- Flere ting kunne vært kvittert ut skriftlig

Fra 1. juli gjelder nye regler i tvisteloven som har til hensikt å redusere saksomkostningene og gjøre rettspleien mer effektiv. Tvungen rettsmekling, nye regler for planmøter, dommerfastsettelse av prosessfullmektigens salær og lavere terskel for å nekte anker fremmet er blant tiltakene.

I episoden «Endringer i tvisteloven» i podkasten Dommerpodden drøfter advokat Christian Reusch og programleder og tingrettsdommer Ola Berg Lande de viktigste nyhetene i loven.

De deler også egne erfaringer fra retten, og snakker om prøveprosjekter i Oslo tingrett.

- Ingen store omveltninger

Reusch, som er partner i Simonsen Vogt Wiig og leder firmaets avdeling for tvisteløsning, var sekretær for tvistemålsutvalget, og har skrevet Universitetsforlagets kommentarutgave til tvisteloven.

Endringene i tvisteloven innebærer ikke noen store omveltninger, men har et økt trykk på rettsmekling og en forsterkning av rettens plikter for saksføringen, samt en lavere terskel for ankesiling, oppsummerer Lande og Reusch.

Mens det tidligere ikke var adgang til å beslutte rettsmekling hvis én part ikke ville, vil retten fra 1. juli kunne beslutte mekling likevel, dersom retten mener saken egner seg til det.

For lite saksstyring

I enkelte situasjoner vil dette være uheldig, uttaler Reusch.

– Hvis en part for eksempel er avkrevd et høyt beløp i erstatning uten å ha gjort noe galt, er det vanskelig å se at det er noen gode grunner for at parten skal betale seg ut av saken i et forlik. I slike saker er det kanskje ikke riktig å måtte møte i rettsmekling, mener han.

Helt siden tvisteloven trådte i kraft i 2009, har aktiv saksstyring og økt spissing av sakene vært et mål.

– Det er en uttalt hensikt fra lovgiver at domstolene skal bli bedre på aktiv saksstyring. Jeg merket meg at Advokatforeningens i sitt høringssvar til de nye endringene uttalte at «aktiv saksstyring er noe det snakkes og skrives mye om, men noe som dessverre bare skjer i begrenset grad, og som synes ikke å bli i tilstrekkelig grad prioritert i domstolene». Så der fikk vi den fra advokathold, sa dommer Lande.

Å endre kurs på et tankskip som siger fremover, er krevende, og kulturendringen om økt dommerstyring er et pågående prosjekt som tar tid å endre på, påpekte Reusch.

Flere forlik

Oslo tingrett har hatt et prøveprosjekt der dommerne har fått mer tid til saksforberedelsene, fortalte Lande.

– Mitt inntrykk er et både advokater og dommere opplever at sakene har vært mer effektive. Og vi har fått til flere forlik, fordi man har klart å spisse sakene bedre, fordi dommerne har vært mer «på» tidlig i prosessen, sa Ola Berg Lande.

Lande forteller i episoden at Oslo tingrett vurderer et nytt prøveprosjekt med normering av rettsdager for hovedforhandling i enkelte sakstyper, noe Reusch synes er positivt.

– Jeg har tro på at dette vil kunne være en effektiv måte å styre omfanget av advokatarbeidet på. Om man for eksempel klarer å gå fra tre til to dager, så sparer du ikke bare tiden advokatene og dommerne er i retten, men også tiden de ville ha brukt for å forberede den tredje dagen. Så det er ganske store multiplikatorer med kostnadspådrag for hver dag du forlenger en sak, sa Reusch.

Reusch medga at han er fan av å øke skriftligheten i retten, og at dette i større grad bør prøves ut.

– Hvis vi for eksempel sammenligner oss med Danmark, så ser vi at vi bruker mer tid i retten, fordi vi ikke er gode nok til å konsentrere den muntlige behandlingen om det som er skikkelig viktig og omtvistet. En måte å bli flinkere på i den muntlige behandlingen, er om vi kunne kvittert ut en del ting skriftlig, sa han.

De to var enige om at de ikke mangler verktøy for å begrense prosessene, og at de fleste advokater og dommere mener det er en fordel om prosessene blir mer fortunge.