I sitt tilsvar gjentok dommeren identifiseringen av klager og klient, noe som viser at dommerens formulering var en bevisst handling, mener Tilsynsutvalget for dommere.
I sitt tilsvar gjentok dommeren identifiseringen av klager og klient, noe som viser at dommerens formulering var en bevisst handling, mener Tilsynsutvalget for dommere.

Dommer ilagt kritikk for advokat-uttalelse

En tingrettsdommer er ilagt kritikk av Tilsynsutvalget for dommere for å ha krenket en advokats rett til ikke å bli identifisert med sin klient.

Publisert

Det var i en begjæring om granskning av et boligaksjeselskap at dommeren brukte en formulering som fikk advokaten til å reagere.

Advokaten representerte en beboer i boligaksjeselskapet, og en del av begjæringen gjaldt spørsmålet om hvordan selskapets regnskap var satt opp, og hvordan posten «udekket tap» hadde fremkommet.

Uttrykte forbauselse over advokaten

Begjæringen ble ikke tatt til følge. I sin kjennelse brukte dommeren følgende formulering:

«Retten finner det forbausende at ikke [...] advokat har forklart disse grunnleggende regnskapsmessige prinsipper for ham.»

Med denne formuleringen retter dommeren fokus på prosessfullmektigen, og legger til grunn at advokaten ikke har informert klienten tilstrekkelig, påpeker advokaten i klagen.

Dommeren kan ikke vite hvilke samtaler som har funnet sted mellom advokat og klient, og hvilke råd klienten faktisk har fått, fortsetter advokaten.

Uttalelsen er ikke er i tråd med kravene til saklighet, verdighet og korrekthet som må kreves av en dommer, skriver han videre.

«Utsagnet fremstår som en slengbemerkning og var åpenbart ikke nødvendig med henblikk på rettens vurdering og konklusjon», skriver advokaten, og viser til at dommeren krenker prinsippet om at en advokat ikke skal identifiseres med sin klient.

Holdt på sitt

Dommeren fastholder at det for ham er helt klart at advokaten manglet kunnskap.

«Normalt vet ikke retten hvilke råd en advokat har gitt sin klient – retten skal heller ikke vite det. I denne sak syntes det imidlertid for meg klart at klager ikke hadde forstått de grunnleggende prinsipper, og at klager heller ikke var i stand til å forholde seg til den forklaring som fremgikk av noteopplysningene til regnskapet. Det fremgår av den måte klager har fremført sine anførsler på at klager ikke kan ha gitt en slik forklaring til klienten, og at problemet er at klager selv ikke har forstått», skriver han i tilsvaret.

Dommeren forklarer at han valgte en «åpen» formulering slik at klienten selv kunne vurdere om han ønsket å kreve reduksjon i salæret.

Advokaten mener dette er oppsiktsvekkende og utidig.

«Begrunnelsen var å informere klienten om muligheten til å kreve reduksjon i salæret eller eventuell klage på advokaten. Dommerens agenda var altså, etter eget utsagn, å oppmuntre til en potensiell tvist mellom advokat og klient.»

Unødvendig nedlatende

Tilsynsutvalget kom til at formen dommeren valgte var unødvendig nedlatende og krenkende overfor advokaten, og at dommeren krenket advokatens rett til ikke å bli identifisert med sin klient.

«Etter Tilsynsutvalgets syn har formuleringen også et spekulativt innhold, i og med at dommeren ikke hadde kunnskaper om hvilke råd klager faktisk hadde gitt til sin klient», skriver utvalget videre.

Dommeren ble ilagt reaksjonsformen kritikk.

Hele uttalelsen kan leses her.