rettssikkerhetskonferansen

Stortinget har mottatt årets rettsstatsmelding

- Det er som om rettsstaten tas for gitt, som en bakgrunnsinstitusjon som alltid vil være der, uavhengig av politiske valg. Men historien, både vår egen og andres, viser at slik er det ikke, sa Jenny Sandvig under overrekkelsen av årets rettsstatsmelding. 

Stortingets andre visepresident, Nils Bjørke (SP), mottok rettsstatsmeldingen fra leder av Advokatforeningens lovutvalg Jenny Sandvig
Publisert Sist oppdatert

Under Rettssikkerhetskonferansen onsdag overrakk Advokatforeningen ved leder av lovutvalget for demokrati- og konstitusjonspørsmål, Jenny Sandvig, årets rettsstatsmelding til Stortingets 2. president, Nils Bjørke (SP).

Rettsstatsmeldingen er utarbeidet av Advokatforeningen i samarbeid med 28 sivile organisasjoner, og overrekkes til Stortinget for fjerde gang. Meldingen består av innspill fra de deltakende parter til hvordan rettsstaten kan korrigeres og styrkes på deres samfunnsområder. 

- De eksemplene som sivilsamfunnet trekker frem i denne meldingen minner oss om at rettsstaten ikke først og fremst lever i festtaler og paragrafer, men i hvordan makt utøves, og hvordan borgerne faktisk møter staten i sin hverdag, sa Sandvig fra scenen. 

Hun pekte på flere forhold som årets rettsstatsmelding berører.

- Vi ser at rettsstaten i dag utfordres på mange konkrete områder: Når mennesker opplever å bli tvangsflyttet fra sine hjem av økonomiske hensyn, eldre møter utydelige regler for tvangsbruk i institusjoner, eller når rettigheter i velferdsordningen ikke fungerer i praksis. Dette er forhold som kan rokke ved tilliten til at loven håndheves likt, og dermed tilliten til selve systemet.

- Som om rettsstaten tas for gitt

For å ivareta rettsstaten må den gjøres til gjenstand for politiske diskusjoner, på lik linje som skattepolitikk eller utenrikspolitikk, sa Sandvig.

- Fra en jurists ståsted kan det kanskje oppleves som at politikerne våre i liten grad følger med på hvilke konsekvenser alle de små endringene kan få for rettsstaten, og hvilke justeringer som må på plass for å bevare og styrke den. 

- Justispolitikk diskuteres ofte. Derimot er rettsstatspolitikk sjeldent et tema. Det er som om rettsstaten tas for gitt, som en bakgrunnsinstitusjon som alltid vil være der, uavhengig av politiske valg. Men historien, både vår egen og andres, viser at slik er det ikke. Rettsstaten må pleies, vedlikeholdes og oppdateres. Og den må gjøres til gjenstand for politiske diskusjoner, like mye som skattepolitikk, næringspolitikk eller utenrikspolitikk.

Mener staten må på banen

Samtidig har man de siste årene også tatt en rekke skritt i retning av å beskytte rettsstaten, påpekte Sandvig. 

- Endringene i sivilbeskyttelsesloven som Benedikte Høgberg Moltumyr ropte varsko om, er kommet på plass. Stortinget har også vedtatt at det skal utarbeides en egen utredning om rettsikkerhetsgarantier i forvaltningsloven. Dette er eksempler som viser at vi kan styrke rettsstaten når vi i fellesskap setter temaet på dagsordenen.

Sandvig var tydelig på at Advokatforeningen ønsker at myndighetene på sikt selv tar ansvar for å utarbeide rettsstatsmeldingen.

- Demokratiet vårt virker aldri bedre enn rettsstaten. Fellesskapet og samfunnet vårt er aldri sterkere enn rettsstaten. Så hvorfor utarbeider ikke stortinget med jevne mellomrom en rettsstatsmelding som kan ta pulsen på rettsstaten vår og foreslå justeringer? spurte Sandvig.

- Vi kommer heldigvis fra et land med sterk dugnadskultur, så for i år er i alle fall jobben gjort.

Sivilsamfunnets rettsstatsmelding

Innspillene i rettsstatsmeldingen er inndelt i fire kategorier. Disse er henholdsvis lovendring, utredning av problemstilling, endring av offentlig praksis og økt kompetanse i forvaltningen.

Årets rettsstatsmelding omfatter temaene: 

  • Begrensninger i myndighetens maktutøvelse
  • Fravær av korrupsjon
  • Åpen myndighetsutøvelse
  • Menneskerettigheter
  • Sikkerhet for personer og eiendom
  • Effektiv og rettferdig implementering og håndheving av reguleringer
  • behandling av sivilrettslige konflikter
  • behandling av strafferettslige konflikter

Disse organisasjonene har bidratt til årets rettsstatsmelding:  Advokatforeningen, Amnesty, Antirasistisk senter, Fri Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Humanetisk forbund, Juristforbundet, JURK, Jussbuss, Kirkens bymisjon, Kreftforeningen, Leieboerforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Naturvernforbundet, NHO, NOAS, Norges Bondelag, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norsk redaktørforening, Norsk Studentorganisasjon, Norsk tolkeforening, Norsk Tjenestemannslag, Pensjonistforbundet, Personskadeforbundet, Pion Sexarbeidernes Interesseorganisajon, Redd barna, Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn, Transparency international

Rettsstatsmeldingen kan leses her. 

Powered by Labrador CMS