– Det er alltid lurt å snakke om systemer, og ikke om penger, sier Aslak Bonde.
– Det er alltid lurt å snakke om systemer, og ikke om penger, sier Aslak Bonde.

– Rettshjelpssats ikke like viktig som dårlige tenner

Å få de politiske partiene til å prioritere en økning i advokaters salærsats er en svært vanskelig oppgave av flere årsaker, mener analytiker Aslak Bonde: - Saken er ikke viktig nok, velgere flest bryr seg ikke, og det er en enorm kvalitetsforskjell på advokater, sier han.

Publisert

Aslak Bonde, tidligere journalist i NRK og Aftenposten og nå politisk analytiker, deltok nylig i en debatt på representantskapsmøtet om rettshjelpssatsen og det politiske bildet.

– Rettshjelpssatsen er ikke en viktig nok sak for velgerne. Det er ikke der politikerne har sin oppmerksomhet. Når partiene skal prioritere sine krav som folk flest er opptatt av, da sliter dere helt åpenbart. For det dere er opptatt av, er det ikke så mange velgere som bryr seg om, selv om det angår en stor gruppe folk med juridisk tannpine, sa Bonde.

Han minnet om at partiet Rødt – «som er for den lille mann» - vil bruke kreftene på tannhelsereform, og at hverken Sp, Ap eller SV er spesielt opptatt av rettsstatlig tenkning: «Ingen i opposisjonen grep fatt i kritikken fra Koronakommisjonen om at forvaltningen ikke hadde fulgt forvaltningsmessige, rettsstatlige prinsipper», fremholdt han.

- Samtidig er dere i et departement som har et voldsomt trykk på politiet og et voksende trykk på kriminalomsorgen, sa Bonde til salen.

– De har for eksempel brukt milliarder på et nytt beredskapssenter. Når Sp og Ap har laget sine alternative budsjetter, så er det påfallende hvordan de sitter og regner på småting for å få summen til å gå opp. Det dere er opptatt av, blir for smått.

- Kan slå feil

Å bruke argumenter om at partene ikke er jevnbyrdige på grunn av lav rettshjelpssats, kan slå feil vei, advarte han.

– Dette fordi det i praksis i deres bransje ikke er noen jevnbyrdighet i det hele tatt. Poenget er at det betyr veldig mye hvilken advokat man kontakter. Det er en enorm ulikhet i kvaliteten på dere, og dere har ulike spesialiseringer. Jeg tror dette er et problem for dere. Ikke spør meg hva man skal gjøre med det, kanskje det bare må være slik.

En annen utfordring er at mange advokater tjener store penger, mente Bonde.

– Så det er en assosiasjon der til rike advokater. Jeg tror likevel ikke at det spiller så stor rolle, eller at politikere tenker at dersom de øker salærsatsen, så gir de penger til rikinger. Men jeg er ikke helt sikker.

Vil ha overtid

Advokatforeningen har arbeidet for å få opp salærsatsen i en årrekke. I rettshjelpsaksjonen i 2015 nektet advokater over hele landet å stille opp på fengslingsmøter i en uke. Aksjonen fikk massiv støtte i riksmediene.

Foreningen har også arrangert punktdemonstrasjon utenfor Stortinget for å få forhandlingsrett om rettshjelpssatsen.

For 2022 har foreningen krevd 1560 kroner pr. time, en reversering av reisesalær-kuttet, at innslagspunktet for medgått tid i stykkprisordningen endres til 25 prosent, og at det betales et tillegg på førti prosent i tilfeller der statlige organer planlegger avhør og rettsmøter etter normal arbeidstid. Timesatsen er nå 1085 kroner.

– Vis frem konsekvensene

Flere i salen foreslo å vise frem hva manglende rettshjelp fører til for den enkelte.

5 krav til den nye regjeringen

Advokatforeningen vil stille følgende fem krav til den nye regjeringen, ifølge politisk rådgiver Martin Kaasgaard Nielsen:

  • En rettstatsmelding fra Stortinget.
  • En ny modell for fastsettelse av rettshjelpssatsen og en reversering av reisefravær-kuttet.
  • At NOU’en om fri rettshjelp følges opp.
  • At advokatloven blir vedtatt.
  • At ankesilingsreglene, som ble innført i januar i 2020, reverseres.

– Et alternativ kan være å ha noen grupper som ser på utvalgte saksfelt, hvor det er mest kritisk, og plukker ut saker der de hjelper folk. Da viser dere at dere vil være voktere av rettsstaten av idealistiske grunner, sa Bonde.

– Jeg har vært tillitsvalgt i noen år, og synes vi sliter litt. Når det gjelder å jobbe for å bedre forståelsen for vilkårene våre, så må vi fortsette på den veien Advokatforeningen har startet. Vi må jobbe for å få forhandlingsrett, som legene, og få forståelse fra beslutningstagere. Men det som går hånd i hånd, er vårt omdømme. Det er som Bonde sier, og som alle vet; vi sliter med våre høye inntekter og egeninteresse, sa Lars Winsvold fra Østfold og Follo krets.

Vil lage rettsstatsallianse

– Alle i Norge tar helsehjelp for gitt, at vi har et minimumstilbud til alle borgere, uavhengig av økonomi. Hvorfor er det så vanskelig at det samme bør gjelde for rettshjelp? Det er noen i Norge i dag som rettsstaten overhodet ikke gjelder for i praksis, sa Jon Wessel-Aas.

Advokatforeningen jobber nå for å skape en bredest mulig rettsstatsallianse, fortalte han.

– Vi ønsker å stå sammen med flere grupper, som Dommerforeningen, Juristforbundet og politi- og påtalejurister. Vi skal fremsnakke andre aktører i rettskjeden, og ikke bare snakke om salærsatser. I dag representeres borgere av advokater som bare får dekket noen få timers arbeid. Systemet er ikke bærekraftig. Vi ønsker å løfte dette opp i publikums bevissthet.

Nederst i en skuff

I 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen om å evaluere endringene av reisegodtgjørelsen i salærforskriften i løpet av tre og et halvt år, og komme tilbake til Stortinget.

– Evalueringen kom for et år siden, og ligger i en skuff i Justisdepartementet. Konklusjonen var at halveringen hadde vesentlige utilsiktede negative effekter. Vi jobber for å få den opp av skuffen igjen, sa Martin Kaasgaard Nielsen, politisk rådgiver i Advokatforeningen.

Powered by Labrador CMS