Hva den ene parten føler inni seg, uten å gi uttrykk for det på en tydelig og forståelig måte, kan ikke være avgjørende for en samtykke-bestemmelse, mener Forsvarergruppen.
Den advarer på det sterkeste mot å innføre en ny voldtektsbestemmelse i straffeloven basert på en såkalt «bare ja betyr ja»-modell.
Det var Rett24 som omtalte saken først.
Rett før jul i fjor leverte Straffelovrådet sitt forslag til en omfattende reform av straffeloven kapittel 26 om strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten (NOU 2022: 21 Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten).
Blant de mange forslagene til endringer er å fravike dagens ordning med minstestraffer og normalstraffenivå, at den seksuelle lavalderen settes ned med ett år til femten år, og at det inntas en ny samtykkebestemmelse i loven i en ny § 294 b.
Bare ja betyr ja, eller nei er nei
Straffelovrådet skisserer to ulike modeller for utforming av den nye bestemmelsen, og konkluderer med å anbefale en såkalt «nei er nei»-modell. Denne modellen vektlegger at loven må basere seg på en uttrykt motvilje fra den som ikke vil delta i den seksuelle handlingen.
Den andre modellen, som Straffelovrådet foreslår subsidiært, er en såkalt «bare ja betyr ja»-modell.
Ifølge denne modellen bør straffelovgivningen ramme «seksuell omgang med noen som ikke i ord eller handling gir uttrykk for å ville det».
Advokatforeningen har i sin høringsuttalelse ikke tatt stilling til hvilken modell den mener bør innføres:
«Advokatforeningen tar ikke stilling til hvordan lovutkastets § 294 bokstav b bør utformes, men påpeker ulike argumenter som taler henholdsvis for og mot hver av Straffelovrådets skisserte alternativer», skriver foreningen.
Eksplisitt adgang til å avgi særuttalelser
I Forsvarergruppens høringsuttalelse går det frem at Forsvarergruppen i all hovedsak støtter Advokatforeningens høringssvar, men at den ønsker å komme med noen utdypende bemerkninger til nettopp § 294 b.
«Det skyldes at Advokatforeningen i sitt
høringssvar ikke tar standpunkt til hvordan lovutkastets § 294 bokstav b burde utformes», skriver Marius O. Dietrichson på vegne av Forsvarergruppen.
Da Forsvarergruppen av 1977 ble innlemmet i Advokatforeningen som en egen faggruppe i 2012, fikk gruppen en eksplisitt adgang til å avgi særuttalelse hvis det skulle oppstå uenighet knyttet til innholdet i høringsuttalelser fra Advokatforeningen, fremgår det av uttalelsen.
Frykter uriktige domfellelser
En samtykke-bestemmelse bygget på den såkalte «bare ja betyr ja»-modellen, vil øke faren for uriktige domfellelser, mener Forsvarergruppen.
«Legalitetsprinsippet krever at gjerningsbeskrivelsen i den nye voldtektsbestemmelsen
må være så klar og presis at den enkelte kan forutse, med rimelig sikkerhet, at domfellelse og straff kan bli
konsekvensen av dens handling. På denne bakgrunn mener Forsvarergruppen at det er særskilt viktig at en ny
voldtektsbestemmelse har et kvalifiserende element, herunder at den uttrykte motstanden mot seksuell
omgang må være egnet til å bli forstått», skriver Forsvarergruppen.
Straffelovrådets forslag til alternativ ordlyd vil ikke oppfylle klarhetskravet som legalitetsprinsippet oppstiller, mener Forsvarergruppen.
Straffelovrådets subsidiære forslag er en uklar bestemmelse, som om den blir innført, vil kunne ramme unge mennesker særlig hardt, ifølge uttalelsen. «Det skyldes blant
annet at de har lite erfaring, og at det ofte er spesielt vanskelig å både vise og tolke kroppsspråk i ung alder.»
- Et samtykke må være aktivt
«En gjerningsbeskrivelse som
bygger på en «bare ja er ja»-modell, hvor det avgjørende er hva partene føler inni seg, løser ikke spørsmålet
om hvordan man skal sikre at det foreligger samtykke til enhver tid», skriver Forsvarergruppen.
Gjerningsbeskrivelsen i en «nei er nei»-modell, derimot, løser spørsmålet, fordi tilstanden da vil være lovlig frem til man møter noen av de
kvalifiserte elementene i gjerningsbeskrivelsen, som for eksempel at den ene parten sier nei eller rister på
hodet, påpekes det.
«Et samtykke må være aktivt, og lovutkastets § 294 bokstav b er en aktiv måte å avklare samtykke på. En
bestemmelse hvor bevisvurderingen knytter seg til om det ble gitt uttrykk for et «ja» vil by på store praktiske
utfordringer for de som skal benytte rettsregelen, og faren for uriktige domfellelser vil øke.»
Norges folkerettslige forpliktelser
I høringsuttalelsen drøfter Forsvarergruppen også at en ny voldtektsbestemmelse må være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, og viser til en uttalelse fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).
I uttalelsen konkluderer NIM med at menneskerettighetene ikke krever at Norge skal ha en lovgivning hvor manglende samtykke skal være gjerningsbeskrivelsen for voldtekt.
Forsvarergruppens høringsuttalelse kan du lese i sin helhet her.
Alle høringsuttalelsene er samlet her.
