I 2013 dro 200 beboere med barn rett fra krisesenteret tilbake til overgriper. JURK mener en del av årsaken til dette er at de manglet alternativer, og foreslår en statlig satsing på overgangsboliger for voldsutsatte.
17 % av alle kvinner som skrives ut fra norske krisesentre, flytter tilbake til den voldelige partneren. JURK mener mangelen på alternative boliger er en av årsakene til dette, og krever at disse får tilgang på overgangsboliger.
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK) lanserer nå rapporten «Krise etter endt opphold på krisesenteret», der de understreker behovet for overgangsboliger for voldsutsatte kvinner og barn. Slike overgangsboliger finnes i dag i Bergen, Kongsberg, Stavanger og Sogn og Fjordane. I Bergen tror de at tilbudet har forhindret at brukere har flyttet tilbake til overgriper. Daglig leder i Sogn og Fjordane mener at de sårbare familiene ikke bør plasseres i kommunale leiligheter i dårlige miljø, og nå bygges det 11 nye overgangsleiligheter i fylket.
– Det er store variasjoner i hvilket bo- og oppfølgingstilbud for kvinner i reetableringsfasen og JURK finner det urovekkende at geografisk plassering skal avgjøre hvilket tilbud den voldsutsatte får. "Alle" er enig om at vold i nære relasjoner skal prioriteres, men hvor er tiltakene? JURK ønsker øremerkede midler til en behovsprøvd ordning med overgangsbolig med individuell oppfølging for kvinner etter endt opphold på krisesenter, sier May Britt Hodne i JURK.
Sårbare kvinner
66 % av kvinnene som havner på krisesentre, har minoritetsbakgrunn. 33 % av kvinnene mottok stønader fra NAV. JURK mener at dette viser hvor sårbar gruppen er, særlig når det gjelder muligheten på leiemarkedet. Flere undersøkelser har vist at private utleiere vegrer seg for å leie ut til innvandrere, alenemødre med mange barn og trygdemottakere. 31 av de 37 krisesentre som JURK har undersøkt, samarbeider med NAV om å finne egnet botilbud, men bare halvparten rapporterer om at dette samarbeidet fungerer tilfredsstillende. Krisesenterloven som forplikter kommunene til å ha krisesentre tilgjengelig for innbyggerne, forplikter dem også til å ha en oppfølging av de voldsutsatte. JURK mener bestemmelsen som skal regulere plikten til oppfølging i reetableringsfasen er mangelfull. For å sikre at kommunene faktisk etablerer overgangsboliger, mener JURK at staten bør ta regningen. Flere kommuner hadde tidligere dette tilbudet, men la det ned da kommuneøkonomien ble for stram.
I 2013 dro 200 beboere med barn rett fra krisesenteret tilbake til overgriper. JURK mener en del av årsaken til dette er at de manglet alternativer, og foreslår en statlig satsing på overgangsboliger for voldsutsatte.