Professor Kristin Bergtora Sandvik.
Professor Kristin Bergtora Sandvik.

Ber advokatbransjen tenke nytt om talenter

Advokatbransjens synspunkter om hva som kjennetegner en god jurist er snevre og utdaterte, mener professor.

Publisert Sist oppdatert

Det er på høy tid at advokatbransjen begynner å ansette mer mangfoldig, mener Kristin Bergtora Sandvik. Hun er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i Oslo, samt seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Hun mener at vårens minoritetsdebatt - som oppstod i kjølvannet av at advokat Olav Lægreid uttalte at jusstudenter med minoritetsbakgrunn sliter med dybdeforståelse i jussen - trekker linjene til et klassisk tema i rettssosiologien; nemlig hva og hvem som egentlig er en god jurist.

Bransjen har snevre og utdaterte synspunkter på den gode jurist som er en utfordring for hele juriststanden, skriver hun i en artikkel på Juridika.

Når advokatbransjen skal finne og utvikle talenter, bør den se etter flere egenskaper enn den tradisjonelt har gjort, sier hun til Advokatbladet.

– Både bransjen og universitetene bør ha en klarere rekrutteringsstrategi mot de unge. Vi må tenke hardt på hva som er kvalitet, og hva som er flinkt. Vi trenger mange ulike egenskaper. Den eksellente forretningsjuristen er både lobbyist, forhandler, leder og entreprenør – i tillegg til å være jurist.

Første steg er å erkjenne at standen har en utfordring, mener hun.

– For å sette det på spissen: I dag er det en tynn, hvit mann som er den beste og mest effektive juristen. Men slik er ikke verden.

Kritiske tenkere

Professoren vil at ideen om den gode jurist skal omfatte flere utseender, egenskaper og bakgrunner. Hun er overbevist om at det også vil gjøre Norge mer konkurransedyktig.

– Universitetets del av jobben er å gi folk flere redskaper og produsere kritiske tenkere, og også ha en offentlig samtale der det er høyt under taket. Det er vår jobb å sørge for at studentene kommer ut kvessede og glade fra studiet. At de ikke har hatt opplevelser hvor de er blitt fortalt at de ikke er gode nok, sier Sandvik.

Hun mener også at eldre og mer erfarne juristers erfaringer bør verdsettes høyere.

– Arbeids- og livserfaring er verdifulle ressurser. Man må gi alle like muligheter. Det gjør man ikke i dag. Samtidig tar teknologien over en del tradisjonelle juristoppgaver, som gjør at hele sektoren er i endring.

Det høye karaktersnittet på jussen virker selektivt på utvelgelsen av jurister, poengterer hun.

– Men om man heter Aisha eller Louise eller Damir eller Petter skulle jeg ønske at var mer likegyldig.

Hvite menn

Ifølge Sandvik kan man ikke snakke om like konkurransevilkår ennå.

– Jeg tror fremdeles det foregår en gigantisk «kvotering» av hvite menn. Ditt etternavn, kroppsfasong, klassebakgrunn eller medlemskap i roklubben har betydning. Vi må finne måter å utvikle talent på som gjør at dette ikke blir så viktig. Som stillingsannonsene spør, får de svar.

Advokatbransjen må nå erkjenne dette, mener Sandvik.

Kristin Bergtora Sandvik

Sandvik har en master i rettsvitenskap fra UiO, samt en master fra Harvard Law School. Ved Harvard tok hun også doktorgrad i 2008. Sandvik har i tillegg studert sosialantropologi ved UiO, samt vært gjesteforsker i Uganda.