RETT FRA ALTA

En kommuneadvokat arbeider i en stor og kompleks organisasjon, slår Kari Jørgensen fast.
En kommuneadvokat arbeider i en stor og kompleks organisasjon, slår Kari Jørgensen fast.

Flere går til erstatningssak mot kommunen

Kommunene møter flere erstatningssaker, ikke minst på grunn av EMD-dommene om barnevern. Det merker kommuneadvokat Kari Jørgensen i Alta.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er hentet fra Advokatbladets spalte Rett fra, der vi tar pulsen på advokathverdagen landet rundt.

Debattene går høyt i Alta. I fjor høst fikk Pasientfokus inn en egen stortingsrepresentant med sykehusstruktur og fullverdig sykehus som hovedsak. I Advokatbladet nummer 2 i år kunne du lese om domstolreform, kamper og omkamper sett fra Alta og Finnmark. Og for å avgjøre hvilket fylke Alta skal tilhøre, ble det folkeavstemning.

Kommuneadvokat Kari Jørgensen sitter midt i de fleste debattene. Den dagen Advokatbladet besøker rådhuset i Alta, jobber hun med en betent sak om kino og forsikring etter en brann. For hvilket forsikringsselskap er det egentlig som har forsikret hva når lokalene og utstyret har både forskjellig eier og forskjellig forsikringsselskap?

Hils på Kari Jørgensen!

Alder: 56

Stilling: Kommuneadvokat i Alta kommune

Spesialitet: Barnevernrett, arbeidsrett og offentlig rett

Skrev masteroppgave om: Hadde spesialfag i helse- og sosialrett

Familie: Mann og to voksne barn på 28 og 26 år, første barnebarn er ventet i sommer

Bosted: Alta

Opprinnelig fra: Ibestad

Livet består ikke bare av å gå i retten. For eksempel driver hun internopplæring - blant annet trenger barnevernet en oppdatering etter de mange nye plenumsdommene i Høyesterett.

Vil ha desentraliserte tjenester

Jørgensen er også styremedlem i Helse Nord. Der ser hun hvordan det er vanskelig for folk flest å skjønne hva styret kan bestemme og hva som er departementets og regjeringens ansvar. Styret i helseforetaket kan nemlig ikke vedta at Alta skal ha et eget sykehus i fremtiden. Lokaliseringen er det staten som bestemmer.

– Det å få bedre helsetjenester til Alta er både politikerne og befolkningen enige om. Vi vil ha desentraliserte tjenester så langt det går, sier hun.

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat i Alta?
– I kommunen er utfordringen at organisasjonen er så stor og kompleks at du stadig får nye rettsområder du må sette deg inn i. Det er ikke alltid du får tid til å gå helt i dybden på alt. Du må gi råd på løpende bånd. Som internadvokat har man ganske oppegående kunder, og det haster ofte.

– Og det morsomste?
– Jeg vil slå et slag for kommuneadvokaten. Etter å ha vært her noen år kan jeg nesten ikke tenke meg en mer spennende og artig arbeidsplass. Alt fra vugge til grav skjer i kommunen. Masse enkeltvedtak blir truffet, og vi har mange flinke fagfolk som vi jobber med i det daglige. Jeg ser at rådmennene i flere kommuner ser verdien av å ha sin egen advokat inhouse.

Flere erstatningssøksmål mot kommunen

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?
– De siste par årene ser vi at kommunen har opplevd å få flere erstatningssaker mot seg. Da er det gjerne fra folk som mener at de har fått mangelfull oppfølging. Spesielt innenfor barnevernet. De mener at de er blitt sviktet i barndom og oppvekst og har fått følgeskader som har påvirket dem i voksen alder. Vi har mange saker i prosess, og noen har gått til retten. Det tror jeg også at skjer i andre kommuner. Vi ser også at noen advokater begynner å spesialisere seg på disse sakene.

Langfjorden er familiens hytteparadis – her Kari Jørgensen med selvfisket kveite.
Langfjorden er familiens hytteparadis – her Kari Jørgensen med selvfisket kveite.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?
– Innenfor barnevernsområdet har det vært noen ganske tidkrevende saker. Det skyldes ikke minst rettsutviklingen og det som har skjedd i EMD. Jeg har også hatt arbeidskrevende saker knyttet til ansatte, suspensjon og oppsigelse. Det krever tid, og vi prøver så langt som mulig å unngå å havne i en rettssak. Kommunen har rundt to tusen ansatte, så arbeidsrett er et av spesialfeltene mine.

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?
– Jeg så at kommuneadvokat Bjørn Stokvold i Nittedal uttalte seg i Kommunal Rapport om anskaffelsesregelverket. Jeg er hundre prosent enig med ham i at erstatningsreglene i anskaffelsesregelverket bør endres. Regelverket er så komplekst at selv de minste feil og mangler kan føre til at det offentlige blir erstatningspliktig. Reglene er for strenge. Det offentlige ønsker jo ikke å begå feil. Formålet med regelverket er godt; det er å sikre likebehandling av leverandørene, men jeg synes det burde vært gjort noe med erstatningsreglene.

Lærte ikke noe om EU- og EØS-rett på studiet

– Hva er mer komplisert med å være advokat i dag sammenlignet med da du begynte i yrket?
– Siden jeg begynte som advokat i 1999, er samfunnet i seg selv blitt mer komplekst. Norge er blitt en del av et større hele, og vi må forholde oss i mye større grad til regler som er utformet utenfor Norge. Vi hadde ikke noe om EU- og EØS-rett og EMD i rettskildelæren under studiet.

– Er det utviklingstrekk i advokatyrket som du er kritisk til?
– Vi ser at kanskje spesielt de litt større kontorene har høye honorarer og skriver ganske store salærer uten at vi nødvendigvis kan se at det gjenspeiles i kvaliteten på arbeidet som utføres - sammenlignet med mindre kontorer som opererer med helt andre salærer og timesatser. Jeg vil også nevne rettshjelpsordningen, selv om vi ikke er personlig berørt av den: Jeg er redd for at stramme rammer kan føre til at de private advokatene i barnevernssaker ikke får nok tid med klientene sine i så viktige saker.

– Og trekk du synes er positive?
– Dagens unge, de som blir advokater i dag, er i større grad enn vi var da vi startet, opptatt av å finne balansen mellom jobb og familieliv. Det er blitt mer akseptert å ha et privatliv utenfor jobb.

– Velg deg et annet yrke!
– Jeg er veldig glad i folk og å være sammen med andre mennesker, så jeg ville blitt psykolog.

Digger Fagernæs

– En bok som har vært med på å forme deg?
– Jeg er generelt en lesehest som elsker bøker. I påsken leste jeg krim, Åsa Larssons siste bok om skatteadvokaten Rebecca som reiser hjem til Kiruna og blir statsadvokat. Da jeg var ung, leste jeg «Døden på Oslo S». Den var med og la en spire til sosionom- og hjelpegenet mitt, selv om det ble jusstudium i stedet for sosionomstudier. Det mørke og dystre miljøet i den boken satte sitt preg.

– Hvilken advokat ville du helst invitere på middag, og hva ville du servert?
– Jeg ville invitert pensjonert regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs på en bedre kveitemiddag. Da skulle han fått selvfanget kveite fra Langfjorden. Jeg har truffet ham ved noen anledninger, og han har vært sammen med oss på mange samlinger for offentlige advokater. Han er en klok og veldig omgjengelig mann, og jeg vet at han fortsatt har mange jern i ilden selv om han er pensjonist.

Powered by Labrador CMS