Frode Sulland mener det er utilrådelig å ha flere forsvarere fra samme kontor i en sak med flere tiltalte. Her med Anita Rian Lykken og Siri Olstad, arbeidsutvalget i Representantskapet.

Uenighet om flere tiltalte kan ha forsvarere fra samme advokatkontor

Forsvarerne Frode Sulland og Trygve Staff har ulike oppfatninger om hva som er best for klienten. - Vi må selv ta etikk-diskusjonene, også der det gjør litt vondt, mener Advokatforeningens leder.

Publisert

På representantskapsmøtet i Advokatforeningen nylig ble det arrangert to ordskifter om interessekonflikter: En av disse var en diskusjon på strafferettens område mellom advokatene Frode Sulland og Trygve Staff.

– Det finnes flere eksempler på områder der det er delte meninger i profesjonen vår. Nå legger vi til rette for debatt og diskuterer temaene selv. Om vi ikke selv tar ordentlig hånd om de etiske diskusjonene, risikerer vi at lovgiver kommer på banen og begynner å vedta som lov det vi mener hører hjemme i advokatetikken, sa Jon Wessel-Aas, Advokatforeningens leder.

Den nylig fremlagte proposisjonen med en ny advokatlov er et godt eksempel, mente han.

– Der ble det opprinnelig foreslått et kategorisk forbud mot at advokater kunne påta seg oppdrag i selskaper der de har styreverv. Der fikk vi inn en mulighet for unntak etter vurdering. At vi selv tar etikkdebattene, blir et bolverk mot at noen der ute bare tråkker inn.

- Helt umulig

Advokatene Frode Sulland og Trygve Staff debatterte punkt 3.3 i Forsvarergruppens retningslinjer som blant annet sier at «en advokat ikke må påta seg forsvareroppdrag hvis det kan oppstå interessemotstrid i samme sak».

Sulland var førstemann ut:

– Der det er flere tiltalte i et kompleks, vil det på et tidlig stadium være helt umulig å si at det ikke er utilrådelig å ha forsvarere fra samme kontor. Jeg synes det er underlig at kolleger synes at dette er greit. Advokaten blir ikke uavhengig i slike situasjoner, sa Sulland.

Sulland er tidligere leder av Forsvarergruppen, og partner i Advokatfirmaet Sulland.

– Det frie forsvarervalg kan komme i konflikt med prinsippet om advokatens uavhengighet. I 2008 nedsatte Advokatforeningen en arbeidsgruppe for å finne ut hvordan vi skulle forholde oss til dette, der både Trygve Staff og jeg var medlemmer. Det endte med dissens; noen mente at man måtte kunne ha fritt forsvarervalg basert på samtykke, uavhengig av hvordan andre måtte bedømme faren for motstrid, mens flertallet endte opp på det synspunktet som kommer frem i retningslinjene. Kretsene sluttet opp om flertallet etter en høringsrunde, sa Sulland.

Viste til rettspraksis

– I den senere tid har det vært flere saker hvor spørsmålet om motstrid er blitt vurdert av retten.

Det har også vært en utvikling i markedet, særlig i Oslo-området, knyttet til forsvareres vilje til å utforske og utfordre retningslinjene, fremholdt han.

– Altså en markedsstyrt tendens til å ta oppdrag også der motstriden er ganske åpenbar. Dette har vi heldigvis et par avgjørelser fra Borgarting på nå, som det kan være viktig at dere er kjent med; en fra september 2020 (LB-2020-134061), i en sak om en slåsskamp fire mot én, der et advokatkontor fant ut at det kunne representere alle fire. Dette kunne ikke tingretten, og deretter lagmannsretten, akseptere.

– Lagmannsretten fastslår at Forsvarergruppens retningslinjer må tillegges stor vekt. Domstolen bruker altså retningslinjene punkt 3.3 som rettsgrunnlag for å slå fast at det er en klar interessekonflikt i denne situasjonen, sa Sulland.

- Villighet til å krysse grenser

Tilsvarende skjedde i en sak om medvirkning til salg av narkotika fra april 2021, fortalte han.

– Også der strammet lagmannsretten til og uttalte at representasjon fra samme firma er et brudd på retningslinjene, og utilrådelig. Jeg hilser dette velkommen.

Det er mulig at dette oppleves som et Oslo-fenomen, understrekte Sulland.

– Her har vi en hard konkurranse og villighet blant enkelte til å krysse grensene. Mitt poeng er å formidle at Borgarting lagmannsrett holder veldig fast ved at det er de etiske retningslinjene som er avgjørende.

Staff: Fritt forsvarervalg essensielt

Advokat Trygve Staff mener at retten til fritt å velge forsvarer er en grunnpilar i prosessordningen, og at klientene kan ha god nytte av å ha forsvarere fra samme kontor.

Trygve Staff støtter ikke formuleringene i Forsvarergruppens retningslinjer. Her med Karin Johansson i Advokatforeningen.

Trygve Staff er daglig leder i Advokatfirmaet Staff, og satt tidligere i styret i Forsvarergruppen. Han er nestleder i Oslo krets.

– Sammen med John Christian Elden utgjorde jeg mindretallet, 3-2, i arbeidsgruppen fra 2008. For hva er det vi snakker om: Jo, retten til fritt å velge sin forsvarer. Den er konvensjonsfastsatt i EMK artikkel 6, og knesatt i den norske straffeprosessloven § 94 første punktum, og § 102 annet punktum. Vi har solide konvensjons- og lovtekster som slår fast at dette er en rett man har.

Også Høyesterett har sagt, i Rettstidende 2007 side 1833, at det frie forsvarervalg er en grunnpilar i vår prosessordning, viste han til.

– Da må man jo skjønne at innskrenkninger i denne grunnpilaren må være solid begrunnet. Jeg kan også tillegge at Torgersen-utvalget, som fremla forslag til ny straffeprosesslov, fremholdt viktigheten av fritt forsvarervalg som en vesentlig rettssikkerhetsgaranti.

- Det vil alltid kunne oppstå motstrid

– Det er slått fast av EMD at begrensninger kun aksepteres dersom de er nødvendige i rettferdighetens interesse. Jeg tillater meg å reise spørsmålet om retningslinjene for forsvarere egentlig holder den begrunnelsen? Om det er nødvendig, i rettferdighetenes interesse, å ha denne type preventiv nekt av forsvareroppnevnelse fordi det kan oppstå motstrid? Det vil alltid kunne oppstå motstrid, sa Staff.

– I Regler for god advokatskikk knesettes prinsippet om at man ikke kan ta saker der det enten «foreligger» motstridende interesser, eller er «en klar risiko» for dette. Problemet er at retningslinjene for forsvarere går så uendelig mye lenger, med formuleringen «kan oppstå». Begrunnelsen for å nekte en siktet den forsvarer han ønsker, den holder rett og slett ikke. Reglene er litt for vidtgående, og litt for preventive, sa Staff.

Å se bort fra klientens informerte samtykke, utgjør også et dilemma, mente han.

– Problemet er maktforholdet og den skjevheten som over tid har utviklet seg. Det er staten og hele kverna mot enkeltindividet, og det er massivt med ressurser for politi og etterforskning. Det er skapt en ubalanse, og man kunne hatt nytte av å samle forsvarerne; det ville ha vært i klientens interesse å demme opp for den maktubalansen som den andre siden har skapt. Jeg har store problemer med å se hvorfor det for forsvarere skal være så mye strengere regler enn det som gjelder i andre type praksiser. Jeg lurer på om man tror at forsvarere trenger ekstra strenge regler.

Punkt 3.3

«En advokat må ikke påta seg forsvareroppdrag hvis det kan oppstå interessemotstrid i samme sak, eller forskjellige saker med advokatens andre klienter eller i forhold til fornærmede. (…) Samtykke fra klient skal ikke tillegges vekt i vurderingen av om advokaten kan påta seg forsvareroppdraget. Reglene i dette punkt kommer til anvendelse uavhengig av domstolenes praksis i forsvareroppnevnelser etter straffeprosessloven. Advokaten skal vurdere mulige habilitetsproblemer, jfr. straffeprosessloven § 106.»

Fra Advokatforeningens retningslinjer for forsvarere

Powered by Labrador CMS