I Høyesterett: Førsteamanuensis i rettsvitenskap Ànde Somby og tidligere justitiarius Carsten Smith.
I Høyesterett: Førsteamanuensis i rettsvitenskap Ànde Somby og tidligere justitiarius Carsten Smith.

Sameparagrafens «far» med historisk overblikk over samerettens utvikling

– Vi ser nå et rent rettsdrama som skrider frem, i sak etter sak, på område etter område, med kartlegging og anerkjennelse av samiske rettigheter, mener tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.

Publisert

Da Høyesterett i samarbeid med PluriCourts ved UiO og Samisk Forum i Domstoladministrasjonen inviterte til et seminar om samiske saker i domstolen, innledet tidligere justitiarius Carsten Smith, som ledet Høyesterett fra 1991 til 2002, om samerettens utvikling.

Han fortalte blant annet om en dom fra Høyesterett i 1862 som han tidlig hadde blitt glad i.

Smith kunne praktisk talt ingen ting om samisk kultur da han ble utnevnt som formann i samerettsutvalget i 1980, som utredet samenes rettsstilling. Utredningen la grunnlaget for opprettelsen av Sametinget og Grunnloven § 108 som pålegger statens myndigheter «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».

I den 160 år gamle saken Smith refererte til, var spørsmålet om en nomadiserende lappe, en reindriftssame som hadde hugget to friske bjerketrær for å lage seg to par ski i en privat skog i Nordland, hadde rett til dette.

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, Carsten Smith og sametingspresident Silje Karine Muotka.
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie, Carsten Smith og sametingspresident Silje Karine Muotka.

Herreløs grunn

Samen ble frifunnet.

– Det historiske forholdet til samene som de opprinnelige beboere av landet, tilsa at man måtte beskytte den bruksrett de hadde for den tidligere herreløse grunn. På den annen side hadde man de innvandrede norske eiendomsbesittere. Jeg ser det slik at denne avgjørelsen viser grunntenkningen i Høyesterett på 1800-tallet. Det var en positiv holdning overfor samene og deres bruksutøvelse som nomadiserende, og positivt for samenes behov for særskilte rettsordninger.

I historiens lys stod avgjørelsen som et godt grunnlag å bygge videre på, sa Smith. Men slik gikk det ikke.

– I løpet av 1800-tallet begynte den perioden på omtrent hundre år som omtales som fornorskningstiden for samene, sa Smith.

I 1968 kom to dommer i Høyesterett som slo fast at reindriftssamers rett ikke var begrenset til de lovbestemte rettigheter. Neste hovedskritt var reformen som munnet ut i loven om Sametinget og sameparagrafen i Grunnloven.

Stille revolusjon

– Da loven om Sametinget ble vedtatt den 29.mai i 1987, ble det sagt ord som «historisk» og «stille revolusjon» i stortingssalen, sa Smith.

Han dvelte også ved Finnmarksloven, som ble vedtatt i 2005, og som legger grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, og samfunnsliv.

Sameretten har også sin sjørett, påpekte han.

– Langs kysten og i fjordene bor sjøsamene, som ble aller sterkest rammet av fornorskningen. De mistet i stor grad sitt eget språk. Sjøsamene ser fortsatt en kontinuerlig nedgang i virksomheter knyttet til fiskerier, og en nedgang i bruk av samisk språk.

– Den endringen som hadde skjedd på landjorden, ble ikke bragt videre med noen full kraft ute i sjøen, sa Smith.

Men nå er sameretten under kontinuerlig utvikling, påpekte Smith.

– Det kom et nytt kapittel i sametingsloven i fjor om rett og plikt til konsultasjoner som ledd i saksbehandling. Og i fjor tente Høyesterett et nytt lys igjen i sameretten, i Fosen-dommen.

Powered by Labrador CMS