Ble oppnevnt som forsvarer, men bare under politiavhør av klient

Nylig begjærte advokat Øivind Sterri seg oppnevnt som forsvarer for en klient i medhold av straffeprosessloven § 100 andre ledd.

Søndre Østfold tingrett oppnevnte advokat Sterri i en beslutning den 9. mai, men begrenset oppnevningen ved å spesifisere at den «gjelder kun under politiavhør av (klient) og nødvendig for- og etterarbeid til slikt avhør».

I beslutningen fremgikk det at dersom advokat Sterri ønsket å bistå utover politiavhøret, så måtte det fremsettes ny begjæring.

Advokat Sterri anket begrensningen den 12. mai. 

«Det er i anken anført at dersom retten først har kommet til at det foreligger «særlige grunner» som tilsier forsvareroppnevning på det offentliges bekostning, kan ikke retten begrense oppnevningen slik tingretten gjorde. Eventuelle begrensninger i forsvarers salær følger av salærforskriften § 7», heter det i kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett.

- Ikke adgang til å begrense timer

Lagmannsretten tar anken til følge (saksnummer 25-078236SAK-BORG/04), og viser til at retten etter straffeprosessloven § 100 annet ledd kan oppnevne offentlig forsvarer når særlige grunner taler for det, utenfor de tilfeller som er nevnt i §§ 96-99.

Lagmannsretten viser til to tidligere avgjørelser - LB-2016-150120 og  LB-2009-160699 - som omhandlet lignende spørsmål. 

I avgjørelsen fra 2016 kom lagmannsretten frem til at det ikke er adgang til en slik begrensning av timer, med følgende begrunnelse:

«Det omtvistete spørsmålet er om tingretten hadde anledning til å begrense oppnevningen til et bestemt antall timer. Etter lagmannsrettens syn er det ikke adgang til det. Omfanget av forsvarerarbeidet må avhenge blant annet av hvilket behov for forsvarerbistand som til enhver tid foreligger, noe som kan endre seg etter hvert som etterforskningen går framover. Det vil være svært vanskelig allerede ved forsvareroppnevningen å sette en bestemt begrensning med hensyn til hva som kan aksepteres, noe som lett vil komme i strid med siktedes rett i det konkrete tilfelle til å ha offentlig oppnevnt forsvarer.»

Departementet foreslo begrensning

I avgjørelsen fra 2009 ble § 100 annet ledd sammenholdt med salærforskriften § 7, som ikke ga hjemmel for å fastsette en absolutt tidsgrense med grunnlag i § 100 annet ledd.

I den ferske kjennelsen, som falt den 15. mai, viser Borgarting til at Justisdepartementet i et høringsnotat i august 2020 foreslo å åpne for at retten skal få adgang til å begrense antall timer ved forsvareroppdrag etter § 100 annet ledd.

Men forslaget ble ikke fulgt opp i den påfølgende loven som kom 18.juni 2021 om endringer i straffeprosessloven om aktiv saksstyring, påpeker retten.

- Må ha hjemmel i lov eller forskrift

De samme prinsipper må gjelde ved spørsmålet om det er adgang til å begrense hvilket arbeid forsvarer kan utføre etter oppnevnelse etter § 100 annet ledd, mener lagmannsretten.

«En adgang til en slik begrensning i arbeidsoppgavene må ha hjemmel i lov eller forskrift. Slik hjemmel foreligger ikke ved oppnevning etter straffeprosessloven § 100 annet ledd. Dette i motsetning til hva som er tilfelle ved oppnevning av bistandsadvokater, jf. straffeprosessloven § 107 bokstav b femte ledd, hvor det uttrykkelig fremgår av retten «kan beslutte at bistandsadvokatens oppdrag skal avgrenses».»

Videre heter det i kjennelsen:

«Dette innebærer at en oppnevning av forsvarer etter § 100 annet ledd ikke kan begrenses, utover den begrensingen som ligger i at salæret kan settes ned dersom det er utført arbeid som ikke er «rimelig og nødvendig», jf. salærforskriftens § 7.»

- Kan gi uttrykk for foreløpig syn

Det er likevel ikke noe i veien for at tingretten i forbindelse med en oppnevning etter straffeprosessloven § 100 annet ledd kan gi uttrykk for sitt foreløpige syn på hvilket arbeid som anses «rimelig og nødvendig», jf. LB-2016-150120 og LB-2009-160699, påpeker retten.

Lagmannsretten opphevet tingrettens beslutning. Tingretten kan, dersom den fortsatt anser at vilkårene for oppnevning er til stede, oppnevne forsvarer etter straffeprosessloven § 100 annet ledd uten begrensninger, konkluderer retten i den enstemmige kjennelsen.