Advokat Tonje Lilaas Larsen og advokatfullmektig Ida Tønnessen.

RETTSHJELP

Disse skal utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp

Justis- og beredskapsdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe bestående av advokat Tonje Lilaas Larsen og advokatfullmektig Ida Tønnessen som skal arbeide fulltid med utredningen fra januar til juni 2023.

Publisert Sist oppdatert

I april 2020 leverte Rettshjelpsutvalget sin utredning, NOU 2020:5 Likhet for loven - lov om støtte til rettshjelp (rettshjelploven), til Justis- og beredskapsdepartementet. I utredningen ble det ikke foreslått å opprette en førstetjenestelinje for rettshjelp.

I høringsrunden kom det likevel frem at flere av høringsinstansene mente at det bør etableres en slik ordning.

Nå har justis- og beredskapsdepartementet vurdert det slik at det er behov for å utrede førstetjenestelinje for rettshjelp, parallelt med departementets arbeid med oppfølgingen av utvalgets utredning. I den forbindelse har de nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe med utredningen.

Lett tilgjengelig rettshjelp

Departementet legger vekt på at det er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning, at det er mange som ikke får dekket sine behov for hjelp i juridiske spørsmål.

«En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne bidra til å møte denne utfordringen. Grunntanken med en førstelinjetjeneste er at lett tilgjengelig rettshjelp av begrenset omfang vil kunne løse mange saker som ellers ikke ville blitt løst. Saker som inneholder mer komplekse problemstillinger vil effektivt kunne veiledes inn i et riktig spor», følger det av mandatet til arbeidsgruppen.

«En førstelinjetjeneste har vært foreslått opprettet i flere sammenhenger, blant annet i forbindelse med St.meld. nr. 26 (2005-2009) om fri rettshjelp. En ordning med førstelinjerettshjelp ble prøvd ut i førti kommuner i 2011-2012, som en del av oppfølgingen av denne stortingsmeldingen», følger det videre.

Skal foreslå hvordan det kan organiseres

Innen seks måneder etter oppstart skal Advokat Tonje Lilaas Larsen fra Advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co og advokatfullmektig Ida Tønnessen fra Industri Energi, presentere sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport til departementet.

Lilaas Larsen har tidligere jobbet i Jussbuss, samt arbeidet som forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, ved Det juridiske fakultetet i Oslo.

Tønnessen har også bakgrunn fra Jussbuss, der hun satt som daglig leder fra 2018 til 2020. Ved siden av en mastergrad i rettsvitenskap, har hun en bachelorgrad i statsvitenskap fra University of Edinburgh.

«På bakgrunn av de erfaringene som innhentes og med kjennskap til dagens utfordringer knyttet til behovet for rettshjelp, skal arbeidsgruppen utrede og fremme forslag om hvordan en førstelinjetjeneste kan organiseres», følger det av utvalgets mandat.

«I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesenter for økt tilgang til statlige tjenester og kort vei til tjenester som juridisk rådgivning gjennom etablering av lokale servicetorg. En utredning av hvordan en førstelinjetjeneste for rettshjelp kan organiseres er i tråd med dette», følger det videre.

Arbeidsgruppen skal blant annet vurdere følgende spørsmål:

  1. Bør førstelinjetjenesten være en offentlig oppgave? I denne sammenhengen skal fordeler og ulemper ved statlig og/eller kommunal organisering vurderes. I lys av Hurdalplattformens punkt om etablering av nærtjenestesentre skal det også vurderes om kommunene kan ha en deloppgave knyttet til førstelinje.
  2. Hvem bør yte rettshjelpen? Advokater, jurister, frivillige, andre?
  3. Hvem bør være målgruppen? Spørsmålet bør blant annet synliggjøre om tilgang på rettshjelp først og fremst er et spørsmål om privatøkonomi, eller om også andre faktorer påvirker den enkelte borgers tilgang, for eksempel alder, utdanning og geografisk avstand til tilsvarende tilbud.
  4. Bør tilbudet være gratis eller gis mot en lav pris?
  5. Bør førstelinjetjenesten være et fysisk rettshjelptilbud i nærheten av der folk bor eller ytes som en digital tjeneste, over telefon, eventuelt en kombinasjon av ulike former for tilbud?
  6. Hvilke typer saker bør omfattes av førstelinjetjenesten? Hvor omfattende hjelp bør førstelinjetjenesten kunne gi? Hvordan blir forholdet til andrelinjetjenesten?
  7. Bør det stilles krav om bruk av førstelinjetjenesten før man kan få rettshjelp etter loven?
  8. I hvilken grad kan det bygges videre på eksisterende tiltak som gir førstelinjerettshjelp i dag?
  9. Hvordan kan en førstelinjetjeneste piloteres?

Kilde: Arbeidsgruppens mandat

Powered by Labrador CMS