Egentlig skulle Per Sandberg ha gått av i høst. Han har alltid ment at politikere ikke skal sitte i mer enn tre perioder. Nå går han på sin fjerde periode, og leder i justiskomiteen på overtid.
Per Sandberg har vært komitéleder i opposisjon før. Han mener han likevel fikk gjennomslag for FrPs politikk der i løpet av fire år. Nå satser han på at FrP får eierskap i justispolitikken – til tross for at feltet har en AP-statsråd som sitter i flertallsregjering.
Han innrømmer at det er en utfordring å lede en såpass fersk komité. Bare Chaudrey og Oktay Dahl har sittet i komiteen tidligere. En enda større utfordring tror han det vil bli å lede en komité med såpass mange erfarne politikere som Jan Bøhler og Sigvald Oppebøen Hansen. Men, også det har han vært gjennom før, som leder av transportkomiteen. Han liker å skape bruduljer, og går ikke av veien for en verbal kamp. Knyttnevekampene har han forhåpentlig vokst fra, men verbalt er det få som slår han. Selv Storberget har problemer med å komme til orde når Sandberg har engasjert seg opp i en sak. Jo mer engasjert han blir, jo lengre frempå stolen kommer han, og jo hissigere blir budskapet.
Det er en drøm for journalister som normalt vasser i intervjuobjekter som knapt tør uttale en eneste tydelig setning.
Sandberg smører på, og han ringer sjelden media i ettertid og korrigerer. At han skal ha sagt at alle innvandrere skal elektronisk ID-merkes mener han bare er tull. Han mener han sa at alle kriminelle asylsøkere skal ID-merkes, og så ble fjæra til fem høns, uten at han fikk oppklart misforståelsen. Mens andre leser sitatsjekk med lupe og rød penn gidder Sandberg knapt å lese sakene verken før eller etter de trykkes. Det vil si, han har en svarteliste på et par håndfuller journalister som han sjekker nøye opp, klok av skade. Hva folk ellers mener om ham i media og nettdebatter gir han stort sett en god dag i.
Kaktusen til Se og Hør står og råtner på kontoret hans, enda samme publikasjon i løpet av intervjuet er på tråden for å få et intervju med ham. ”Sandberg på sengekanten” foreslår en spøkefull rådgiver som stikker hodet inn kontordøra. Da må i så fall Se og Hør ta seg en tur til Senja, der kjæresten og hans 3 år gamle sønn holder til. Om de da ikke blir med ham til Thailand, dit han skal de neste tre ukene.
Endelig ferie
– Jeg har aldri hatt en så lang sammenhengende ferie før. Vi skal til en liten øy, og jeg håper det ikke er nettdekning eller telefondekning der, slik at jeg slipper å sitte foran datamaskinen hele tiden. Det er klart at man har mye dårlig samvittighet når man jobber så mye i Oslo, har familien på Senja og en gammel far på sykehjem i Levanger. Da må man lærer seg å bruke kvalitetstiden, sier Sandberg.
Komitélederen er en hyggelig og imøtekommende mann. Ikke overraskende, etter som de fleste FrPerne på Stortinget er folkelig og trivelige. Meningene er heller ikke så bastante når man begynner å snakke om konkrete saker. Også Sandberg er opptatt av at kriminelle skal få ettervern, bolig og en mulighet til å klare seg i samfunnet etter endt soning. De skal bare sone først. Han er uenig med Storberget om at kriminelle kan få behandling istedenfor soning. De skal først sone, understreker han.
Handlekraftig politiker
Velgerne oppdaget fra første stund at Sandberg både er empatisk og handlekraftig. Da han i 1997 satt i en fraksjonskomité som tok opp barnefordelingssaker, eksploderte det fullstendig. Fortvilte foreldre ringte i ett sett. Omtrent det samme presset føler Sandberg nå. Da han ble presentert som justiskomiteens leder på TV2-nyhetene klokken 21 fikk han 47 henvendelser om enkeltsaker før klokken 24.
Mesteparten var om overgrepssaker. Han har allerede engasjert seg i fem enkeltsaker. Nordsjødykkerne, Bhattisaken, Simon-saken, en overgrepssak om to vestfoldsgutter på 4 og 6 år og Brasil-saken. Hvordan orker han å gå inn i alle disse enkeltsakene samtidig som han skal lede den mest arbeidskrevende komiteen i Stortinget?
– Jeg har hele tiden sagt at jeg skal lese alle henvendelsene jeg får, men i utgangspunktet går jeg i liten grad inn i enkeltsaker. Samtidig må man gå inn i noen saker, fordi de er eksempler på huller i et system som må endres. I Brasil-saken har politiet sendt over feilaktige dokumenter og gitt store problemer for nordmenn i utlandet.
I overgrepssaken er det bevist at guttene er blitt utsatt for overgrep, men riksadvokaten har henlagt saken. Hvor blir det av Storbergets løfter om at vold mot kvinner og barn skal prioriteres? I Simon-saken presser lokalsamfunnet på for at UDI og UNE skal behandle en sak som allerede er blitt behandlet i det førsteeuropeiske landet Simon og faren flyktet til. Vi må forholde oss til EU-traktaten om at slike saker skal behandles i førstelandet, og ikke gå ut og kritisere andre land for å behandle asylsøkerne inhumant. I så fall må regjeringen påvise at de blir behandlet inhumant i Italia. Avviste asylsøkere bør ikke ha mulighet til å sitte i kirkeasyl i årevis. Her kaster man blår i øynene på en liten gutt, integrerer ham og lar ham gå på skole her når alle vet at han skal vises ut av landet, sier Sandberg og lener seg helt frem på stolen.
Mye arbeid fremover
– Har du ikke nok med å bli varm i justiskomiteen?
– Jeg ser at sakene her krever veldig mye arbeid. I transportkomiteen handlet det mye om å si ja eller nei til en vei, her skal vi ta stilling til store lovproposisjoner. Vi har nok ikke funnet arbeidsformen i komiteen enda, og den største utfordringen tror jeg blir å få frem de nye tankene. Det er også en utfordring å finne balansen i forhold til departement, direktorat og riksadvokat. Hvor er hattene og hva kan jeg egentlig si?
Det er viktig å ikke la Storberget leve i ro. Jeg har sagt at han skal få noen måneders arbeidsro i forhold til meg som komitéleder, men etter det lover jeg å stresse ham, sier Sandberg og får en sms fra Redaksjon 21. De vil ha ham i studio for å diskutere organisert kriminalitet med justisministeren samme dag. Noen timer senere får vi se en komitéleder som ikke akkurat gir Storberget arbeidsro. Ministeren kommer knapt til orde når Sandberg hamrer løs.
– Jo visst har Storberget fått til mye, men justispolitikken var en salderingspost frem til Storberget kom inn, og da er det ikke rart at han har fått til en del. Det som er gjort er ikke nok. Vanlige folk må få mer rettshjelp, særlig når man kommer i konflikter med det offentlige. Det er nå en David mot Goliat-situasjon, og folk møter veggen. Vi må gi klare rettigheter, og innføre sanksjonsmuligheter der det offentlige begår overgrep mot den vanlige mannen i gata. I dag er det alt for lett å frasi seg ansvar.
Politiet har fått penger som dekker et etterslep, men ringen er ikke sluttet. Dersom det blir flere operative politikvinner og menn, stopper sakene i domstolene, som jo får mindre å rutte med. Man flytter bare køen. Også advokatene må få mer penger slik at det ikke oppstår flaskehalser der, sier Sandberg.
Konfliktrådet
Det første han gjorde da han kom inn i justisfeltet, var å besøke et konfliktråd og se hvordan det fungerer i praksis. Det overbeviste ham om at barn, unge og førstegangskriminelle bør få tilbud om konfliktråd istedenfor fengsel. Særlig var det offerets rettsstilling som fikk ham til å omfavne konfliktrådene. FrPs hovedprioritet er ikke nødvendigvis lengre straffer, men å ha offeret i fokus, bedyrer han. Også fotlenkesoning er han for, i alle fall for promilledommer og trafikkforsømmelser. Sandberg, som selv har fått en kraftig trafikkbot etter å ha kjørt for fort, er motstander av kollektiv avstraffelse for denne typen ”vanlige” forsømmelser.
Mot datalagringsdirektivet
Regjeringen vil også få kraftig motstand fra FrP når det gjelder datalagringsdirektivet. Sandberg var med på å stifte aksjonsgruppen ” Stopp Datalagringsdirektivet”, og har sterke meninger mot slik overvåking. Reiss-Andersens årstale i november ga ham ytterligere krutt mot direktivet. Sandberg var imponert over årstalen, og gleder seg til å møte Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg etter nyttår. Skal man gå høyt ut, må man samle argumenter der man kan. Er han ikke redd for å gå for høyt ut? Hva sier resten av komiteen når Sandberg som leder argumenterer høylydt mot kirkeasyl, eller for å ta asylsaker fra UDI/UNE tilbake til regjeringen?
– Nå er vel Akhtar Chaudhry og Jan Bøhler neppe blant dem som bør gå for hardt ut og kritisere noen som ytrer seg i media. Nei, det bekymrer meg ikke. Det viktigste for meg er å holde debatten gående. Samtidig ser jeg at jeg vil få større utfordringer enn de andre som har ledet justiskomiteen. Metoden min vil være å skjære gjennom og å være klar og tydelig. Når det gjelder vold mot barn og kvinner er jeg villig til å gå veldig langt, som å kastrere overgripere eller lage et registrer over dem, sier Sandberg og hever stemmen en tone.
Senja og hobbysnekring
– Hva engasjerer du deg i på hjemmebane? Hva gjør du for å samle krefter?
– Er det en plass jeg klarer å få rehabilitert med selv i løpet av kort tid, så er det på Senja. Dessuten er jeg glad i å være hobbysnekker. Vi har et gammelt hus på Senja fra 1927, og der er det mye å gjøre. Dessuten elsker jeg hagearbeid, og har lagt mange timer ned i hagen på Senja. Nylig gikk vi til innkjøp av en skjærgårdsjeep. Man klarer seg ikke uten båt på Senja, så det er noe jeg som landkrabbe bare må lære meg. Båten er designet slik at det er trygt også for sønnen min å være med, sier Sandberg som også har barn fra et tidligere ekteskap.
– Er du ellers kulturelt interessert?
– På Senja, der er det virkelig kultur! Vi var nylig på Rocktober, og det er helt utrolig at et så lite samfunn kan få til noe så stort. Det syder av kultur på øya, både når det gjelder musikk, dans og idrett, sier Sandberg som passer på at det ikke blir mer enn 14 dager mellom hver gang han er hjemme på Norges nest største øy. Nordlendinger føler trønderen seg veldig hjemme blant.
– Sønnen min på 28 og datteren min på 24 er danske, og lynnet til dansker og nordlendinger er veldig likt, smiler Sandberg.
– Så du får ikke med deg kjæresten sørover?
– Du kan jo prøve å flytte på en nordlending. Hehe. Nei, vi prøvde faktisk å få henne nærmere Oslo ved å rokkere litt om i partiet. Hun er heltidspolitiker for FrP i Troms. Men det gikk ikke denne gangen, sier Sandberg som håper ting er annerledes om få år. Faktisk satser han på å komme i posisjon i løpet av to år. Tar det lengre tid, så tåler han det også.
– Man må se positivt på ting. Oppslutningen til FrP har doblet seg blant journalister på 27 år. Nå er oppslutningen på 2 %, tidligere var den på 1 %, så alt går fremover ler Sandberg.
Sitater:
Også advokatene må få mer penger slik at det ikke oppstår flaskehalser der.
Sandberg var imponert over årstalen, og gleder seg til å møte Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg etter nyttår.
Oppslutningen til FrP har doblet seg blant journalister på 27 år. Nå er oppslutningen på 2 %, tidligere var den på 1 %, så alt går fremover
