utsatt for vold, men har flere ganger opplevd at spesielle sikkerhetstiltak må iverksettes for hennes klienter.

– Ut fra min personlige erfaring og de advokatene jeg kjenner, er ikke sikkerhet et stort problem i vårt daglige virke, sier Salomon, og tror det er et større problem for dommere, påtalemyndigheten, UDI-ansatte, ansatte i NAV og andre som må ta avgjørelser som får negative konsekvenser for personer i krise.

– I enkelte barnefordelingssaker er motparten har vært anmeldt for vold, har jeg opplevd usaklige verbale angrep fra motpart, men aldri trusler. Psykisk helsevern-saker kan også medføre utfordringer, og da er det en fordel med erfaring og en profesjonell holdning, sier Salomon.

  • Fra 1. januar 2014 - mars 2015 ble det registrert 23 trusler om vold og drap mot dommere og domstoler.
  • Fire av truslene var bombetrusler mot domstolene, mens 19 var rettet mot dommere.

  • Kasting av papir, papirbeger og lignende overtramp: 12 prosent
  • Verbale ubehageligheter ved fornærmende omtale: 75 prosent
  • Utskjelling: 64 prosent
  • Spontant og upresist uttrykte trusler om vold mot egen person, framsatt i affekt: 20 prosent
  • Spontant og upresist uttrykte trusler om vold mot familie, framsatt i affekt: 9 prosent
  • Presist formulerte trusler om vold mot sin person: 12 prosent
  • Presist formulerte trusler om vold mot familie: 5 prosent

(Kilde: Undersøkelse av trusler og vold mot advokater fra 2011)