Justisdepartementets sleivete kommentarer ga advokatene drahjelp, mener Harald Stanghelle.

Stor skepsis til Høyesteretts kjennelse

Ingen kan ivareta seg selv

Publisert

Både advokater og politiske kommentatorer reagerer med uro på at Høyesterett forkastet anken i saken om fengsling uten forsvarer til stede.

Totalt ble 18 personer fengslet uten forsvarer i Oslo tingrett og to i Bergen tingrett i løpet av Rettshjelpsaksjonen i august.

En av fengslingene ble anket til lagmannsretten, som forkastet den. Saken ble så påanket til Høyesterett.

Høyesteretts ankeutvalg, ved høyesterettsdommerne Toril M. Øie, Arnfinn Bårdsen og Arne Ringnes, er enig i lagmannsrettens vurdering at det ikke var «spesielle forhold som sviktende helse, mental kapasitet eller språkevner som tilsier at forsvarer måtte være til stede» i fengslingen av en tyve år gammel mann på Rettshjelpsaksjonens første dag.

– Jeg er bekymret for at kjennelsen undergraver forsvarerrollens betydning. Lagmannsretten og tingretten har jo nærmest sagt at så lenge aktor og dommer bruker god nok tid, så er forsvarer overflødig. Høyesterett aksepterer dette indirekte gjennom sin kjennelse. Det er svært alvorlig, sier Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen.

– Det er betenkelig at Høyesterett har latt hensynet til effektivitet gå foran det prinsipielle, mener han.

Han er overrasket over at Høyesterett forkastet anken, spesielt fordi en helt fersk Høyesterettskjennelse fra 1.juli i år slo fast at en siktet person har krav på offentlig oppnevnt forsvarerbistand allerede i etterforskningsfasen.

– Kjennelsen fra i sommer var preget av prinsipielle synspunkter om kontradiksjon og av behovet for balanse i en tidlig fase; hensyn som jo gjør seg enda sterkere gjeldende i et fengslingsmøte. Vi forventet derfor at dette skulle medføre at domstolen nå ikke ville godta rettsmøter uten forsvarer til stede, sier Sulland.

På vegne av Forsvarergruppen er han både skuffet og overrasket.

– Å ha forsvarer ved sin side i et fengslingsmøte er en grunnleggende rettighet, uavhengig av alder og helsetilstand. Ingen vil være i stand til å ivareta sine rettigheter i en slik situasjon. Lagmannsretten og Høyesterett sier at det ikke er noen ting som hefter ved den fremstilte, og dermed klarer han seg uten forsvarerbistand. Alle som var til stede under rettsmøtene i Oslo tingrett må ha tenkt det motsatte, nemlig at dem som møtte, ikke kunne ivareta sine egne interesser, sier Sulland.

Nå setter han sin lit til det kommende forslaget til ny straffeprosesslov.

– Vi har forventninger om at det i den nye loven vil bli slått fast at ingen kan fengsles uten forsvarer til stede, sier Sulland.

Aksjonsutvalget vurderer nå muligheten for å bringe spørsmålet opp for Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten og leder av Norsk redaktørforening, er bekymret for signalene fra Høyesterett.

– Jeg er veldig skeptisk til at Høyesterett godtar fengsling uten forsvarer. Å ha forsvarer tilstede er et opplagt prinsipp. Høyesterett slår med denne kjennelsen en kile inn i muren av rettssikkerhet, og i det prinsippet som sier at en siktet skal ha en forsvarer til stede, sier Stanghelle.

– Det å ha en forsvarer til stede i den ekstreme livssituasjonen en fengsling alltid vil være, det er en av rettssamfunnets viktigste basiser. Da må jeg si at det gjør meg urolig at Høyesterett er villig til å legge størst vekt på den pragmatiske siden, og at den trumfer den prinsipielle, sier han.

Han har forståelse for de praktiske årsakene Høyesterett har lagt til grunn, og mener at Høyesterett som vanlig gir en holdbar begrunnelse for å forkaste anken fra lagmannsretten.

– Men jeg er bekymret over at Høyesterett ikke i større grad problematiserer det prinsipielle, sier Stanghelle.

Han mener at advokatene hadde full rett til å utebli fra fengslingene under Rettshjelpsaksjonen.

– De fikk større forståelse i den offentlige debatten enn mange hadde tippet på forhånd. De fikk jo veldig god hjelp fra statssekretæren i Justisdepartementet, som på sedvanlig sleivete vis nærmest avfeide alle advokatenes krav, og beskyldte dem for å gå til aksjon av hensyn til sin egen lommebok. Det var for enkelt, og advokatene kan også notere veldig sterk støtte fra lederskribenter i vidt forskjellige medier, sier Stanghelle.

Les også: Rettssikkheret som juss og menneskerett, innlegg av Dagblad-kommentator John Olav Egeland

Aftenposten mener: Anders Anundsens salærpopulisme

«Aksjonen kommer etter årelang frustrasjon og reiser viktige spørsmål om rettssikkerhet.

Dessverre har den blitt møtt med et skuldertrekk i Justisdepartementet. Få har sympati med en advokatstand som angivelig tjener godt og ofte roper høyt. Men Advokatforeningen har en langt bedre sak enn Regjeringens populistiske avvisning tilsier. Den offentlige salærsatsen på 970 kroner kan ikke sammenlignes med alminnelig timelønn slik Anundsen gjør. Satsen skal, ifølge forskriften Justisdepartementet selv har utarbeidet, også dekke utgifter til husleie, pensjon, telefon og litteratur – for å nevne noe av det departementet selv lister opp.»

 Fra Aftenpostens leder 26.08.15

VG mener: Styrk ordningen med fri rettshjelp

«Likevel er det grunn til å lytte til advokatene. Dersom advokatene mener de får for lite betalt av staten, sammenlignet med markedsprisen for slike tjenester, så vil færre advokater ta slike saker.»

Fra VGs leder 24.08.15

Abid Raja, Frode Sulland, Ellen Holager Andenæs og Erik Keiserud under aksjonen. Foto: Eivor Eriksen
Powered by Labrador CMS