Trygve Staff er leder av Oslo krets. Han tok ordet på representantskapsmøtet i forrige uke. Representantskapet er Advokatforeningens øverste organ.
Trygve Staff er leder av Oslo krets. Han tok ordet på representantskapsmøtet i forrige uke. Representantskapet er Advokatforeningens øverste organ.

Tordner mot at retten får innsyn i politidokumenter: - Lovendringen har en skremmende slagside mot rettssikkerheten til den siktede

- Jeg bobler over av sinne og frustrasjon, sier advokat Trygve Staff.

Publisert Sist oppdatert

- Dere må bære over med meg, men dette er aldeles skrekkelig, sa Trygve Staff til representantskapet i Advokatforeningen i forrige uke under posten «Åpen talerstol».

Trygve Staff er forsvarsadvokat, og leder av Oslo krets.

- Retten skal nå få tilgang til alle politidokumenter under saksforberedelsene, i hovedforhandlingen og under domsskrivingen; alt som ligger der av mistanke-notater og politiavhør. Alt dette skal dommeren kunne innhente på forhånd.

§ 274 a

Retten kan gjøre seg kjent med sakens dokumenter når den finner behov for det av hensyn til saksforberedelsen eller den videre behandlingen av saken.

Fra «Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.)»

- Det er klart at dette vil farge den rett som skal avgjøre skyldspørsmålet senere. Det er skrekkelig skremmende. I tillegg kommer en rekke byråkratiske ordninger med skriftlige tilsvar, og man får en helt annen dokumentbasert tilnærming til det hele. I hvert fall ser denne forsvareren med stor gru på hvordan dette skal gå fremover. Hvordan skal retten kunne møte med et åpent sinn, spurte Staff.

Lovendring trer i kraft 1. juli

Han tordnet mot en lovendring som ble vedtatt i statsråd 8. april i år, og som trer i kraft den 1. juli. Lovendringen ble først foreslått av straffeprosesslovutvalget i forslaget til ny straffeprosesslov tilbake i 2016 (NOU 2016: 24) - til sterke protester fra Advokatforeningen.

Forslaget «bryter helt grunnleggende med muntlighetsprinsippet og innebærer en stor risiko for at dommerne påvirkes, bevisst eller ubevisst, av bevis som ikke skal føres», skrev Advokatforeningen i sin høringsuttalelse til forslaget.

Advokatforeningen uttrykte blant annet bekymring for hvordan dokumentene skal håndteres av meddommere. Dette er også Staff opptatt av.

- Hvordan skal dokumentene fordeles mellom rettens medlemmer? Hvis meddommere skal grafse i seg noen hundre sider med politidokumenter, så er dette veldig ugreit. Siktemålet er jo effektivisering, men mye mer tid kommer nå til å gå med til arbeid utenfor retten, sa Staff på representantskapsmøtet.

At det skal inngis skriftlige tilsvar og sluttinnlegg omtrent som i sivile saker, er en skrekkelig situasjon, mener Staff.

- Oppfordrer til forklaringsnekt

- Min oppfordring nå, og det eneste gangbare rådet, er å råde siktede til å nekte å forklare seg for politiet. Da får man ikke en politiforklaring fra siktede som dommeren kan gasse seg med, sa Staff.

Frode Sulland, leder i representantskapets arbeidsutvalg og ordstyrer, kommenterte innlegget til Staff slik:

- Det er veldig bra at du beholder den forferdelsen som du hadde da vi skrev høringsuttalelsen, sa Sulland.

- Dette sier noe om at høringsuttalelsene vi skriver er litt som skrift i sand, de blir ikke alltid lyttet til, sa han.

Mener innvendingene ble bagatellisert

Advokatforeningen brukte sterke ord i høringsuttalelsen, der det var flertallet i straffeprosesslovutvalget som foreslo akkurat denne lovendringen:

«Flertallet velger samtidig å bagatellisere innvendingene mot forslaget. Det fremholdes blant annet at det er «grunn til å tro at en viss forhåndskunnskap om saken, basert på kjennskap til dens opplysninger, vil styrke rettens forutsetninger for å oppfatte hvilke deler av bevisføringen som står sentralt, og gi grunnlag for god saksstyring», se side 389», skriver foreningen.

Og videre:

«Dette gir nærmest uttrykk for en naivistisk (og lite praktisk/erfaringsbasert) holdning til at saken slik den fremgår av politiets etterforskningsdokumenter skal kunne sees som et uttrykk for en sannhet det er fint at retten kjenner på forhånd.

Men det er selve den rettslige behandling som skal avklare om den oppfatning av virkeligheten som politiet har inntatt under etterforskningen kan bevises, og det vil også være denne oppfatning som primært underbygges i etterforskningsdokumentene.»

- Tunnellsyn

«Det forhåndsbildet som skapes gjennom etterforskningsdokumentene kan således både mangle helt vesentlige bevis og inneholde bevis som fremstilles gjennom det syn politiet har inntatt, og eventuelt har søkt å få bekreftet gjennom etterforskningen.

Dersom retten danner seg en forhåndsoppfatning basert på dette, vil det kunne være mye vanskeligere for den mistenkte å føre motbevis og eventuelt underbygge slik tvil som skal danne grunnlaget for en frifinnelse.

Etter Advokatforeningens syn er det både ut fra erfaring med etterforskning og rettslig behandling av straffesaker sterke grunner til å forebygge at standpunkter til viktige bevisspørsmål blir tatt for tidlig, og at en for tidlig oppfatning stenger for senere motforestillinger og kontradiksjon. I forbindelse med politietterforskning har det de senere år vært et sterkt fokus på tunnelsyn og bekreftelsesfeller», skrev Advokatforeningen i høringsuttalelsen.

Justis- og beredskapsdepartementet har aldri lagt frem forslaget til ny straffeprosesslov i sin helhet, men valgt ut enkelte deler, som for eksempel lovendringen om ankesiling, som trådte i kraft den 1. januar 2020, og blant annet dette lovforslaget.

Powered by Labrador CMS