- Jeg har hørt at mange ser på meg som ungdomsrepresentanten. De andre i Hovedstyret bruker naturlig nok aldri en slik betegnelse. Jeg er jo 36 år, og hvis det er veldig ungt, så kommer resten farlig nær merkelappen politbyrå! På sitt første møte i Oslo krets i februar i fjor mente Stig Halvor Langmoen at Advokatforeningen ble dominert av eldre herrer. Han fikk svar på tiltale.
Langmoen svarte ikke nei da han ble spurt om kretsen kunne foreslå ham foran valget i juni. Og valgt ble han. Slik kan det gå når man tar ordet på et brainstorming-møte om tiltak for å øke yngre advokaters engasjement i Advokatforeningen.
- Jeg tok ikke akkurat ordet, da, presiserer han. Thommessens managing partner, Jørgen Lund, fikk en forespørsel. Hadde firmaet en yngre advokat som kunne forberede et møteinnlegg om årsaker til den labre oppslutningen blant unge advokater og advokatfullmektiger i foreningens desidert største krets?
- Lund spurte meg, og jeg gikk på mitt aller første møte i Advokatforeningen. Som de fleste yngre advokater hadde jeg et relativt fjernt forhold til foreningen. Jeg var medlem, jeg leste Advokatbladet, men var hverken engasjert eller involvert. På møtet fremmet jeg noen spissformulerte meninger basert på mine inntrykk fra utsiden. For eksempel at foreningen hadde fått et uønsket arbeidsgiverpreg. Tradisjonelt har jo veletablerte menn dominert i foreningsarbeidet, eldre menn som ofte er partnere og dermed arbeidsgivere. Dette er lite representativt sammenlignet med medlemsstatistikkene jeg gikk gjennom. En svært stor andel av medlemmene er yngre og dermed overveiende ansatte. Kvinneandelen blant advokater er stor. Det var ikke så vanskelig å konkludere med at flere yngre og flere kvinner burde inn i tillitsverv for å øke representativiteten.
”Vi skal leve lenge som advokater, derfor tror jeg at vi unge må trekkes sterkere inn i debatten.” Slik lød Stig Halvor Langmoens sluttappell på kretsmøtet, ifølge Advokatbladets referat. Til stede var også generalsekretær Merete Smith. Hun ønsket mer ungt engasjement i de mange utvalgene og større engasjement blant standens yngre for å styrke og vedlikeholde advokaters omdømme.
Unge i lovutvalgene!
Langmoen brukte ikke lang tid på å si hva han mente. Nå mener han mer:
- Deltakelse gjennom tillitsverv er en av nøklene til en bedre aldersspredning. Tillitsverv fører til større identifikasjon – følelsen av at Advokatforeningen er min forening. Derfor er det viktig å få yngre advokater inn i for eksempel lovutvalgene våre. Dette er utvalg som bidrar med viktige høringsuttalelser når nye lover forberedes. Stort sett er det rutinerte og veletablerte advokater i lovutvalgene. Men, det er faktisk ofte yngre advokater i firmaene de tilhører som fører uttalelsene i pennen. Det er naturlig at noen av disse hjelperne får en tydeligere rolle. Yngre advokater bør derfor utnevnes til utvalgssekretærer. Da kommer navnene deres frem, og de får kreditt for deltakelsen, sier Langmoen.
- Dette diskuteres nå i Hovedstyret. Det kan bli et bidrag til å øke de yngres engasjement. Men det aller viktigste for å få opp engasjementet er at Advokatforeningen gjør seg mer synlig på universitetene. Foreningen er representert på Arbeidslivsdagene, men da er studentene på jakt etter jobb, ikke etter foreninger.
Advokat Langmoen er på jakt, han også. Men ikke på jobbjakt, han har vært fire år hos Thommessen i Vika og stortrives.
Gård og skog
Langmoen er elgjeger. Det var ingen lønnsforhandlinger før han begynte i firmaet, men han var nøye med å få elgjakt med i arbeidsavtalen. Han har rett til en uke fri hvert år i begynnelsen av oktober. Da er det ikke juss som opptar hedmarkingen, men jaktlaget han tilhører på Finnskogen. Elgjakten er en svært viktig institusjon der hvor Langmoen kommer fra. Han er oppvokst på gård ved Flisa i Åsnes kommune, midt mellom Kongsvinger og Elverum.
- Hof i Solør, presiserer Stig Halvor Langmoen. Da trenger man et godt kart.
- Jeg vokste opp så nær Flisa at jeg er nøye på at jeg er fra Hof! Det var fint å vokse opp på gård. Dyr, korn og skog. Far var jord- og skogbruksutdannet, mor lærerinne på Østsiden barneskole. Jeg satt på med henne til skolen og håpet at jeg ikke så mer til henne før vi skulle hjem igjen, smiler Langmoen.
Yngst av seks
Som den yngste i en søskenflokk på seks var det ikke særlig sannsynlig at det ville bli noen odelsrettigheter på minstemann, likevel var skogbruksstudier på Ås en aktuell utdannelse. Han ville enten bli skogbruker eller jurist, valgets kval selv om han var sist på odel også når det gjaldt familiens skogeiendommer. Han søkte begge deler og fikk klarsignal fra Juridisk fakultet i Oslo først. Da ble det juss.
- Hvorfor juss?
- Mine øvrige søsken valgte medisin, landbruk på Ås, økonomi, journalistikk og teologi .Det var vel bare juss som var igjen til meg! Nei, jeg var opptatt av jussens rolle i samfunnet og hadde fulgt med på TV når de store advokatene som Hestenes, Nordhus og Hjort uttalte seg. Det virket som om de hadde et spennende arbeid, og jeg la merke til evnen de hadde til å uttrykke seg på en klar måte. De fremsto som veltalende kulturbærere for meg; de representerte noe større enn seg selv. De hadde samfunnsperspektiv, og det fascinerte meg.
Stig Halvor Langmoen tok jusstudiet på normaltid og studerte EU-rett og tysk rett i Kiel et halvår underveis. Da han skulle avslutte 5. avdeling med muntlig eksamen, fikk han tilfeldigvis nærkontakt med en av de store forbildene, Johan Hjort var hans sensor.
- Vi hadde noen fine samtaler. Han var en flott, ærverdig og hyggelig gammel mann. En bestefarsfigur. Vi hadde noe kontakt etterpå, jeg har ringt ham mange ganger og diskutert karrieremuligheter og fag. Selv hadde jeg ikke mye relevant yrkespraksis fra før, i sommerferiene var jeg skogsarbeider, sier Langmoen.
I skogen får man noe annet, muskler og morsomme historier.
Først et departement
Fint å ha en personlighet som Hjort å ty til. Det endte med at jeg ville begynne med noen år i offentlig sektor, og jeg var rådgiver fra 1997 til 2000 i Sosial- og helsedepartementet der jeg i stor grad jobbet med spørsmål omkring tilpasning av vinmonopol-ordningen til EØS-avtalen. Det var gøy å arbeide der juss og politikk møtes. Jeg hadde ikke tenkt på å starte i dette departementet før jeg tilfeldigvis så annonsen. Alkoholpolitikk er noe veldig mange mener noe om. Vi arbeidet blant annet med å forsvare og begrunne det norske monopolet overfor EFTAs overvåkningsorgan, ESA. Monopolet ble noe innskrenket, spesielt når det gjaldt rusbrus, men fikk beholde det meste av posisjonen.
Jeg er fortsatt tilhenger av Vinmonopolet, som sikrer tilgang til et bredt spekter av vin og brennevin over hele Norge. Jeg tror for øvrig på at en nasjon har behov for noen felles og samlende institusjoner.
- Du er hedmarking, men kanskje ikke veldig rød?
- Nei, jeg er vel en liberaler. Jeg var den eneste som stemte på Det Liberale Folkepartiet da det var skolevalg på Åsnes videregående. De andre kalte meg en sentrumsekstremist. Jeg kommer fra en politisk sett relativt liberal familie som vektlegger det personlige ansvaret for sin neste foran det kollektive ansvaret for individet. En av de få religiøse familiene i dette røde distriktet i røde Hedmark, fleiper Stig Halvor Langmoen.
- Jeg vokste opp med statskirken og kirkegang. Men samtidig i en ekte hedmarksfamilie. I min fars familie var det to ting som hjalp når noen ble syk; forbønn og kaffedoktor. Jeg har siden vært opptatt av kirkelige organisasjoner som arbeider blant svaktstilte, slike som Kirkens Bymisjon. Det var en imponerende oppslutning i advokatstanden om TV-aksjonen Hjerterom i høst. 5.500 gratistimer til bymisjonen og Rådet for psykisk helse. Flott!
- Du tilhører den utskjelte forretningsadvokatgruppen…
- Ja, jeg tilhører denne gruppen. Jeg vil gjerne få sagt høyt at svært mange forretningsadvokater har frivillige tillitsverv på fritiden, og de bruker sin kompetanse til mye gratisarbeid. Engasjementet er meget stort, imponerende stort. Mediebildet vi fikk presentert for et år siden er fortegnet, mediene setter behovet for rettshjelp blant de svakeste opp mot inntektene til de best betalte advokatene som har multinasjonale selskaper som klienter. Det blir helt feil.
Stort spekter
Advokatene skal bidra til å fylle rettshjelpbehovene, og dette er en problemstilling som må adresseres særskilt. Problemet er at man sammenligner lønnsnivået til alle advokater. Advokater gjør jo så mye forskjellig. En advokat på landsbygda er gjerne annerledes organisert, har andre klienter, andre oppdrag, og har et mindre antall ansatte enn partnere i store forretningsadvokatfirmaer. Da blir inntektene også forskjellige. Konkurranseforholdene er også forskjellige. En lokal advokat lever stort sett i konkurranse med andre lokale advokater. Større advokatfirmaer arbeider – ihvertfall delvis – i internasjonale markeder. Det er urimelig å mene at forretningsadvokater ikke skal ta godt betalte oppdrag i et marked som betaler mye for juridisk bistand. Etter min mening er dette også et spørsmål om adgangen til å utvikle kostbar spisskompetanse i Norge. Skal man la aktører i andre land løse oppgavene som krever spesialkompetanse? Nei, norske advokater skal dekke hele spekteret, og da blir honorarnivåene ulike.
- Mange hevder at jurister rekrutteres fra smale miljøer – og blir forretningsadvokater for å tjene mye penger?
Det er mulig at enkelte søker seg til store advokatfirmaer for å tjene mye, men jeg tror ikke at det er noen som lykkes som forretningsadvokat i for eksempel Thommessen hvis penger er den eneste motivasjonen eller hovedmotivasjonen. Skal man lykkes som advokat, må man være glad i å jobbe som advokat og glad i å jobbe mye. Man må naturligvis være opptatt av juss og nokså glad i å omgås andre mennesker. Dyktige advokater er nesten uten unntak flinke til å omgås mennesker. Vil man bli rik fort, så har jeg dette rådet: Gjør noe helt annet. Jeg er heller ikke enig med dem som synes at jusstudentene er så ensidig rekruttert, jeg opplevde vårt miljø som like sammensatt som miljøene på Blindern.
Når det gjelder arbeidsmengden for en forretningsadvokat, så er den for øvrig ikke så ulik en bondes.
- Neivel?
- Bøndene har sine onner. Da går det i ett, nesten døgnet rundt. I noen perioder er det ganske fredelig. Resten av året er preget av lange, gode arbeidsdager. Som advokat følger man i noen grad aktiviteten i næringslivet. Det er ekstra mye å gjøre fra påske til sommeren. Det er også hardt kjør fra oktober til jul, og det skyldes vel delvis årsavslutningen.
- Da er det lurt med avtalefestet elgfri…
- Ikke sant. Der jeg kommer fra tenker man ikke bare på elgjakt, men det er et høydepunkt som krever grundige forberedelser. Jaktlaget på åtte-ti mann er en blanding av familie og gamle skogsarbeideres sønner. Plassene på laget går i arv. Far var nøye på at dette er noe sosialt og ikke kommers, eieren kan jo tjene litt på å la andre skyte kvoten.
Det finnes mye morsommere jakt enn elgjakt, det er isolert sett ikke spesielt gøy å skyte en stor elg. I det jeg trekker av, er jeg redd for at den skal løpe skadeskutt videre. Jeg er derfor glad når den detter. Det overrasket meg at jeg ikke fant noen særlig glede ved å skyte min første elg. Det sosiale denne uken er det viktigste. En uke med de gamle, gode historiene og blankt brennevin av ukjent opprinnelse. Jakt har vært noe viktig helt fra jeg fikk være med som tiåring. Det er en del av meg og jaktlaget fungerer som en slags sosialkurator. Jeg går dessverre altfor lite på jakt ellers. Litt småvilt og reinsdyr er alt.
Travelt
Det blir travelt for Stig Halvor Langmoen fremover. Onnearbeid i Vika, skytetrening og flytting. Til sommeren flytter han sammen med kjæresten inn i nykjøpt hus på Stabekk. Hun er også advokat, i Norsk Hydro. I tillegg har Langmoen en god del å gjøre som medlem av Hovedstyret.
- Smigrende å bli foreslått og valgt 35 år gammel?
- Jeg sa ja til dette fordi jeg som advokat har et større samfunnsansvar enn hva de daglige sakene innebærer. En advokat har en plikt til å bidra ekstra på en eller annen måte, og for meg er dette er en dugnadsinnsats i fire år. Advokatforeningen gjør et viktig arbeid, det var en ideell mulighet for meg til å yte noe. Gjennom foreningen har vi som advokater en større mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen, enn vi har som individuell advokat.
Lovutvalgene er viktige. Foreningen er videre med på å forme rammebetingelsene for advokatvirksomhet i Norge. Et godt og ferskt eksempel er tiltakspakken som Hovedstyret og Representantskapet vedtok i høst. Vi har fått kritikk for det høye tempoet i saksbehandlingen, men overraskende mye medhold når det gjelder pakkens innhold, synes jeg.
Advokatforeningen har videre en viktig rolle som vokter av rettssikkerheten, den må reagere når det skjer overtramp. I saker hvor rettsikkerheten står på spill, kan den enkelte klient – og den enkelte advokat - bli for liten. I tillegg kan klientens behov for et godt forhold til myndighetene, eller en rask løsning i en konkret sak, føre til at den prinsipielle problemstillingen aldri blir reist – og ikke endelig avgjort. Dette kan på sikt øke myndighetenes makt og undergrave rettssikkerheten. Et eksempel er ransaking og dokumentbeslag på advokatkontorer, et spørsmål foreningen nylig har tatt opp med Riksadvokaten.. Et annet eksempel er Konkurransetilsynets praksis i forbindelse med bevissikring i bedrifter, såkalte dawn-raids. Bedriftens og de ansattes rettssikkerhet står her – avhengig av tilsynets opptreden og beslagets omfang – på spill. Samtidig ønsker bedriften å være medgjørlig, da man risikerer at protester blir brukt mot den. Bedriften ønsker derfor sjelden å ri prinsippene. Etter min mening bør Advokatforeningen ta opp spillereglene ved dawn-raid på et mer prinsipielt grunnlag.
Utenlandsstrategi
Sist, men ikke minst gjør Advokatforeningen en innsats for å bygge opp en fri advokatstand i andre land, og har konkrete prosjekter gående i f eks Nepal og Uganda. Det er nok mange advokater som ikke kjenner til dette arbeidet. Jeg er veldig opptatt av denne internasjonale dimensjonen. Jeg skal nå lede en liten gruppe i foreningen som skal gå gjennom Advokatforeningens internasjonale engasjement. Det kan bli aktuelt å utvide denne innsatsen, og vi trenger derfor et grunnlag for å utvikle en helhetlig strategi. Jeg har drevne folk med meg i denne gruppen, både Berit Reiss-Andersen og Gunnar Nerdrum har solide erfaringer med internasjonalt arbeid.
- Norge står utenfor Avocats sans Frontières, Advokater uten grenser. På tide å melde seg på, kanskje?
- Dette forholdet vil bli tatt opp. Vi vil også se på utvekslingsordninger for yngre advokater. Mange store advokatfirmaer har slike ordninger med utenlandske advokatfirmaer. Advokatforeningen kan kanskje i større grad utvikle utvekslingsordninger med mer idealistiske formål, blant annet menneskerettighetsarbeid. Det er viktig at advokater får utløp for sitt internasjonale engasjement og viktig å vise resultater av slik innsats. Det er mye ekte engasjement i våre rekker. Jeg tror det er mange som tenner på slikt hvis det gis vide nok muligheter til å delta. Slik innsats må finansieres, og sponsing er en mulighet. Noen kan bidra økonomisk, noen kan være med og organisere, og noen kan reise ut. Alle funksjonene er viktige.
Advokater er opptatt av inntjening, det er det vi lever av. Men jeg er overbevist om at veldig mange vil yte det de kan, TV-aksjonen har synliggjort et betydelig engasjement for å hjelpe, og dette kan vi bygge videre på, mener Langmoen.
- Et virkemiddel for å få med flere unge i foreningens arbeid også?
- Absolutt. Men når det gjelder foreningsengasjement har Advokatforeningen først og fremst en jobb å gjøre overfor studentene. Foreningen må bli mer aktiv på universitetene, slik at studentene blir kjent med foreningens arbeid. Mange av studentene tenker jo på å bli advokat, og da må vi bli mer synlige. Jusstudenter er opptatt av pensum, så jeg tror på seminarer, forelesninger og debatter som både er pensumrelevante og beskriver advokatrollen. Fagområder som forhandlinger, etikk, rettssikkerhet og prosedyre egner seg godt for å trenge inn i studentmiljøene. Advokatforeningen kan for eksempel delta med fremstående advokater som mange vil lytte til.
Det er et tankekors at det relativt sett er lang færre yngre enn eldre medlemmer i foreningen. Drøyt 90 prosent av alle advokater er medlemmer, men bare drøyt 70 prosent når vi ser på de yngste. Jeg tror dette hovedsakelig skyldes to forhold. Manglende kjennskap til foreningen fra studietiden og kostnader til kontingent. I mange firmaer betaler arbeidsgiveren kontingenten, men i en del firmaer betaler man selv – helt eller delvis. Dette er et insitament til ikke å melde seg inn – eller til å melde seg ut igjen hvis man er medlem. Det er nok et økonomisk spørsmål for en del unge, og det ville vært gunstig hvis flere arbeidsgivere dekket kontingenten.
- På møtet for et års tid siden kastet du også litt pepper på Advokatkurset?
- Ja, basert på egne erfaringer da jeg tok kurset selv. Det er Juristenes Utdanningssenter som arrangerer Advokatkurset, men de fleste deltakerne føler at dette er deres første møte med Advokatforeningen. Det følte jeg også. Foreningen burde gå aktivt inn i dette og ta hånd om Advokatkurset, mener jeg. Da blir det et bedre kurs samtidig som foreningen får vist seg frem faglig. Mye kan gjøres for å gjøre kurset mer relevant for advokatfullmektigene som har obligatorisk fremmøte.
Advokatkurset var et relativt lite relevant kurs, spør du meg. De som kommer dit er gjerne ansatt i et advokatfirma som fullmektig allerede. De aller fleste kommer aldri til å starte for seg selv. Derfor er det irrelevant for flertallet å bruke en halv dag på hvordan man starter advokatfirma fra scratch. Det samme gjaldt tidsbruken på salgsfremstøt for spesielle IT-programmer. Det blir demotiverende, spesielt for de mange som er ansatt i firma der IT-systemene og organisasjonen fungerer utmerket. Man må være nøye med at alt er relevant når kurset er obligatorisk.
Jeg var ikke alene om å være litt misfornøyd, det er vel bare journalister som er mer kritiske enn unge jurister, smiler Stig Halvor Langmoen.
- Men jeg må føye til at deler av kurset var godt.
Fyrtårnet Thommessen
Hvis det virker som om dette hovedstyremedlemmet er en besserwisser som liker å være i fokus, så må også Advokatbladet få føye til noe. Langmoen er som hedmarkinger flest gjerne spontan bare han får litt tid på seg. Han svarte ikke engang på vår opplysning til telefonsvareren hans om at han var ønsket som månedens profil. Da vi gjentok ønsket en uke senere, reagerte han imidlertid. Han måtte tenke seg om enda noen dager.
- Forespørselen kom jo 1. april, jeg var sikker på at det var aprilsnarr og at det var best å holde seg taus.
- Hvorfor valgte du forretningsjuss?
- Det var advokat jeg ville bli, og før jeg skulle avslutte i Helse- og sosialdepartementet søkte Thommessen etter folk med kompetanse på EU-rett og konkurranserett. Jeg var bevisst på at jeg ville arbeide i et stort firma med en bred sammensetning av personlighetstyper og god aldersspredning. Folk rundt meg hadde skrytt av Advokatfirmaet Thommessen. Firmaet hadde et godt rykte.
Før jeg sendte søknaden, tok jeg en samtale med Johan Hjort. Et bra sted for meg, mente han. Allerede under jobbintervjuet merket jeg at det var hyggelig her, og at det var et firma med muligheter til å gjøre mye forskjellig og stort rom for personlig utvikling. Det er mange flinke folk her. Det er viktig å jobbe sammen med flinke folk. Det tror jeg man selv blir flink av. I de første to årene hadde jeg f eks gleden av å oppleve Gunnar Thommessen, som jeg opplevde som et fyrtårn hva angår klokskap, visdom og integritet. En flott forretningsadvokat. Det finnes heldigvis andre med de samme kvalitetene som stadig lever og arbeider her. Det er viktig å møte advokater med menneskelig erfaring og klokskap for en nybegynner. Thommessen har gitt meg mange faglige utfordringer. Jeg har også fått anledning til å delta i rekrutteringsutvalget, noe som har vært en interessant erfaring.
Store bedrifter
Stig Halvor Langmoen jobber i Thommessens avdeling for EU- og konkurranserett, som omfatter til sammen ca ti advokater. Han jobber også med immatrialrett og arbeidsrett. Generelt bistår Thommessen mange bedrifter som er ledende innen sine bransjer, slik som for eksempel Telenor, SAS, Posten og Dynal. Arbeidet knytter seg gjerne til bistand ved transaksjoner, løpende rådgivning og prosedyre.
- Blir du ofte satt på etiske prøver?
- Det er sjelden at jeg blir stilt på noen etisk prøve, særlig når jeg arbeider for store virksomheter. De er opptatt av å være skikkelige, de ønsker å være anstendige, og de tenker langsiktig. Vi har dessuten en klar profil i Thommessen, at vi skal holde oss godt innenfor Advokatforeningens etiske regelverk. På den annen side, advokaters rolle er jo også å hjelpe personer eller bedrifter som har trådt litt feil. Det kan oppstå problemer i en bedrift som er i en presset situasjon. Noen forsøker seg. Man gjør noe overilt, man gjør tabber. Så trengs det bistand. Vi rådgir selvsagt også bedrifter som har trådt litt feil – i dette ligger det ikke noe etisk dilemma. Det er en advokats oppgave å rådgi slik at bedriften kan ordne opp, men det er utelukket å bidra til noe kritikkverdig.
- Kunne du tenkt deg å være advokat på Flisa?
- Bare hvis jeg hadde kunnet overta skog hjemme. Men min kjære eldstebror har overtatt all skogen. Jeg skulle selvsagt gjerne ha overtatt skog selv. Men jeg unner også min bror å overta, han er en god venn.
- Hva gjør du i fritiden?
- Jeg er blant annet glad i lyrikk. Før var jeg vel en del dristigere og drev litt med aktiviteter som fjellklatring og paragliding. Nå er det skiturer og hytteturer. Jeg har en hytte på Finnskogen. Den har ikke strøm, men en utmerket badstue. Etter noen glass rødvin er det tid for å lese dikt. Lyrikere er blant de fremste kunstnerne. Noe av problemet med oss jurister er at vi forsøker å fange begivenheter i ord, vi lider av en hunger etter definisjoner og presisjon. Vår måte å bruke språket på kan ha en nesten utarmende effekt på den virkeligheten vi søker å beskrive.
Gode lyrikere har en livgivende ordbruk. Jeg leser ikke bare norske lyrikere, men noen av våre egne er fremragende. Tre av dem er Hans Børli, Olav H. Hauge og Tor Jonsson. Hvis disse hadde skrevet på et verdensspråk, ville de vært internasjonale storheter.
Stig Halvor Langmoen ”plager” med ujevne mellomrom omtrent hundre venner og kolleger som han tror har sansen for god lyrikk med utvalgte dikt, oversendt per e-post. Forrige gang han sendte en dose med utvalgte dikt og det han kaller en irrelevant betraktning fra ham selv, var fredag før påske. Påskedikt før påske av Arnulf Øverland, Herman Mehren og Jens Bjørneboe.
Dikt er ofte korte, profilintervjuer er ofte lange. Dette ble ganske langt.
Og da kan vi jo avslutte med Langmoens svar på spørsmål om når den lille internasjonale gruppen han leder i Advokatforeningen skal ha fullført sin oppgave og levert et grunnlag for en internasjonal strategi.
- Det har jeg gitt klar beskjed om. Enten før elgjakta eller over jul!
