Nærings- og fiskeridepartementet sendte i begynnelsen av februar et forslag om endring av akvakulturloven ut på høring. Advokatforeningen har en rekke kritiske merknader til departementets høringsnotat.
Så å si alle høringsinstansene reagerer på at høringsfristen bare var på tre uker. Også Justis- og beredskapsdepartementet reagerer, og skriver i sitt høringssvar at «høringsfristen i denne saken er svært kort. (…) En frist på tre uker er ikke i samsvar med hovedreglene i utredningsinstruksen. (…) Det burde gått frem av høringsnotatet hvorfor dette er fraveket.»
Mindre fisk i merdene
«Den prosessen departementet har lagt opp til i denne aktuelle høringen, er prinsipielt uheldig, særlig fordi den ikke gir høringsinstansene tilstrekkelig tid til å vurdere og kommentere lovforslaget. Standpunktet forsterkes av at lovforslaget reiser kompliserte problemstillinger knyttet til både Grunnloven, og den europeiske menneskerettighetskonvensjon», mener Advokatforeningen.
I korthet handler forslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet om å innføre en ny bestemmelse i akvakulturloven som gir myndighetene rett til å nedjustere produksjonskapasiteten i fiskeoppdrettsanlegg som ligger i såkalte «rødlys-områder».
Reaksjonene mot forslaget er sterke: Ifølge Dagens Næringsliv kan 230 oppdrettsanlegg på Vestlandet bli pålagt å redusere produksjonen på grunn av mye lakselus. Organisasjonen Sjømat Norge mener at en slik reduksjon betyr inndragning av milliardverdier på syltynt grunnlag, skriver DN.
Rødt, gult eller grønt lys
Et trafikklyssystem for fiskeoppdrett ble innført i 2017, der landet ble delt i tretten soner i enten grønn, gul eller rød farge: Grønn for områder der fiskeoppdrettsanleggene gir akseptabel miljøpåvirkning, gul for områder med moderat miljøpåvirkning, og rød for områder der fiskeoppdrettsanleggene gir en uakseptabel påvirkning av miljøet.
Ifølge DN er ordningen basert på «hvor stor andel av villaksyngelen som sannsynligvis dør på veien til havet som følge av lakselusspredning fra oppdrettsanleggene».
Vanskeligere å få lån
Da trafikklyssystemet ble innført, ble det ifølge høringsnotatet «kommunisert» at biomassetaket – som er faguttrykket som brukes for mengden fisk i anleggene – kunne bli redusert med seks prosent i rødlys-områder fra høsten 2019. Ifølge Sjømat Norges beregninger, vil en seks prosents reduksjon i havbruksproduksjonen tilsvare verdier for om lag én milliard kroner.
Dersom det er nødvendig av hensynet til miljøet kan departementet i forskrift endre tillatelsers omfang og redusere muligheter til å utnytte tillatelser innenfor ett eller flere nærmere angitte områder.
Tilføyelsen som foreslås i lov om akvakultur .
«Den største negative effekten med inndragelse av så betydelige verdier er at næringen har fått redusert verdien av sitt viktigste pantsetningsobjekt, og derfor fått reduserte muligheter for lånefinansiering til nye investeringer», påpeker organisasjonen i sin høringsuttalelse.
Vurderer søksmål
Den varslede reduksjonen har fått oppdrettsnæringen til å vurdere søksmål mot staten, ifølge høringsnotatet – søksmål departementet med lovendringen forsøker å unngå.
Fordi hjemmelsgrunnlaget er omdiskutert og for å forhindre rettslige prosesser, «ser departementet det som hensiktsmessig å foreslå endring av akvakulturloven. (…) En lovendring vil kunne bidra til å redusere lovtolkningsspørsmålene, øke legitimiteten til trafikklyssystemet og redusere incentivene til å ta ut søksmål», skriver departementet.
Nærings- og fiskeridepartementet mener at den foreslåtte lovendringen ikke vil gi noen faktiske materielle endringer, og mener at loven allerede gir «klar hjemmel» for kollektivt å nedjustere produksjonskapasiteten i rødlys-soner.
– Må vurderes individuelt
Advokatforeningen er ikke enig med departementet at akvakulturloven i dag «klart hjemler» muligheten for kollektivt å endre eller trekke tilbake en akvakulturtillatelse ut fra miljøhensyn, uten en individuell og konkret vurdering av den enkelte tillatelse.
«Spørsmålet har vært nærmere utredet og diskutert i juridiske kretser, og den alminnelige oppfatning synes å være at loven ikke gir nødvendig hjemmel», heter det i høringsuttalelsen.
Foreningen er heller ikke enig i departementets grunnlovsvurdering, og viser til at Grunnloven § 97 krever «konkrete og individuelle vurderinger». «Etter Grunnloven vil det være relevant å se hen til om den enkelte oppdretter konkret bidrar til negativ miljøpåvirkning.»
Videre mener Advokatforeningen at det er relevant også å vurdere om en gruppe selskaper vil bli rammet hardere enn andre ved en justering.
Disse har bidratt:
Saken er forelagt lovutvalget for fangst, fiskeri og havbruk. Lovutvalget består av Kjetil Haare Johansen (leder), Gerd Aaland Fagerli, Tore Fjørtoft, Kenneth Mikkelsen og Mons Alfred Paulsen.
Advokatforeningen kan ikke "slutte seg til departementets syn om at individuelle forhold ikke skal være relevante ved vurderingen av om det er nødvendig å begrense utnyttelsen av tillatelsene".
Les hele høringsuttalelsen til Advokatforeningen her.
– Diskutabelt om fiskehelse er et miljøhensyn
I høringsnotatet uttaler departementet at «fiskehelse er et miljøhensyn», et synspunkt Advokatforeningen mener er diskutabelt.
«Advokatforeningens syn er at hensynet til fiskehelse primært skal ivaretas gjennom matloven. Dette har støtte i forarbeidene til akvakulturloven og det faktum at lakselusforskriften er hjemlet i matloven. Også reguleringer som ivaretar hensynet til fiskehelse hos viltlevende laksefisk, hjemles i matloven og ikke akvakulturloven», skriver foreningen.
– Egenrådig fiskeriminister
I forkant av innføringen av den såkalte trafikklys-ordningen i 2016 skrev Advokatforeningen en høringsuttalelse med kritikk av daværende fiskeriminister Per Sandberg og metoden departementet brukte for å fastsette produksjonsanleggenes miljøstatus.
«Så vidt vi forstår treffer Fiskeriministeren denne avgjørelsen på egen hånd (etter diskusjoner i regjeringskonferanse), uten at beslutningen nedtegnes i noe formell beslutning eller vedtak. Fiskeriministeren anser seg ikke bundet av de faglige råd som ekspertutvalget og styringsgruppen har gitt, og fastsetter «trafikklysene» uten at dette skjer gjennom noen kontradiktorisk beslutningsprosess og det er heller ikke mulig å få innsyn i de eventuelle dokumenter som foreligger som grunnlag for hans vurdering».
I den nåværende høringsuttalelsen refereres denne uttalelsen, og det understrekes at «Advokatforeningen holder fast ved sine tidligere uttalelser».
Flere vil trekke høringen
Miljøstiftelsen Bellona mener at hele høringen må trekkes. Det er fornuftig å «tydeliggjøre den rettslige adgangen til å redusere produksjonskapasitet der det er nødvendig som følge av miljøvurderinger på produksjonsområdebasis etter trafikklyssystemet», skriver miljøstiftelsen i sin uttalelse.
Men Bellona er ikke imponert over departementets drøftelser i høringsnotatet.
«Derimot mener vi at den korte høringsfristen og det at konsekvensene av lovendringene og mulige alternativer er så dårlig drøftet og forklart i høringsnotatet at høringen bør trekkes og sendes ut på nytt etter en ny vurdering og med nye forslag», skriver Bellona.
Også Norges Miljøvernforbund støtter departementets ønske om å endre akvakulturloven.
«Hvis ikke denne endringen blir gjort kommer alle oppdretterne som drifter i eventuell "rød" sone til komme med søksmål vedrørende et krav om en reduksjon av biomassen i disse områdene. Slike søksmål vil koste samfunnet masse penger», skriver forbundet.
- Øker muligheten for rettssaker
En rekke sjømatbedrifter i produksjonsområdene PO3 og PO4, deriblant Lerøy Vest, Nordfjord Laks, Bremnes Seashore, og Blom Fiskeoppdrett, mener også at den korte høringsfristen er uforsvarlig, og ber i likhet med Bellona om at høringen trekkes.
«Forslaget til lovendring åpner for å gripe inn i oppdretternes ervervede rettigheter og reiser viktige rettssikkerhetsspørsmål. (…) En hovedinnvending mot dette lovforslaget er at det ikke inneholder noen vurdering av rimelige rettssikkerhetsgarantier for oppdretterne. (…) Lovforslaget bidrar derfor til å komplisere den rettslige situasjonen og øke muligheten for rettssaker», skriver høringsinstansen PO3 Kunnskapsinkubator med tilslutning fra oppdretterne i PO4.
«En eventuell ny høring må gjennomføres med de utredninger og høringsfrister som følger av utredningsinstruksen Pkt.3-3 første ledd.»
Kritikk på Twitter
I sin høringsuttalelse tar Advokatforeningen opp spørsmålet om lakselus hos oppdrettsfisk kan sees i sammenheng med reduksjonen av villaks.
«Advokatforeningen stiller videre spørsmål ved om det p.t. er nødvendig med en reduksjon i tillatelseskapasitet, jf. punkt 3.2.2 i høringsnotatet. Slik Advokatforeningen forstår situasjonen er det fortsatt vitenskapelig usikkerhet knyttet til at lakselus hos oppdrettsfisk forårsaker redusert bestand av vill laksefisk», heter det i høringsuttalelsen.
Dette har fått Erik Sterud, fagsjef i organisasjonen Norske Lakseelver, til å reagere. På Twitter kaller han Advokatforeningens synspunkt «oppsiktsvekkende ignorant og kunnskapsfornektende».
