Tor Lars Onarheim er hører egentlig til i varmere strøk enn Bergen. Aller helst skulle han ha plassert seg midt i Europas smeltedigel. Men, nå er det Bergen og Advokatforeningen som gjelder. Med unntak av feriene. Da setter han seg på første fly til Portugal og familiens andre hjem – som kan tilby like mange soldager som Bergen kan tilby regndager.
Onarheim er korrekt til fingerspissene. Passe hyggelig, passe interessert og passe sjarmerende. Lett å like, lett å forhandle med. Ikke rart han har blitt satt til å forhandle milliardavtaler for oljeindustrien. Eller til å lede tøffe nedbemanningsprosesser. Nå skal han nestlede Advokatforeningen. En litt for enkel oppgave i et litt for lite land?
- I ELF var jeg i London eller Paris hver uke. Det ble litt mye. Men, jeg føler ikke at Bergen er det stedet der min internasjonale kompetanse blir best utnyttet, sier Onarheim lakonisk.
- Den morsomste jobben jeg noen gang har hatt, var nettopp ELF. Vi forhandlet oss frem til løsninger som sparte firmaet for over en milliard kroner. Da trengte vi ikke fly hjem, vi svevde, ler han.
Etter seks år i ELF var det imidlertid sønnen som dro familien hjem til Bergen i 1987. Da det ble klart at sønnen slet med lese- og skrivevansker, var veien tilbake til gamlelandet kort. Onarheim snudde ryggen til en internasjonal karriere og tok jobb som sjef i Nor Cargo Bergenske. En jobb som ikke var veldig mye enklere enn å forhandle milliardkontrakter for det franske oljeselskapet. Onarheim tok over sjefsstolen i en periode der Bergenske Dampskibsselskap skulle restruktureres fullstendig og ende opp som Nor Cargo Bergen.
- Jeg som var vant til å tenke flere tiår fremover i ELF, ble nødt til å snu meg for å drive butikk på en dag-til-dag-basis. Det var utrolig spennende. Vi måtte nedbemanne betydelig, og da er det greit å være jurist og kjenne lovverket. Av 100 nedbemanningssaker fikk jeg ikke en eneste arbeidsrettssak på nakken. Det går an å gjøre ting gjennom forståelse, kommunikasjon og ved å gi folk et sted å gå til, understreker bergenseren.
Internasjonal av legning
Etter å ha leder Nor Cargo Bergen gjennom omstruktureringen tok Onarheim et par år som leder av den juridiske avdelingen til norske Shell, før han tok skrittet inn fullt ut og ble partner i advokatfirmaet Martens i 1991. Der har han vært siden, også etter at Martens ble fusjonert inn i Schjødt. Bjarne Hådne har vært kollega til Onarheim i 15 år, og har ikke et vondt ord å si om ham.
- Han er den fullmektigene først går til. Dessuten er han internasjonal av legning. Bergen er et lite veikryss, og det er få her som har den internasjonale erfaringen som Tor Lars har. Jeg tror også at Tor Lars er en av dem som har hatt færrest saker før han fikk høyesterettstittelen. Første saken hans havnet i Høyesterett… Om jeg skal si noe negativt, må det være at han er litt for ordentlig. Selv på reiser er han på jobb, og oppfører seg deretter. Mesteparten av tiden er han på jobb. Han har grønt kort på golfbanen, men rekker ikke å spille, ler Hådne.
Onarheim var av de første som gikk ut fra juridisk fakultet i Bergen. Faktisk begynte han juss-utdanningen sin på Institutt for Samfunnsvitenskap. At han skulle bli jurist, var han ikke i tvil om.
- Juridikum er den mest fascinerende allmennutdannelsen en kan ta, og det var et bevisst valg, ja. Det er utrolig mange muligheter med jussen. Jeg hadde dessuten en drøm om å bli en selvstendig næringsdrivende advokat, sier Onarheim som startet som dommerfullmektig i Dalarne og juridisk konsulent i Rikstrygdeverket. Fremdeles har han en for innenfor domstolene. Det vil si, kona er saksbehandler i Gulating. Men jurist er hun ikke. Heldigvis.
- Jeg synes ikke jeg har gjort det så verst som ektemann og familiefar. De sier jeg jobber hele tiden, med det er jo blitt skapelige mennesker ut av alle tre ungene. Og bare den ene har begynt å studere juss, smiler han.
Mentor
De to andre har valgt mer praktiske yrker. Den ene som boreingeniør i Nordsjøen, og den andre som elektriker. Selv har ikke Tor Lars mer teknisk utdannelse ut over realartium. Den har han til gjengjeld fått god bruk for.
Harald Karlsson, administrerende direktør i Module Technology har brukt Onarheim som mentor og sparringspartner i en årrekke. Han har også hatt Onarheim som foreleser i Solstrandprogrammet, den kjente lederutdanningen på Solstrand Hotell. Sist, men ikke minst var Onarheim styreleder i selskapet i en tiårsperiode.
- I en årrekke hadde vi kontakt daglig. To ganger i året hadde vi mentormøter der vi snakket om lederrollen min i forhold til konfliktløsning og kontraktsforhold. Da vi stiftet et datterselskap i utlandet var han selvsagt med og bistod juridisk. Som advokat er han klar, kanskje mer klar enn andre advokater. Han har vært ute i krigen selv og vet hvordan man tenker i forretningslivet. Offshore er en bransje der man tar raske avgjørelser, understreker Karlsson.
15 år med korpsmusikk
Selv om Onarheim jobber mye, er han ikke redd for å ta på seg oppdrag på fritiden. Da ungene ble interessert i korpsmusikk, stilte far naturligvis opp som formann i skolemusikken. I 15 år hadde han korpsmusikk og øvende barn innenfor husets fire vegger. Ble ikke det nok, lå han naturligvis sammen med ungene på oppblåsbare madrasser der det var rom i herberget. I Stockholm var det på et flyktningemottak. Onarheim spiller selv trombone – i alle fall dersom han er sammen med andre festglade mennesker.
I 1991 begynte Onarheim å engasjere seg i Hordaland og Sogn og Fjordane krets av Advokatforeningen. Mest for å kunne få og holde på kontakt med andre kolleger. Men, som det ofte gjør endte det opp med lederverv i kretsen i fire og, og like lang fartstid i Representantskapet. Naturlig da, å ta steget opp i Hovedstyret?
- Jeg er ydmyk ovenfor jobben som nestleder, men Anders gjør jo en god jobb, så min blir å supplere ham. Som profesjon er vi ganske utsatt, og det er interessant å være med i foreningen. Som enkeltadvokat er man for opptatt til å ta seg av ryktet sitt. Men, i Advokatforeningen ser vi at folk stiller opp. Vi har 400 medlemmer som er aktive i ulike utvalg. Det er jo veldig bra, understreker Onarheim.
Pressetalsmann i Kristina-saken
Det Onarheim er mest kjent for, er hans engasjement i Kristina-saken, som dreide seg om en konflikt rundt avslutning av livsforlengende behandling for fire år gamle Kristina som var innlagt ved Haukeland sykehus. Faren til Kristina var dirigent og moren instruktør i korpset, så det var naturlig for dem å gå til Onarheim da de trengte juridisk rådgivning i saken.
- Jeg hadde egentlig overlatt saken til kollegene mine, fordi jeg mener at man ikke må komme for tett innpå klientene. Men, på grunn av tidsnød tok jeg rollen som pressetalsmann. Kollegene mine skulle i retten med saken to dager etter, og den desperate faren mente vi burde gå ut i pressen med saken før det var for sent. Min oppgave var å være ansikt utad. Det gikk for så vidt greit, men selve saken orket jeg ikke. Det ble alt for nært. Jeg ville nok ikke klart å være i retten og holde meg oppreist i den saken. Man må gjerne være følelsesmessig involvert i en sak, men da må man passe seg. Du kan tape saken, og da skal du leve med det. I noen tilfeller kan du også bli nødt til å si til klienten at han tar feil. Det kan være vanskelig dersom klienten er kommet veldig nært deg.
Håpløst tilfelle
Vi syntes vi hadde fått litt for lite ”innsideinformasjon” på vår nye nestleder, og ringte Onarheim på vei til hytta sammen med sin kone to dager etter deadline. Det hastet med å komme opp med noe som kunne krydre profilen.
- Du finner ikke noe juicy greier om meg. Jeg husker at sjefen min i ELF da jeg skulle slutte etter syv år sa at han bare hadde en ting å innvende mot meg, og det var at han ikke hadde noe å klage på, ler han. – Eller hva sier du, legger han til og henviser til kona, som sitter i passasjersetet og kan følge samtalen via den lovlige, fastmonterte mobiltelefonen i bilen.
- Nei, Tor er jo veldig ordentlig, rolig og systematisk. Det er nok ikke mange som har opplevd at han er blitt vippet av pinnen. Med unntak av meg, da… Jo, det er en ting. Han er ikke så flink til å passe på klokka i privatlivet, ler hun.
- Det stemmer, jeg han nok et fleksibelt forhold til hva klokken 18.00 er, medgir Onarheim.
- Men, var det ikke en kontroversiell uttalelse du kom med i forbindelse med at en bergensadvokat mistet bevillingen etter å ha slått kona. At han kanskje kunne ha beholdt bevillingen siden episoden skjedde hjemme? Prøver vi oss med.
- Tja, jeg sa vel at det ikke er gitt at han er en dårlig advokat selv om han ikke kunne oppføre seg hjemme. Mer enn en av våre aktverdige høyesterettsadvokater har jo for eksempel drukket vel mye alkohol. Det forplikter å ha et yrke som advokat, man må følge de normene som finnes og tåle kritikk om man bryter dem. Men, man kan jo heller ikke stille umenneskelige krav, sier Onarheim diplomatisk.
Ti minutter ringer ekteparet tilbake.
- Du, vi har snakket sammen og kommet frem til en episode der jeg mistet tålmodigheten, sier Onarheim.
- Det var da de skulle åpne ny terminal på Sola for mange år siden. Ungene våre var seks, tre og baby, og vi hadde en anselig mengde bagasje. Denne bagasjen måtte sjekkes inn på den gamle terminalen, bæres ut i busser og for så å bæres inn i den nye terminalen. Da skrev Tor et brev om at han hadde forståelse for at man måtte prøvekjøre den nye terminalen, men ikke for at det var hans arbeidskraft som skulle brukes, ler kona.
- Da ble jeg invitert på lunsj og omvisning av flyplassjefen, før de åpnet terminalen offisielt, så det var jeg jo fornøyd med, sier Onarheim på vei Arendal og ei deilig og velfortjent helg på hytta.
