– I enkelte saker må du sjekke hvilken advokat motparten har for å vurdere prosessrisiko

Denne artikkelen er hentet fra Advokatbladets spalte «Rett fra», der vi tar pulsen på advokathverdagen landet rundt.

Oslo og Vågå er to forskjellige verdener, konstaterer Ingrid Storvik. Hun kom tilbake til hjembygda for fem år siden, etter femten år i hovedstaden.

– Jeg trivdes fryktelig godt i Arntzen de Besche. Men her blir det gjerne litt mer mangfold både i saker og klienter, sier hun.

Små forhold

Storvik har kommet tilbake til en hjemplass der folketallet går feil vei. Likevel skjer det mye positivt.

– Det er artig for oss som advokater. At folk kommer hit og satser, skaper også oppdrag for oss. Det er en positiv innstilling hos mange, selv om du kanskje på papiret kan få inntrykk av noe annet. Det skjer mye positivt i hele Ottadalen, sier Ingrid Storvik.

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat i Vågå?

– At det er små forhold. Det er sjelden et stort problem, men jeg har merket at det er vanskeligere å distansere seg. Det er lettere for at du kommer borti folk eller saker som du har en eller annen relasjon til, så du må være oppmerksom på konflikter.

– Og selvsagt at det er et noe mer begrenset bedriftsmarked. Den store næringen er landbruket, og det er mye næringsaktivitet, men du kan ikke velge å jobbe bare som forretningsadvokat her. Du må i større grad tilpasse deg klientmassen. Samtidig er dette noen av årsakene til at jeg hadde lyst til å flytte: Mens arbeidet i et stort oslofirma naturligvis innebærer at du må jobbe på et veldig smalt saksfelt, er det både nødvendig og mulig å jobbe bredt her.

Variert arbeidshverdag

– Hva er det morsomste med å være advokat i Vågå?

– Som advokat i mindre samfunn er det nok lettere å være synlig og komme inn i prosesser, og du blir gitt tillit. Du kommer tett på, og det er kanskje lettere å komme tettere på beslutningstagere også. Men det morsomste er mangfoldet. Vi fokuserer selvsagt på visse saksfelt, blant annet knyttet til fast eiendom og landbruk, men vi har likevel stor bredde i juridiske problemstillinger og typer klienter. Det gjør arbeidshverdagen variert og interessant.

– Tingretten er to hus bortenfor oss. Å jobbe for tingretten bidrar til bredden i sakstilfanget, for eksempel å kunne ta en del dødsboskifter, felleseieskifter og konkursbehandlinger.

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?

– Digitaliseringen er den største trenden som preger kontoret vårt. Det har vært store endringer bare fra de årene jeg begynte her i 2018. Det er positivt. Det har forenklet en del prosesser, gjort avstandene kortere og gjort det enklere å gjennomføre møter og kurs når reiseavstanden er stor.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?

– Det er ganske mange, men vi har brukt mest tankevirksomhet på en sak i krysningsfeltet mellom kontraktsjuss, selskapsjuss og EØS-rett. Ellers er det en del konkursbo og dødsbo som tar mye tid. Særlig med dødsbo er det en del arbeid.

Kritisk til salærsatsen

– Hvilken sak har du lært mest av i karrieren din?

– Da jeg var fullmektig, var jeg så heldig at jeg ble tatt med på mange saker som jeg lærte mye av, i krysningsfeltet mellom EØS-rett, forvaltningsrett, kontraktsrett og en del andre ting. Jeg hadde prinsipaler som tok med fullmektigen selv om de ikke alltid kunne fakturere for det, og jeg fikk mulighet til å være med på mye spennende. Det var mye fokus på opplæring, og det gjorde at jeg følte at jeg fikk mye erfaring fra starten av med flere forskjellige saksfelt og en del prosess.

– Er det utviklingstrekk i advokatyrket som du er kritisk til?

RETT FRA LEVANGER:

Advokathverdagen i Levanger: Dykking, jakt og jobb

– Økningen i salærsatsene. I enkelte saker må du se på hvilken advokat motparten har når du vurderer prosessrisiko. Det har noe å si hvilke sakskostnadskrav du kan bli møtt med hvis du taper. Da kan du stille spørsmål om det er et rettssikkerhetsproblem. Jeg blir også litt forundret over at de store kjøperne av advokattjenester ikke stiller mer spørsmål til hvilke timesatser som blir satt.

– Og trekk du synes er positive?

– Det er blitt mye større mangfold i advokatstanden. Klientene kan finne noen som de i mye større grad kan identifisere seg med ut fra kjønn og etnisitet. Et større mangfold er bra for klientene. Det å søke advokat er et tillitsforhold. Utviklingen går sakte, men det er en forandring.

Kjærlighet for Peer Gynt

– Hvem er ditt faglige forbilde?

– Jeg kan ikke si at jeg har ett faglig forbilde. Jeg har respekt for dem som har høy faglig integritet og som tenker klientenes beste uten fokus på egen inntjening eller profilering. De som tar prinsipielle kamper uten at det har reell betydning for klienten, eller bidrar til unødvendig å øke konfliktnivået mellom partene, har jeg ikke sansen for.

– Gjennom mange år i et stort advokatfirma fikk jeg erfaring med mange forskjellige typer advokater både som kollegaer og motparter. Det er summen av de erfaringene som har preget utviklingen min som advokat. Så hadde jeg en prinsipal, Espen Bakken fra Lillehammer, som aldri ga opp tanken om å prøve å kommersialisere en gudbrandsdøl. Det har jeg lært mye av når det gjelder å markedsføre seg selv og det en kan og driver med. Jeg vet ikke om han lyktes fullt ut, men han ga aldri opp. Det er jeg takknemlig for.

– En bok som har vært med på å forme deg?

RETT FRA ALTA:

Flere går til erstatningssak mot kommunen

– Mest inntrykk ga nok de som jeg leste da jeg var yngre. En bok som gjorde et voldsomt sterkt inntrykk da jeg var liten, var «Veien til Agra». Den åpnet virkelig øynene for hvor forskjellige levevilkår barn har i verden. Ellers har jeg alltid vært glad i teater. Jeg spilte teater i hele min barne- og ungdomstid, og leste en periode mye Ibsen. Som språkentusiast slutter jeg aldri å bli fascinert av diktingen i «Peer Gynt».

Ønsker gjenforening med studievenninner

– Kan du anbefale en podkast?

– «Norsken, svensken og dansken». Jeg er litt nyhetsjunkie. Jeg kunne ikke tenkt meg å være politisk aktiv, men jeg har alltid vært interessert i nyheter, politikk og kultur. «Norsken, svensken og dansken» har interessante analyser. Så liker jeg godt å få det nordiske perspektivet fra både Sverige og Danmark. Det er land med en del likheter, men mange ulikheter. De evner å gi en god beskrivelse av det som rører seg i alle tre landene. Det gir et innblikk som jeg ikke får på annen måte. De diskuterer også en del problemstillinger som har en etisk side som jeg synes er interessant, og i snitt er de noe mer liberale enn meg, så jeg får utfordret standpunktene mine.

– Hvilken advokat ville du helst invitere på middag, og hva ville du servert?

– De to studievenninnene mine. Karen Anne Rekkedal, som er partner i Selmer, og Ragna Skjåkødegård, som er politiadvokat i Økokrim. De er kjempeartige og veldig flinke faglig. Jeg kunne sagt «reinsdyr fra Vågå» og slikt, men jeg behøver ikke å late som jeg er mye mer interessert i matlaging enn jeg er. Jeg hadde sikkert fått noen andre til å lage maten – gått på restaurant.